Hvordan få folk til å bruke redningsvest?

De siste dagene har debatten gått for fullt om hvordan vi skal begrense antall drukningsulykker her i landet. Skal vi innføre førerkort, tvinge folk til å bruke redningsvest eller satse på holdningsendringer? Politikerne overgår hverandre i å mene noe om saken, men begrunnelsene de kommer med er syltynne. De bare tror at det ene vil virke bedre enn det andre uten og forklare nærmere hvorfor de mener det er slik.

I debattens hete leser jeg en bok med tittelen “Understanding motivation and emotion”. I dag har jeg fullført et kapittel om indre og ytre motivasjon, og får lyst til å se hvordan det jeg har lest kan anvendes på utfordringen rundt drukningsulykker på sjøen. Ytre motivasjon er belønninger vi kan oppnå som penger, diplomer, skryt og priser for å utføre en bestemt oppgave. Den oppstår altså som et resultat av noe og har ikke direkte sammenheng med oppgaven som skal utføres. Indre motivasjon er vårt indre ønske og vilje om å gjøre noe. Når vi gjør noe som er i harmoni med vår indre motivasjon, får vi tilfredsstilt indre psykiske behov. Vi gleder oss over det vi gjør. Uten noen form for ytre belønning, driver vår indre motivasjon oss til vår nysgjerrighet er tilfredsstilt, og vi mestrer det vi ønsker å mestre. Hva er så mest effektivt av indre og ytre motivasjon? Indre motivasjon er å foretrekke fremfor ytre. For når vi drives av en indre motivasjon blir vi også mer kreative mens vi jobber. Samtidig lærer vi mer, enn når målet kun er å oppnå et ytre mål som f. eks. en god karakter. Men indre motivasjon finnes sjeldent når vi står ovenfor pliktoppgaver eller rutineoppgaver som f. eks. å følge regler til sjøs og bruke redningsvest. Her må altså vår ytre motivasjon stimuleres, men hvordan?

Ytre motivasjon, kan deles inn i tre hovedtyper. Vi har insentiver, konsekvenser og belønninger. Et insentiv inntreffer før vi utfører en handling og kan virke tiltrekkende eller frastøtende. Et smil kan virke oppmuntrende mens en negativ grimase kan virke avskrekkende. Når det gjelder drukningsulykker kan f. eks. en reklameplakat med et smilende barn med redningsvest i en båt virke positivt i forhold til å få barn til å bruke vest. Ser vi derimot på et bilde en båtulykke med mennesker uten redningsvest, kan det skremme oss fra å dra til sjøs uten vest.

Konsekvenser kan deles i to typer, forsterkning og straff. Det finnes igjen både positiv og negativ forsterkning. En positiv forsterkning øker sannsynligheten for at en bestemt adferd skjer i fremtiden, mens en negativ forsterker har motsatt effekt. Hvis noen stod på brygga og skrøt av ungdom som kom i land etter en båttur med redningsvest på, kan skrytet virke som en positiv forsterkning. Står man derimot og kjefter fordi de ikke har på vest, kan man håpe på en negativ forsterkning slik at kjeftingen øker sannsynligheten for at de ikke drar på båttur uten vest i fremtiden. En straff ville derimot vært å nekte ungdommene å kjøre båt en hel uke fordi de ikke hadde brukt vest. Det ville kanskje også økt sannsynligheten for at de ville bruke vest i fremtiden. Straff er veldig vanlige i mange sammenhenger, men forskning viser at straff fungerer dårlig når det gjelder å endre folks adferd.

Belønning er noe vi mottar etter å ha utført en bestemt type adferd. En skole kan f. eks. gi elever diplom for sosialt engasjement eller flotte karakterer. Men funker belønning og straff? Tanken på en belønning fremkaller gode følelser som håp og interesse i hjernen ved at et signalstoff som heter dopamin blir produsert. Det kan igjen påvirke adferden vår i en ønsket retning. Men det kan være en pris å betale. Ytre belønning kan ødelegge et menneskets indre motivasjon for å gjøre noe. Hvis et barn har en indre motivasjon for å lære seg et fag, kan foreldre tro at motivasjonen blir enda større hvis de belønner gode karakterer med penger. Effekten viser seg å være motsatt. Slike belønninger svekker indre motivasjon, kanskje fordi fokus flyttes fra faget til belønningen. Dermed kan ytre motivasjon også reduserer læringen i faget. Hvis derimot en ytre belønning er uventet, har den ikke en slik negativ effekt. Det samme gjelder ytre belønning som ikke er materialistiske som f. eks. ros og bekreftelse. Men når det gjelder oppgaver som uansett ikke trigger den største indre motivasjonen, som f. eks. det å bruke redningsvest, er det ikke mye å tape. Her kan ytre belønning være en vei å gå. Det viser seg dessuten at ytre belønninger som gir oss merverdi i form av økt anerkjennelse blant andre, kan ha meget god effekt. Klarer vi altså å få folk som bruker vest til å fremstå som dyktige og ansvarsfulle akkurat som folk som bruker bilbelte, er vi på riktig spor.

Basert på denne lesningen, lanserer jeg herved følgende forslag på hvordan vi kan få folk til å bruke redningsvest på sjøen sommeren 2012:

Hver eneste ferieby gir en jury i oppdrag å kåre en vinnerbåt (alle om bord må ha på vest) hver dag i fellesferien. Reglene for kåringen på de ulike dagene er laget på forhånd, men er ukjente for publikum. En dag kan f. eks. prisen gå til båt nr. 10 som ankommer en viss brygge og hvor alle om bord har redningsvest. En annen dag kan prisen gå til den første båten med ungdom som ankommer et utsted hvor alle om bord har vest. De som får prisen, blir omtalt og intervjuet i lokalpressen og fremstilt som helter på en litt humoristisk måte, dagens båthelt etc. med medaljer rundt halsen og fanfare fra en messingblåser. Når ferien er over, kåres en vinner for hver by ved trekning, og her må det være en flott premie. Blant disse trekkes så ut en vinner på landsbasis. Denne premien må være flottere og burde samtidig danne grunnlag for mange presseoppslag som sprer det gode budskapet. Hvis 20 byer blir med, og 30 vinnere kåres i hver by, har vi 600 vinnere i løpet av en måned. Hvis kunnskap om hver vinner når 1000 mennesker, vil budskapet nå 600 000 på en sommer. Det kan gi stor effekt.