Tenkeferdigheter som gir suksess

Barn har godt av å klatre i trær!

Stadig flere unge mennesker blir uføretrygdede. Det er derfor all grunn til å undre på hva som gjør at ungdom som egentlig er i sin beste alder, faller utenfor i dagens samfunn. Mange vil hevde at skolen har en jobb å gjøre, og da spesielt når det gjelder å lære barn regning, lesing og skriving. Men hva hvis det er noen mer grunnleggende ferdigheter som dagens unge ikke får utviklet?  

En hel serie med forskningsrapporter viser at for å lykkes på skolen i fag som matte og lesing, må barn mestre avanserte tenkeferdigheter. De må ha evne til å være kreative og fleksible. Videre er det viktig å ha utviklet selvkontroll og selvdisiplin. Barn som ikke mestrer slike ferdigheter, har økt risiko for å falle utenfor samfunnet som voksne. Da har de dårligere helse, lavere inntekt og større forekomst av kriminell adferd enn blant voksne som mestret avansert tenkning som barn.  

Hvordan trener vi så slike ferdigheter? Akkurat det er temaet for en fersk oversiktsartikkel i Science. Funnene viser at slik trening har størst effekt på barn som trenger det mest, som barn fra ressurssvake hjem, barn med ADHD eller andre lærevansker. Dessuten, å trene på avanserte tenkeferdigheter, krever ikke dyrt utstyr, men kan gjennomføres med vanlige lærere på helt vanlige skoler.

Øvelser som trener opp arbeidsminnet viser seg å være viktige. Her kan man benytte tradisjonelle hukommelsesleker, men det er også utviklet dataspill som virker bra. Ledende på feltet er det amerikanske selskapet CogMed (www.cogmed.com) som har dokumentert effekt av sine dataspill i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter.

Det viser seg også at kondisjonstrening er viktig for hjernen. Når barn i alderen 8-12 år får økt kondisjon ved å trene utholdenhet, øker også dere evne til å tenke fleksibelt og kreativt. Det kan derfor være mye å hente hvis alle skoleelever fikk gym hver dag, i stedet for 2 ganger per uke.

Sport som har fokus på selvkontroll, disiplin og utvikling av personligheten, som f. eks. Tae-kwon-doe, kan også bidra til å utvikle avansert tenkning hos barn, for slike aktiviteter utfordrer barna til å reflektere over hva de tenker på i øyeblikket, hvor de er og hva de skal gjøre. Dessuten må de reflektere over egen adferd, se hvordan adferden virker i forhold til å nå et mål og legge planer for hvordan de kan forbedre adferden sin. En lignende effekt kan oppnås gjennom meditasjon eller yoga som fokuserer på tilstedeværelse eller oppmerksomhet ovenfor en selv og omgivelsene.

Også lek er viktig. Alle skoleprogrammer som har god effekt med tanke på å utvikle tenkeferdigheter, inkluderer lek. Her kommer blant annet Montessori- skoler godt ut. Det Montessori-pedagoger kaller normalisering, hvor de fokuserer på orden, impulskontroll og selvdisiplin, er jo nettopp tenkning på avansert nivå.  Slike egenskaper kan igjen forklare hvorfor elever ved disse skolene i snitt er bedre til å lese og gjør det bedre i matte enn andre barn.

Hvis vi skal snu utviklingen med at stadig flere unge mennesker faller utenfor samfunnet, bør vi derfor kanskje se nærmere på hva som er annerledes for barn som vokser opp i dag i forhold til tidligere tider. Selv undrer jeg på om vår digitale verden og vårt behov for å organisere barns fritid går på bekostning av deres kreativitet og fysiske utvikling. Barn blir ikke kreative av å se på TV. De får heller ingen kondisjon av å sitte stille foran en datamaskin. Lite fri lek kan også redusere barns evne til å utvikle selvkontroll og selvdisiplin gjennom lek med andre barn. Barn som kommer fra ressurssterke omgivelser klarer seg uansett, men kanskje barn som ikke får så mange stimuli har blitt ekstra sårbare på grunn av disse endringene?

Kilde: Science, vol 333, s 959-963, 2011