Bananfluejakt

Fluene har gått i fella.

Denne sommeren har huset mitt blitt invadert av bananfluer. Jeg har knapt kunnet legge fra meg frukt eller nyte ett glass rødvin uten at fluene vil ha sitt. Det var lenge en gåte hvor de ynglet, helt til vi oppdaget at bagen som ble brukt til å samle opp vinflasker til gjenvinning, hadde vinrester i bunnen hvor fluene formerte seg. Til tross for at bagen ble kastet og mange fluer ble fanget med støvsugeren, ble jeg ikke kvitt dem. Dermed måtte jeg ty til mitt gamle triks; fluefella. Det har gjort susen.

Jeg tok en 1,5 liters brusflaske og fjernet etiketten ved hjelp av varmt vann. Deretter skar jeg flaska i to deler med en brødkniv akkurat der hvor halsen begynner å skråne.  I bunnen plasserte jeg litt frukt, her kan bananer  i skriver med skall på anbefales, for fluene kalles ikke bananfluer uten grunn.  I korken boret jeg så et hull i ved hjelp av en vinopptrekker og skrudde den på før jeg plasserte den øverste skrånende delen av flaska opp ned ned i flaskebunnen. Deretter tettet jeg det hele igjen med tape slik at det bare var en åpning inn og ut av flaska, og det var det lille hullet i korken.

Her er både fluer, larver og pupper.

Setter du opp en slik felle, og rydder vekk alle andre fristelser for fluene, tar det ikke lang tid før fluene svermer rundt flaska og går i fella. Etter hvert som frukten begynner å gjære, følger flere etter. Hvis du nå tar vare på flaska noen dager til, kan du følge en fullstendig forvandling. Fluene kaster nemlig ikke bort tiden. De legger egg i frukten, og det tar bare 5-7 dager fra den første flua går i fella til små fluelarver klekkes og begynner å klatre oppover flaskeveggen. Der omdannes de til pupper, og du kan følge forvandlingen til flue. På cellenivå skjer nå det som kalles differensiering. Markgener blir skrudd av, mens fluegener blir skrudd på, og cellene begynner å spesialisere seg til å lage de ulike delene av fluekroppen. Snart ser du at puppen får tre bånd. Deretter tar det bare noen dager før forvandlingen er fullstendig. Men så snart nye fluer klekkes, anbefaler jeg deg å kaste flaska, for nå blir det så mange fluer der inne at noen vil klare å rømme. Er du lærer, kan du kanskje ta med fella til skolen og la elevene følge utviklingen fra dag til dag. Det kan også være interessant å se hvor mange barn fluene får og føre nøyaktig logg over hvor lang tid de bruker på å omdanne seg fra larve til flue.

Bananfluenes evne til å formere seg raskt er en viktig grunn til at de er en av de mest studerte organismene på jorda. Fluene fikk kartlagt arvestoffet sitt allerede i år 2000, og overraskelsen var stor da fluenes DNA ble sammenlignet med genomet til oss mennesker. Fluene har nesten like mange gener som oss. Det er altså ikke antall gener som er avgjørende for hvor avansert en organisme er.

Mange av resultatene forskere har fått ved å studere bananfluer, er det all grunn til å ta til seg. De lever f. eks. lenger når de får et stoff i rødvin som heter reservatrol. Kanskje vi gjør det samme? Bananflueforsøk har også vist at myten om at alt av hannkjønn parer seg med hva som helst, står for fall. Bananfluehanner er nemlig kresne når det gjelder valg av partner, og det er nok en biologisk årsak til kresenheten, for de bananflueherrene som fikk den partneren de ønsket, produserte de sunneste avkommene. Forskning på bananfluer viser også at reaksjon på bestemte typer lukt kan være arvelig. Forskere kartla hvordan hjernecellene som styrer luktesansen til bananfluer er organisert. Det viste seg at koblingen mellom cellene ikke ble formet etter hvilke lukter dyrene ble utsatt for, men oppstod i en bestemt rekkefølge gjennom fosterutviklingen og var identiske i alle dyr. Opplevelsen av en lukt er altså ikke først og fremst styrt av læring hos en bananflue, men er forhåndsprogrammert av genene. En lignende mekanisme kan forklare hvordan en musunge vet at lukten av reveurin er farlig uten å ha møtt en rev, og at vi mennesker kan bli engstelige når vi kjenner lukten av brann helt fra vi er små.