Er norske mattebøker gode nok?

I disse dager har mange 1. klassinger hatt sine første mattetimer.  Etter å ha studert JUMPMath-bøker det siste året, ble jeg nysgjerrig på hvordan norske mattebøker møter 1. klassingene. Jeg tok meg en tur i bokhandelen og kom hjem med alle elevbøkene for 1. trinn fra fire verk. Her følger en enkel sammenligning:

 

 

Ved første øyekast er layouten den mest slående forskjellen. Norske mattebøker på 1. trinn er fulle av illustrasjoner av magiske troll, fargerike ballonger, dyrefigurer og lignende. JUMP-bøkene er derimot i svart hvitt med en enkel design som umiddelbart kan virke kjedelig sammenlignet med de norske bøkene. Men er det nå egentlig så enkelt?  Hjernen har et begrenset arbeidsminne. Et mylder av farger og illustrasjoner kan vel så gjerne distrahere som inspirere, spesielt når det gjelder barn som har mindre arbeidsminne enn oss voksne. 

Alle verkene inneholder 2 grunnbøker for henholdsvis høst- og vårsemesteret. Jeg bestemmer meg for å telle sider og hva sidene er brukt til ettersom sidene er ganske like i størrelse. Noen timer senere er forskjellen åpenbar. Hvert halvår går JUMP-bøkene gjennom syv temaer. Det er tallfølelse, mønstre, algebra, målinger, geometri, sannsynlighet og datahåndtering. Rundt 50% av sidene på 1. trinn er satt av til å utvikle elevens tallfølelse, og sidetallet er på nivå eller høyere enn det som finnes i norske bøker (Tabell 1). Når det gjelder de andre områdene JUMP har inkludert, er flere av dem helt fraværende i norske verk, mens JUMP har satt av solid plass til alle. Totalt inneholder derfor JUMP-bøkene fra 28-65% flere sider enn norske verk i matte for 1. trinn. De går også lenger i tallforståelsen ved å jobbe med tall helt opp til 100 mens norske bøker strekker seg til tallet 20 på dette trinnet. Det er altså all grunn til å tro at elever som bruker JUMP, får flere anledninger til å trene inn grunnleggende matematikkforståelse enn norske elever. De norske verkene har riktignok ekstrabøker som flinke elever kan bryne seg på. Men grunnbøkene som jeg har kjøpt, er ment å være tilfredsstillende for en 1. klassings introduksjon til matematikk, og innkjøp av ekstrabøker utgjør jo en stor kostnad. Så kan man jo undre på om kanadiske barn har flere mattetimer enn norske, men det har de ikke. Både her og i kanada tilbys 5 timer matte a 45 minutter per uke på 1. trinn.

	Antall sider i de respektive verk på 1. trinn
Temaer	JUMPMath	Grunntall	Abakus	Multi	Tusen millioner
Tallfølelse og -forståelse	196	262	154	108	174
Mønstre og algebra	33	8	19	23	0
Målinger	87	6		10	8
Geometri	47	12			3
Sannsynlighet og datahåndtering	36	0			6
Sum	399	288	173	141	191
% av JUMPMath		72%	43%	35%	48%

 

Hva kan så være årsaken til at JUMP inneholder flere sider enn norske verk? Grunnleggeren av JUMPMath, John Mighton, er opptatt av å legge opp undervisningen etter hva man vet om hjernens behov. Det er tross at i hjernen læring foregår, og her er ikke bare arbeidsminnet sentralt. For å lagre kunnskap i langtidsminnet, trenger hjernen gjentagelser og trening, og nye ferdigheter bygger på de som allerede er innlært. Derfor repeteres emner systematisk mange ganger, og elevene får rikelig med muligheter til å øve.

Denne analysen er ikke på noen måte fullstendig, men underbygger allikevel det innstrykket jeg sitter igjen med som mor etter å ha fulgt mine to håpefulle og mange av deres venner gjennom grunnskolen. Det er stor risiko for at matteundervisningen er utilstrekkelig i norsk skole. Hadde jeg selv hatt en 1. klassing i år, ville jeg vært i forkant fra første dag og kjørt på med JUMPMath hjemme. Det er nemlig fullt mulig, for på Amazon får man kjøpt rimelige JUMPMath-bøker  til hjemmeundervisning. Eller kanskje jeg ville forsøkt Singapore Math? Denne metoden har fått æren for at elever fra Singapore skårer best på internasjonale mattetester. Vel, disse bøkene er på vei i posten, og jeg kommer tilbake til dem samt studier av norske mattebøker for høyere trinn.