Evig ung?

Drømmen om evig ungdom er gammel, men det er lenge siden den ble tatt på alvor.  Det synet er i ferd med å endre seg, for det ikke lenger et spørsmål om hvis, men når vi får den første pillen mot aldring.

Det  hele startet da en sopp ble oppdaget i en jordprøve fra Polynesia  på 1970-tallet. Soppen inneholdt rapamycin, et stoff som hemmer immunforsvaret og hindrer at tranplanterte organer blir avstøtt. Men da man undersøkte nærmere hvorfor rapamycin ga en slik effekt, oppdaget man at gjærceller som fikk rapamycin, levde mye lenger enn normalt. Og effekten gjaldt ikke bare gjær. Både mus, bananfluer og den lille marken C. elegans lever lenger når de får rapamycin.

Årsaken viser seg å være at rapamycin hemmer et protein som kalles mTOR. Det har like stor innflytelse på cellene våre som sentralbanksjefen i Norge har på renten. Når sentralbanksjefen endrer renten, påvirkes hele samfunnet på mange ulike måter. På en lignende måte kontrollerer mTOR mange av de kjemiske prosessene som skjer inn i cellene våre. I stedet for å endre renten, fester mTOR fosfatgrupper til andre proteiner. Det bestemmer hvor raskt disse proteinene jobber.

Slik påvirker mTOR  blant annet gjenvinning av ødelagte komponenter i cellene våre slik at delene kan brukes på nytt. Denne evnen avtar med alderen, men blir mTOR hemmet, øker evnen til cellulær gjennvinning. Hemming av mTOR ser også ut til å øke cellenes evne til å tåle stress når de utsettes for giftstoffer eller lignende utfordringer. Og det stopper ikke her. Redusert aktivitet av mTOR stimulerer energiproduksjonen i mitokondriene, som er cellenes energifabrikker. Samtidig dempes betennelsesreaksjoner i kroppen, noe som er positivt i forhold til f. eks. åreforkalkning. I tillegg har mTOR-hemming vist seg å være positivt for kroppens stamceller som hele tiden fornyer organene våre. Det er derfor ikke merkelig at nedsatt mTOR-aktivitet beskytter mot hjertekarsykdom, kreft, overvekt, diabetes og nyresvikt i en rekke modellorganismer. I mus har man også sett at redusert aktivitet av mTOR beskytter hjernecellene mot aldring.

I dag gir man rapamycin til alvorlig syke mennesker. Dessverre er det ikke ukomplisert å gi det samme stoffet til folk som er friske, for medisinen har mange bivirkninger. Man blir f. eks. ekstra utsatt for å få infeksjoner, når man hemmer immunforsvaret. Men kanskje en lavere dose kan være nok for å få en antialdringseffekt? Akkurat nå pågår mer enn 1300 kliniske studier på effekten av rapamycin i mennesker. Farmasøytisk industri er altså på saken, og her er det mye å hente. Ikke bare for dem, men også for samfunnet med tanke på eldrebølgen vi har i vente. Hvis ikke rapamycin innfrir forventningene, vil man nok finne andre kandidater, for forskerne vet hva de leter etter. Alt tyder på at den dagen vi kan hemme mTOR på en sikker måte, er ungdomspillen klar.

 

Kilde: Nature, vol 493, s 338-343, 2013