Personlig kreftbehandling, et skritt nærmere?



Giselle Scholer med pasient.

For 10 år siden snakket farmasøytisk industri eplekjekt om ”personalized medicine”. I løpet av få år skulle vi alle få medisinsk behandling som var spesialtilpasset vår genetiske profil. Resultatene har latt vente på seg, men nå er ting i ferd med å skje. Ved et forskningsinstitutt i Cambridge kartlegger man hvordan ulike legemidler påvirker uttrykket av genene våre, og så langt har man lagret 150 000 uttrykksprofiler for 3000 legemidler. Resultatene lagres i en offentlig tilgjengelig database. Man ser for seg at fremtidens kreftbehandling går ut på å kartlegge hvilke gener som er feiluttrykt i kreftsvulsten. Deretter kan man gå inn i databasen og se hvilket legemiddel som best kan motvirke disse feilene.

Legen Gisellle Scholler ved Universitetet i Vermont er allerede i gang med å teste ut slik behandling. Akkurat nå har hun startet en studie der 14 barn med uhelbredelig hjernekreft får delta. Først fisker hun ut noen kreftceller fra pasienten og kartlegger hvilke gener som er feiluttrykt i kreftcellene. Deretter møtes et panel på 12 eksperter for å diskutere hvilke legemidler som kan brukes, og de kan velge opptil 4 ulike medikamenter. Det tar bare 2 uker fra kreftcellene hentes ut til behandlingen kan begynne. Resultatene vil være klare i løpet av et år.

Scholler har i flere år våget å gå nye veier for å hjelpe barn med hjernekreft. En som har fått nyte godt av behandlingen er 7-åringen Will som ble gitt opp av legene i en alder av 2 år. Faren hans nektet og godta dette svaret, og begynte å gjøre egne undersøkelser. Snart møtte han Scholler som støttet ham i at det ikke var noen grunn til å gi opp. Hun hadde f. eks. oppdaget at barn med hjernekreft som også ble behandlet for en tropisk sykdom, fikk en mindre kreftsvulst. Snart startet hun en studie der hun brukte denne tropemedisinen til å behandle hjernekreft, og resultatene var gode. Nå har hun testet ut flere slike medisiner mot hjernekreft, og Will har deltatt i disse studiene.

Historien er nok et eksempel på hvilken betydning kunnskapen til en kreftpasient eller nettverket rundt pasienten har for hvordan sykdommen utvikler seg. Selv opplevde jeg at moren min fikk beskjed om at det bare var cellegift som var alternativet da hun ble rammet av uhelbredelig bukspyttkjertelkreft. Jeg spurte behandlende lege om det ikke fantes vaksiner mot denne kreften, for det hadde jeg hørt rykter om, men han svarte nei. Jeg sendte en e-post inn i nettverket mitt, og fant raskt ut at det fantes en slik vaksine, og ikke nok med det. Den var under utprøvning på Ullevål Sykehus og vår behandlende lege visste godt om studien. Mamma fikk bli med på utprøvningen, og vaksinen hadde kraftig effekt på hennes immunforsvar. I stedet for å leve i 3- 6 måneder, holdt hun ut i 18 måneder. Det var verdifull tid for oss alle. Jeg kjenner til mange slike historier, og skulle jeg valgt meg et nytt prosjekt som sosial entreprenør hadde det vært som kreftkriger. Jeg ville laget en organisasjon som stilte opp som ekspertnettverk for kreftpasienter som ikke vet om eller mestrer å finne frem til den beste behandlingen. Hvis noen andre som leser dette tar utfordringen, stiller jeg gjerne opp som rådgiver. Domenet www.kreftridderne.no eller www.kreftkrigerne.no er ledig…

Kilde: Science, vol 333, s 1569-1571, 2011