For få lærere i forhold til antall elever blir ofte brukt som en forklaring på at mange svake elever ikke får den oppfølgingen de trenger. Men finnes det ikke en annen løsning på denne utfordringen? Det undret biologilærere ved Universitetet i Washington og Indiana på da de innså at finanskrisen i USA fører til at universitetene ikke kan vente seg romsligere budsjetter i nærmeste fremtid. Derfor bestemte de seg for å forsøke å skape et læringsmiljø for store grupper som fungerer like godt som om elevene skulle fått individuell undervisning av en erfaren lærer. Ambisjonen kan virke umulig, men prosjektet ga allikevel noen spennende resultater.
Et innføringskurs i biologi ved universitetet ble valgt som testkurs. Her hadde man i mange år sett at 22 % av studentene som kom fra ressursvake hjem strøk, mens strykraten blant øvrige elever var 10 %. Denne forskjellen var større enn i alle andre realfagskurs for ferske studenter, antageligvis fordi elevene måtte beherske relativt avanserte tenkeferdigheter for å løse eksamensoppgavene. Lærerne hadde tidligere sett at hvis de gikk vekk fra rene forelesninger, og i stedet ga rom for aktiv deltagelse av elevene, så gikk prestasjonene opp. Nå ville de utforske slike strategier nærmere. De lagde et opplegg der elevene måtte forberede seg før hver time. I timen svarte de så på spørsmål ved å bruke klikkere, og de diskuterte også med hverandre i mindre grupper. Dessuten fikk elevene små prøver som måtte løses hver uke.
Endringene krevde ikke mer penger, mindre klasser eller mer undervisningstid. Forsøket ble gjort på det samme kurset to ganger, og den siste gangen var faktisk elevantallet dobbelt så høyt som første gang. Samtidig førte budsjettkutt til en halvering av antall lærerassistenter som kunne bistå i undervisningen og labtrening ble redusert fra 3 til 2 timer per uke. Til tross for disse innsparingene, førte endringene til en dramatisk forbedring i resultatene, og den positive fremgangen var størst hos de svake elevene.
Så kan man jo spørre seg om elevene faktisk lærte mer, eller om de bare hadde blitt bedre til å prestere på prøver fordi de hadde fått prøver hver uke gjennom semesteret. En analyse av oppgavene som ble gitt, viste at det var lite trolig. De fleste oppgavene krevde nemlig kognitive ferdigheter som gjenspeilet en dypere forståelse. Funnene minner om en lignende studie på fysikkundervisning som jeg blogget om tidligere i år. Begge rapportene viser at det er mye å hente hvis man klarer å aktivere elevene før, under og etter undervisningen.
Kilde: Science, vol 332, s 1213-1216, 2011
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar