Hvordan får vi flere gode mattelærere?

Alle vestlige land, inkludert Norge, trenger flere gode mattelærere, men hvordan skapes slike lærere? Akkurat det har undersøkelsen Teachers Education and Development Study in Mathematics forsøkt å finne svar på ved å se nærmere på lærerutdanningen i 16 land, inkludert Norge. Fra mitt ståsted er det viktigste resultatet banalt. Samtidig støtter det opp om hva faglærte lærere av den eldre garde her i landet har sagt i en årrekke. Skal man ha gode mattelærere, må lærerne kunne matte. Fagkunnskap er viktigere en generell pedagogisk kunnskap og kunnskap om didaktikk.






Studien sammenlignet kompetansen til nesten ferdig utdannede lærere i ulike land. Her kom norske lærerstudenter dårligst ut sammen med lærere fra Filippinene og Botswana. Studenter fra USA gjorde det noe bedre, men heller ikke de hevdet seg i toppen internasjonalt. Der var studenter fra Russland, Singapore og Taiwan plassert. Hva var så den viktigste forskjellen på lærerutdanningen mellom de landene som gjorde det bra og de som kom dårligst ut som Norge? I landene som fikk høyest skår, brukte studentene 50 % av tiden som var avsatt til å bli mattelærer på mattestudier. I den øvrige tiden ble 30 % brukt på å lære matematisk didaktikk og 20 % på generell pedagogikk. For de svakeste landene brukte man derimot i snitt 37 % av denne tiden på å lære matematikk og resten på didaktikk og generell pedagogikk. En lignende sammenheng fant man når man så nærmere på resultatene fra USA. De lærerskolene som hadde høyest fokus på å trene sine studenter i matematikk i USA, gjorde det best.

Så kan man jo spørre seg om forskjellen i hvordan lærerstudentene presterte egentlig har noen betydning for hvordan elevene i de samme landene gjør det i matematikk. Svaret er mest sannsynlig ja. Studien viser en sterk korrelasjon mellom kvaliteten på matematikk-lærerstudenter og hvordan elever på 8. trinn i de respektive land gjør det på den internasjonale TIMMS prøven i matte (figur øverst til høyre). I Norge gjorde elevene det litt bedre enn man skulle forventet ut i fra hvordan lærerne gjorde det. Forklaringen er kanskje at de som er best i matte på videregående, ikke velger læreryrket. I Russland og Taiwan var det derimot omvendt. Her gjorde lærerstudentene det noe bedre enn man skulle forvenett ut i fra hvordan elevene presterte. Det kan tyde på at mattelærere i disse landene i utgangspunktet lå over snittet i matematikk.

Selv vet jeg, etter å ha hatt flere tusen lærere på kurs, at det ikke står noe bedre til når det gjelder naturfag. De fleste barneskoleelever i Norge møter naturfaglærere uten faglig fordypning i naturvitenskap. Den nye femårige lærerutdanningen, hvor lærerne vil få spesialisere seg mer enn tidligere, vil forhåpentligvis bøte på noen av problemene, men er det nok og går reformen raskt nok til å møte fremtidens utdanningsbehov?

Kilde: Science, vol 332, s 1266-1267, 2011