Giftig sukker

For første gang i historien melder FN at det er flere mennesker i verden som dør av kroniske sykdommer som hjertekarsykdommer, kreft og diabetes enn infeksjonssykdommer. Endringen har skjedd i alle land som har tilpasset seg en vestlig diett med billig prosessert mat. Fordi et slikt kosthold øker risikoen for overvekt, er det lett å gi fedme skylden for økningen i kroniske sykdommer. Men så enkelt er det ikke. Mange overvektige har helt normal forbrenning og forventet levealder. Derimot ser man at også normalvektige får problemer med diabetes, høyt blodtrykk og hjertekarsykdommer.

FN mener problemene har tre årsaker; tobakk, alkohol og diett. Tilgangen til de to første faktorene er regulert i de fleste land, men når det gjelder diett, er det fritt frem, og slik må det kanskje være. Vi kan leve godt uten nikotin og alkohol, men mat må vi ha. Allikevel er det grunn til å diskutere om politiske virkemidler burde tas i bruk for å påvirke folks kosthold. Hvilke næringsstoffer bør myndighetene i så fall fokusere på? Danmark har innført ekstra skatt på mat som har et høyt innhold av mettet fett, men er det den største syndebukken? I en fersk artikkel i Nature argumenterer amerikanske forskere derimot for at raffinert sukker bør få mer oppmerksomhet.

Kroppen vår er nemlig ikke tilpasset et høyt inntak av sukker. I tidligere tider fikk folk kun i seg skikkelig søte saker når de spiste honning eller søte frukter. Da sukkeret kom til Europa fra Østen på 800-tallet, var det uhyre sjeldent og kostbart. Først de siste 200 årene har vi klart å lage sukker i store mengder ved å rense det ut fra sukkerrør eller sukkerroer på fabrikker. Derfor er sukker billig slik at alle kan kjøpe det. På verdensbasis spiser vi tre ganger mer sukker i dag enn for 50 år siden.

Tilgangen til alkohol og nikotin er regulert i mange land fordi stoffet er giftig, vanedannende og skadelig for samfunnet. Sukker møter faktisk de samme kriteriene. Når vi spiser sukker, utløses reaksjoner i hjernen som ligner dem som blir utløst av morfin. Det blir utløst følelser av velvære og følelser som kan lindre smerte. Derfor kan man bli avhengig av å spise søtt, og kjenne behov for å trøstespise sukker når man kjenner seg nedstemt eller stresset.

Mye tyder også på at sukker, i likhet med alkohol og nikotin, er giftig i store mengder. En rekke forskningsresultater viser nemlig at det er en sammenheng mellom inntak av fruktose, som finnes i raffinert sukker, og en rekke kroniske sykdommer. Et høyt inntak av fruktose øker risikoen for å få høyt blodtrykk, nedsatt følsomhet for insulin og mye triglyserider i blodet. Videre mistenker man at fruktose fremskynder aldringsprosessen ved at sukkermolekylet ødelegger proteiner og fett ved å uspesifikt binde seg til slike molekyler. Kanskje er det også en sammenheng mellom inntak av sukker og risiko for kreft og demenssykdommer. Sukker påvirker dessuten hormoner som regulerer sult og metthet slik at det er lettere å overspise.

Hva kan så få folk til å spise mindre sukker? Erfaringer fra kampanjer for å redusere folks alkohol- og nikotininntak tyder på at holdningskampanjer og undervisning på skolen har liten effekt. Å øke priser og redusere tilgjengelighet er derimot langt mer effektivt. Men her støter vi på en utfordring som Kennet Rogoff, professor i samfunnsøkonomi og offentlig politikk ved Harvard, nylig skrev om i Dagens Næringsliv. En stor industri er etablert rundt sukkerinntaket. I tillegg får helsevesenet betalt for å behandle skadene sukkeret påfører oss. Det hele kan betraktes som en ”hjerteinfarktskapitalisme” som er bra for aksjemarkedet og arbeidsplasser og derfor vanskelig for politikere å gå løs på. Vi er nødt til å utvikle nye og mye bedre institusjoner som kan ivareta samfunnets langsiktige interesser, mener Rogoff. Det er ikke gjort over natten. I mellomtiden må vi forsøke å ta fornuften til hjelp.

Kilder:

1. Nature, vol 482, s 27-29, 2012

2. Dagens Næringsliv, 13. februar, s 2, 2012