Helt pyton og fett

Pytonslanger fra Burma har en egenskap som de fleste idrettsutøvere vil misunne dem. Når de en sjelden gang spiser, øker hjertestørrelsen med 40 % på 48-72 timer. Hos oss mennesker derimot øker hjertets størrelse med 10-20 % hvis vi trener utholdenhet systematisk over lang tid. En lignende vekst skjer også hos mennesker med hjertesvikt, men her blir resultatet redusert hjertekapasitet. Slangehjertene er derimot sunne og friske til tross for den raske veksten. Hva som gir sunn kontra sykelig vekst av hjertet, kan derfor gi nye ideer til hvordan man kan behandle eller forhindre hjertesvikt.

Nå har amerikanske studert pytonhjerter nærmere etter et festmåltid. Vevsprøver viste at det ikke er hjertecellene som deler seg og blir flere når hjertet vokser, men at hjertecellene lager nye muskelfibre og blir større. Samtidig øker produksjonen av proteiner som tar opp og forbrenner fett. Hjertecellene blir altså både sterkere og får evnen til å produsere mer energi, noe pytonslangen trenger for å klare å ta til seg næring etter å ha fastet i måneder eller år.

For å undersøke om det var noe i slangeblodet som fikk slangehjertet til å vokse, ble slangeserum renset fra blodet og gitt til rottehjerteceller dyrket i flasker. Cellene reagerte umiddelbart ved å bli større. For å undersøke om det kunne være et protein som var involvert, ble serumet behandlet på en måte som ødelegger proteiner før det ble gitt til hjertecellene. Det hadde ingen effekt. Cellene vokste som før. Når derimot cellene ble gitt et stoff som hindrer dem i å ta opp fett, ble det ingen vekst. Nærmere analyse viste at slangeblodet fikk en kraftig økning av fettsyrene myristinsyre (14:0), palmitinsyre (16:0) og palmitolinsyre (16:1) etter et måltid. Når fastende slanger ble gitt disse fettsyrene, vokste hjertene deres selv om de ikke hadde spist. Det er altså fettsyrer som gir en dramatisk, men sunn vekst av hjertet til pytonslanger, og resultatene på rottehjerteceller kan tyde på at de kan ha samme effekt i pattedyr.

Som tidligere fettsyreforsker fryder jeg meg over resultatene. Nok en gang er det tydelig at ikke alt fett er ett fett. Samtidig vil nok resultatene provosere dem som hardnakket har hevdet at alt melkefett er usunt. Disse fettsyrene finnes nemlig til vanlig i fete meieriprodukter, og denne studien kan tyde på at de kan ha en gunstig effekt på hjertet. Andre forskere har dessuten funnet ut at palmitinsyre kan øke cellers følsomhet for insulin, noe som kan være gunstig for å motvirke diabetes type 2. Samtidig er det hevet over enhver tvil at også flerumettede plante- og fiskefettsyrer er viktige for kroppen. Dermed har nok Hippokrates nok en gang fått rett; vi bør ikke gå til ekstreme ytterligheter når det gjelder hvilke typer fett vi spiser, alt med måte og den gyllne middelvei gjelder nok også her.

Kilde: Science, vol 334, s 528-531, 2011