lørdag 11. juni 2011

Kan vi virkelig finne mikrometeoritter?

Min første "mikrometeorittfangst"
Midt i Oslo kan du finne stjernestøv, skriver A-magasinet på forsiden denne uka. Ordene henspeiler til en artikkel om Jon Larsen, som blant annet spiller i Hot Club de Norvège. Han benytter ledige stunder til å jakte på mikrometeoritter der han måtte befinne seg. Jeg hadde et lignende kick for noen år tilbake da jeg til min store overraskelse leste at det faller ned 10 tonn mikrometeoritter i atmosfæren hvert eneste døgn. Disse meteorittene er rester etter støvet som samlet seg da solsystemet ble dannet. De er gjerne mindre enn en halv millimeter i diameter og inneholder ofte jern. Dermed kan de skilles fra annet støv med en magnet. Dermed tok det ikke lang tid før jeg gikk jeg på jakt på gårdsplassen med magnet inni et plastkrus og samlet opp magnetisk støv (naboen så bare litt rart på meg, de begynner å bli vant til å ha en forskerfabrikksjef i gata). Fangsten ble overført til limet på en post-it lapp, og deretter kunne jeg studere partiklene i stereolupen på kjøkkenet.

Jeg hylte høyt av glede ved første titt inn i okularet. For hva lå og ventet på meg? Jo, en vakker metallkule, en mikrometeoritt. Det var jeg skråsikker på. Hva kunne det ellers være? Men etter å ha jaktet litt til, ble mistenksomheten vekket, for de var over alt. På hellene, ved gjerdet, på gresset og under bilen. Kunne det være mulig? Jeg samlet også inn prøver andre steder i byen, og nesten hver eneste en inneholdt vakre skinnende metallkuler.

"Mikrometeoritt" funnet i Nordmarka
Jeg diskuterte saken med noen av Forskerfabrikkens fageksperter, og innså snart at her er det noen farlige feilkilder. Små metallkuler blir dannet hver gang ørsmå biter av smeltet metall frigjøres som f. eks. når man bruker en skjærebrenner eller bremser bilen litt brått. Kuleformen er nemlig den mest energistabile formen med maksimalt volum i forhold til overflaten. Av samme grunn er også såpebobler og hagl runde. Jeg innså at mine ”mikrometeorittfunn” rundt huset mest sannsynlig stammet fra skjærebrenneren som ble brukt da vi satte opp et gjerde for å kunne slippe løs Balder i hagen. Men i likhet med Jon Larsen beholdt jeg drømmen, drømmen om at noen av metallkulene kunne være ekte meteoritter. Så da våre ungdom i Forskerfabrikken trengte et forskningsprosjekt i 2008, benyttet jeg sjansen. Alle ble utstyrt med magneter til å samle inn mikrometeoritter. Etter noen uker dro vi til Forskningsparken hvor Sissel Jørgensen og Ole-Bjørn Karlsen tok i mot oss for at vi skulle få undersøke prøvene våre med et sveipe-elektronmikroskop. Slike mikroskop kan nemlig avsløre hvilke atomer noe inneholder, og hvis kulene våre var ekte meteoritter, burde de inneholde nikkel i tillegg til jern. Selv forsøkte jeg å helgardere ved å hente støv fra en stubbe langt inne i Nordmarka. Hva var oddsen for at slikt støv skulle være menneskeskapt tenkte jeg. Ganske stor skulle det vise seg, for selv om en uhyre vakker og tilsynelatende utenomjordisk metallkule åpenbarte seg da vi skannet prøven, inneholdt den bare jern, ikke et snev av nikkel. Slik var det også med alle de andre kulene vi fant.



Plot som viser at det bare er jern, ikke nikkel i kula

Jeg mistenkter derfor at mange, om ikke alle, av de såkalte mikrometeorittene Jon Larsen finner, er menneskeskapte. Fordi de er så små og lette, kan de fraktes langt ut i ødemarken med vær og vind. Men uansett trenger vi ikke å fortvile, for stjernestøv er Oslos gater uansett fulle av. Vi er alle stjernestøv. Nesten alle atomene på jorda, ble dannet da universets tidligere stjerner døde. Så både vi og alt rundt oss er stjernestøv (husk det neste gang du har en dårlig dag!). Dessuten, innimellom kan det være ekte meteoritter vi finner. Så det er ingen grunn for Jon Larsen til å helt gi opp drømmen. Har du selv lyst til å jakte på dem, kan du gjøre som følger:
Hva du trenger

· En sterk magnet, gjerne en neodym-magnet (slike som brukes i veskelåser)
· Plastfolie
· Post-it lapper
· En feltlupe eller en stereolupe (alternativ 1 , alternativ 2)

Slik gjør du

1. Pakk magneten inn i en bit plastfolie. Trekk magneten med folie ca 1 cm over et område hvor du vil lete.
2. Dra limet på post-it lappen langs støvet slik at det blir overført til lappen
3. Studer støvet i en stereolupe eller feltlupe. Her vil du se mange småstein med uregelmessige former, men innimellom vil du kanskje også se noen helt runde, jevne metalliske kuler. Det kan være mikrometeoritter. De ble i så fall ekstremt varme da de kom inn i atmosfæren og smeltet. Deretter stivnet de i kuleformede eller svakt dråpeformede partikler.
4. Du kan også samle støv i skåler fra luften.
5. Ta gjerne fotografier av interessante funn ved å fotografere inn i okularet på stereolupen.











Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar