Tips til gråværsdager i ferien

Søyler (sylindere) og buegang i Gaudis park,
 laget for å kunne ferdes uten å ødelegge terrenget.

Jeg er omsider tilbake i Barcelona, byen hvor Antoni Gaudi virket mesteparten av sitt liv. Det er nok en gang fascinerende å beundre de organiske byggverkene han skapte. Helt fra han var ganske liten studerte han naturen og utviklet en sjelden observasjonsevne. Sist  jeg var her, besøkte jeg byens helt nye vitensenter; Cosmocaixa. Der så jeg en utstilling som ga varig inntrykk, og ga meg inspirasjon til å utvikle min egen og andres observasjonsevne. Den trakk frem grunnleggende former i naturen og avslørte hvilke spesielle egenskaper disse formene har. Formene blir ikke bare brukt i naturen, men også av oss mennesker i kunst, arkitektur og konstruksjon av redskaper. Når jeg nå er her for 2. gang, er jeg temmelig sikker på at de som lagde utstillingen var inspirert av Gaudis arkitektur. For i dag besøkte vi Park Güell, som er et av Gaudis største mesterverk og plassert på verdensarvlisten til UNESCO. Her fant jeg igjen mange av naturformene fra utstillingen som sirkler og kuler, spiraler, buer, søyler, helikser og heksagoner. Parken var for øvrig som et eventyr og kan anbefales til alle som besøker Barcelona.

I fjor utviklet vi i Forskerfabrikken en ekskursjon som vi kaller "Former i naturen", hvor vi jaktet på grunnformer i naturen ved hjelp av kamera. I år har vi inkludert konseptet i sommerskolekursene våre, og oppfordrer alle deltagerne til å sende inn bilder til vår fotokonkurranse om former i naturen. En slik formjakt kan kanskje også være til glede for andre, spesielt hvis været ikke er helt topp. Her får du oppskriften. Formene er som følger:

• Sirkelen og kulen: Kulen er den tredimensjonale versjonen av sirkelen. Disse formene er den mest effektive måten å pakke inn et bestemt areal eller volum på. Omkretsen på et bestemt areal blir minst hvis arealet utgjør en sirkel. Overflaten til en gjenstand blir minst hvis gjenstanden er formet som en kule. Kuler og sirkler altså en lite energikrevende form og derfor er planeter, såpebobler og mye annet kuleformet. Kulen er også en beskyttende form. Den motvirker temperatursvingninger og væsketap fordi overflaten er minst mulig i forhold til volumet overflaten omgir. Kuleformen er dessuten krevende å bite og gripe tak i. Den glipper lett unna og beskytter f. eks. egg mot å bli spist. Enkelte dyr utnytter også kuleformen som vern under angrep som f. eks. pinnsvinet.
• Heksagonen: Hva skjer så når mange kuler eller sirkler presses sammen? Se f. eks. for deg såpeskum mellom to glassplater som presses fra alle kanter. Da vil såpesirklene omdannes til sekskanter, heksagoner. Det samme skjer i bikuber og i fasettøynene til insekter. Biene lager sylindere som blir presset sammen og dermed oppstår heksagonale rom. Slik blir det ingen tomrom mellom rommene, alt rom utnyttes. Heksagoner er uovertrufne i å danne rom som fyller en flate helt ut samtidig som man benytter minst mulig byggemateriale. Slik sparer bier og veps voks. Heksagone overflater finner man på mange dyr som fisk, skilpadder, reptiler etc. Vi mennesker bruker heksagoner til å steinlegge gater og lage hønsenetting (I huset til Gaudi var flisene på et av rommene heksagone).
• Trekanten og kjeglen: Disse to formene har evnen til å trenge igjennom og blir både brukt til beskyttelse og angrep. Kaktusen og pinnsvinet blir beskyttet av skarpe pigger mens haien angriper med skarpe tenner. Spisse kjegleformede grantrær kan trenge seg vei mot sollyset mellom trær som breier seg i bredden.
• Spiralen og heliksen: Disse formene finner vi i alt fra spiralgalakser til sneglehus og doruller. Spiralen er en kurvet linje som gradvis blir mindre kurvet mens den folder seg rundt et plan. Slik kan den vokse uten å sløse med plassen og er derfor egnet til å pakke noe sammen. Samtidig kan tingen utvikle seg ved å utvide spiralen. Kanskje det er derfor spiralen er et viktig symbol i mange kulturer og har vært det siden steinalderen. Heliksen er en tredimensjonal spiral. Den kan forlenge en strekning slik at man får bedre plass eller kan fordele kreftene som blir brukt over en lengre avstand. Arvestoffet vårt, DNA-molekylet, er formet som en heliks. Denne formen gjør at det kan inneholde langt flere DNA-bokstaver enn om det skulle vært en rett tråd. Heliksformen finner vi også i en vindeltrapp som bukter seg fra en etasje til en annen. Du må gå       flere trinn enn om det var en stige rett opp, men du må ikke bruke like mye kraft i hvert steg som du hadde måttet bruke på stigen.
• Fraktalen: Det finnes mange forskjellige typer fraktaler, men felles for dem alle er at de deles slik at de mindre delene ligner helheten. De har altså en struktur som man finner igjen på ulike nivåer. Trær vokser som fraktaler. Grener deler seg i to, som deler seg i to, som deler seg i to osv. Vi finner også fraktaler i snøfnugg. Mange fraktaler er motsetningen til en kule. En fraktal maksimerer overflaten den dekker, mens en kule minimerer overflaten. Noen ganger er trær begge deler, både kuler og fraktaler. På avstand former trekronen seg som en kule, på nært hold er grenene fraktaler. Slik får kronen beskyttelse, men samtidig får treet mest mulig overflate til å fange sollys. Blodårene i kroppen vår er også organisert i et fraktalt mønster. Slik kommer blodet, med livgivende næringsstoffer, frem i hele kroppen. En viktig egenskap ved fraktaler kan altså være å fylle et rom.
• Bølgen: Denne formen blir brukt til forflytning og bevegelse når siv vaier i vinden, når bølger slår inn over en strand og lydbølger svinger gjennom lufta.
• Buen: Bueformen holder oppe. Den er sterk. Huler har gjerne en buet hvelving, her fant steinaldermennesker et trygt bosted. Vi kopierer formen i mange byggverk.
• Linje og sylinder: Disse formene forbinder to områder på den mest effektive måten. Sylindere kan også brukes til å holde noe oppe.
• Hyperbel: Flater som folder seg fordi overflaten utvider seg ut fra et punkt kalles for hyperbler. Vi finner formen i lav, salatblader og hos ulike organismer i havet. Hyperbelen gir mer overflate enn om det skulle vært helt flatt og er derfor egnet til å fange solenergi.

Når dere går på formjakt, kan dere f. eks.  jakte på alle formene samtidig som dere går på tur. En annen mulighet er å lete etter en og en form mens dere oppholder dere på et sted. Det er ganske spennende, og dere vil raskt se på omgivelsene med et annet blikk enn ellers.