Dyr gjør oss snillere

Skolen ligger i Usme, en forstad til Bogotá, som er hovedstaden i Columbia. Her har folk dårlig råd, og området er preget av mye vold og kriminalitet. Mange av elevene ved skolen, sliter med antisosial adferd og er aggressive mot medelever og lærere. En stor andel er også voldelige mot dyr. Kunne naturfagtimene gjøre noe med disse problemene?

Det ville Carolina Castano undersøke. I løpet av 7 måneder, fikk en klasse med 38 elever i alderen 10-11 år, en helt spesiell naturfagsundervisning. I hvert time var dyr i fokus. Elevene lærte om dyrene gjennom tekster, filmer og feltbesøk. De møtte også biologer og mennesker som jobbet med å redde dyr fra dårlige forhold. Samtidig ble elevene oppfordret til å utforske hvilke ideer og erfaringer de hadde om de ulike dyrene ved å diskutere i små grupper. De måtte også diskutere  etiske sider rundt sine holdninger til dyr. Lærernes rolle var å sette studentenes ideer i sentrum, høre på diskusjonene og stille spørsmål som hjalp elevene til å dele tankene sine med hverandre.

Da elevene ble intervjuet før studien startet, var det 12 elever som hadde et høyt aggresjonsnivå og som fortalte at de hadde vært med på mishandling av dyr. De mente også at dyr bare hadde basale behov som som å få mat, vann og et sted å være, men disse holdningen endre seg. En elev sa:

 «Jeg lærte at dyr har ikke bare basale behov, men at mange av dem trenger selskap, og de kan ikke leve hvor som helst. De kan bare leve på noen helt bestemte steder. Derfor må vi tar vare på miljøet disse dyrene trenger.»

En annen sa:

«Jeg lærte at dyr trenger et sted å være, og de må ha mat og vann, men ekstra viktig er det at dyr må har frihet...jeg trenger å lære mer om hvordan jeg skal behandle hunder, for kanskje jeg ikke er så god til det og egentlig ikke burde ha en hund.»

Barna beveget seg også vekk fra å betrakte dyr som noe helt annet enn mennesker. I stedet så flertallet mange likheter med oss og dyr:

«Vi må ta vare på dyr som vi tar vare på oss selv. Dyr bør ha et liv som oss. De skal være fri og leve uten smerte fordi de har følelser slik som oss. Dyr føler smerte slik vi gjør, og jeg pleide å skade dyr i nabolaget mitt, men nå skader jeg ikke hunder og katter lenger.»

Mange fortalte også at de hadde endret adferd mot dyr:

«Jeg har laget en veggplakat om hvorfor vi ikke skulle skade dyr, for filmene vi så viste meg at de føler slik som oss. Nå slår jeg ikke katten min lenger slik jeg gjorde før.»

Da en annen ble spurt om han hadde endret holdninger til dyr, var svaret som følger:

«Ja, veldig mye. For før pleide jeg å slå hunden min ganske ofte, men nå forsøker jeg å kontrollere meg når jeg blir sint. Jeg begynte å tenke annerledes da vi så på filmer av elefanter og bjørner. Det var akkurat som jeg kunne føle hvordan de led ved å se øynene deres.»

Undervisningen hadde dessuten en overraskende bivirkning. Elevene fikk ikke bare større respekt for dyr, men også for hverandre. Alle mente at det var mindre aggresjon i naturfagtimene enn før, og 97% av elevene opplevde at undervisningen hadde ført til at de hadde fått et bedre forhold til hverandre. En sa det slik:

«Jeg har det bedre med klassekameratene mine enn før fordi jeg har fått mer respekt for dem og deres meninger. Vi har lært å høre på hverandre, og undervisningen har hjulpet meg til å innse at klassekameratene mine fortjener respekt akkurat som dyr skal respekteres.»