Om nytten av voldelige dataspill og annen hjerneforskning

Legg til bildetekst

Full av jetlag sitter jeg strandet på Gatwick etter en intens og spennende konferanse i Texas om "Mind, Brain and Education". Her var ikke bare verdensledende forskere representert, men også engasjerte lærere. Selv hadde jeg stor glede av å bli kjent med 4 spesiallærere fra New York. Mens jeg venter på at Norwegians flight til Torp skal komme opp på tavla, benytter jeg sjansen til å oppsummere alle inntrykkene som har gjort meg utrolig inspirert. Kanskje du blir det også? Etter hvert håper jeg å skrive mer detaljert om de ulike temane, men ikke i dag...

Dataspill og elektroniske medier

• Å spille voldelige og actionfylte dataspill er den reneste hjernegymnastikken. Øynene blir bedre til å skille kontraster, hjernen skifter raskere mellom ulike oppgaver, det visuelle kortidsminnet styrkes og evnen til å fokusere øker. Ungdom som spiller slike spill, har økt evne til å lære.  
• Multi-tasking i elektroniske medier gir nedsatt konsentrasjonsevne. Det kan forklare at ungdom som har mye skjermtid allikevel gjør det dårlig på skolen.  
• Å la små barn få ubegrenset tilgang til nettbrett, er et stort eksperiment vi ikke aner konsekvensene av. 

Matte

•  Det er lett å overse hvor mye følelser betyr for prestasjoner, og da spesielt i matte.
• Hjerneskann viser at det er mange gode elever som lider under matteangst. De får angsten før de får matteoppgaver. Angsten kan altså hindre lovende mattetalenter. 
• Noen elever har allerede matteangst når de begynner i 1. klasse.
• Matteangst smitter fra lærere med matteangst til elevene, og det er mange lærere med matteangst i grunnskolen. Den samme effekten har foreldre med matteangst. 
• Matteangst aktiveres av områder i hjernen som også skaper smerte. Det er vondt å være redd for matte. 
• Matteangst kan reduseres ved å skrive eller snakke om den før man begynner å regne. Da får man ut en del av stresset. 

Barnehagebarn

• Å gjøre ingenting er allikevel ganske mye. Vi skifter over til en indre dialog med oss selv, og blir kjent med følelsene våre. I et slikt indre modus, hvor vi reflekterer, legges grunnlaget for abstrakt tenkning. 
• Når vi tenker på å utdanne hjernen, tenker vi gjerne på informasjonen barn trenger. Men barn trenger også å utvikle tenkeferdigheter som å engasjere seg i ting på egen hånd, å styre seg selv. 
• Vi kan gi barn inspirerende miljøer, men de bør også få anledning til å utforske på egenhånd, og ikke bli styrt hele tiden. 
• Fri lek er viktig for at barn skal utvikle evnen til å velge og styre seg selv, å sette egne mål. 
• Vi kan trene selvregulering hos små barn, men bør vi det? Kan det gå utover andre viktige elementer i deres kognitive utvikling?  De får ”top-down-control”, men redusert evne til intuitiv ”bottom-up” forståelse? 
• Barn som har lite frilek og mye strukturert lek, blir svakere i avanserte tenkeferdigheter enn barn som har større frihet. Det omvendte er tilfelle for små barn som multi-tasker i elektroniske medier. 
• Spesielt barn som leker mye med andre barn, leker i miljøer hvor det er mange stimuli og får oppleve mye sosialt, utvikler gode avanserte tenkeferdigheter.
• Det er en klar sammenheng mellom hvordan små barn forstår tall og senere matematiske ferdigheter. Det betyr at barn i risikosonen kan identifiseres tidlig å få hjelp før problemet blir for stort.

Politikk

• Det er neste umulig å utvikle utdanningspolitikk som ikke er forskningsbasert. Det finnes ikke et eneste mislykket utdanningstiltak som ikke har vært basert på forskning. Det som virker i forskernes hender, virker ikke nødvendigvis i klasserommet. Klasserom og skoler er enormt kompliserte. 
• God undervisning er en kunst, vitenskap er ikke kunst. 
• Før nye strategier tas i bruk i stor skala i skolen, bør de testes like grundig som nye medisiner. Og hvis noe virker, må vi allikevel tenkte på bivirkninger. Vil det nye ha negativ påvirkning på andre ting som virker bra?
• Hvem skal kommunisere nye skoleforskning til skolen? Forskere ender som oftest opp med å snakke med seg selv (Too cool for school). 
• Lærerstudenter bør få mer kunnskap om hvordan de skal tolke ny forskning.

Lesing

• Vi bruker store deler av hjernen når vi leser, for vi simulerer det vi leser. Leser vi om følelser, så lyser områder som styrer følelser opp, i hvert fall hvis ordene engasjerer. 
• Skal barn bli glad i å lese, må de få tekster som engasjerer. 
• 70% av leseferdighetene er arvelige, men det er rom for forbedring gjennom trening. 

Motivasjon og interesse

•  Er vi i godt humør, klarer vi mer når vi blir slitne. 
• Det kan også være smart å koble av med å gjøre noe interessant mellom slitsomme oppgaver, som å f. eks. kikke litt på Facebook.
• Gjør vi noe som er interessant, overfører vi interessen til ting som ikke er like spennende. Interesse kan altså flytte motivasjon. 
• Du lærer ikke mer av å ha høy IQ, men av å være interessert. 
• Indre og ytre motivasjon aktiverer ulike hjerneområder. 
• Utvendige belønninger dreper den indre motivasjonen. 
• Evige positive tilbakemeldinger, bevarer ikke interessen. Vi må ha utfordringer og motgang også. 

Kinesisk språk og musikk

•  Ulike skriftsystemer bruker hjernen på forskjellige måter. 
• For å lese og skrive kinesisk, tar hjernen i bruk områder som vanligvis gjenkjenner ansikter. Derfor får skrivekyndige kinesere redusert evne til å gjenkjenne folk. 
• Kinesisk er et meget musikalsk språk. Kan det forklare at hele 7,8 % av alle kinesere har absolutt gehør mens bare 0,1 % av europeere har det?