I forrige uke deltok jeg på min første Ashoka-konferanse. Disse dagene, hvor jeg ikke så noe annet enn universitetsområdet vi oppholdt oss, er noe av det mest inspirerende jeg har opplevd. Plutselig var jeg omgitt av mennesker fra hele verden som jobbet for en sak de brant for som kreftsyke barn i Egypt, vindmøllepark i Brasil, barnehjemsbarn i Polen og innsatte i fengsler i Canada. For det andre fikk jeg viktige ideer å ta med meg hjem i videre utvikling av Forskerfabrikken, spesielt på mandag da hele dagen ble brukt til å diskutere fremtidens skole.
Det var også spennende å bli kjent med Ashoka, som de færreste har hørt om her i Norge, og som jeg selv visste lite om før jeg ble fellow i fjor høst. I verden finnes nesten 3000 fellows, og hele 700 av dem jobber med barn og ungdom. Ashoka sitter dermed i en unik posisjon i forhold i forhold til å fange opp trender rundt barn, ungdom og fremtiden. De ser at mange fellows er opptatt av hvilke ferdigheter mennesker trenger i en tid som er preget av de største forandringene i menneskets historie. Under mottoet ”Everyone a changemaker” hevder ledelsen i Ashoka at det ikke lenger mulig at noen få skal styre de mange. I stedet må alle mennesker være i stand til å forandre seg og bidra til forandringer. Fokuset finner gjenklang hos meg som har vært opptatt av den teknologiske revolusjonen som pågår rundt oss siden jeg skrev min første bok, ”Reisen fra urtiden” i 2002. Men mens mitt fokus har vært på hvordan vi trenger flere mennesker som har kunnskap om naturvitenskap og teknologi for å løse fremtidens utfordringer, har Ashoka en annen innfallsvinkel. I det 21. århundret er empati den viktigste egenskapen, hevder Ashoka. Empatiske mennesker kan jobbe i team og er gode ledere, noe som igjen er nødvendig for å bli en som forandrer, en ”changemaker”.
I USA har Ashoka etablert et ”Every Child Must Master Empathy” team for å fremme empati blant barn. Teamet har som ambisjon å få 5 % av alle skoler som har stor innflytelse på amerikansk pedagogikk til å satse på empatitrening. Dvs. 50-60 av de til sammen 90 000 skolene USA. Skolene skal samtidig kobles til ledende skribenter og mediefolk for raskt å spre budskapet. Flere av Ashokas fellow er en del av teamet. De har alle det til felles at de har utviklet metoder for å trene barn og ungdoms empati. En av dem er Mary Gordon, fra Canada, som gjennom sitt Roots of Empathy (se film trener opp barns evne til å føle empati ved å bringe inn nybakte foreldre og babyen deres i klasserommet. Gjennom observasjoner og dialog om hvordan babyen reagerer i ulike situasjoner, får barna en forståelse av hvordan følelser og reaksjoner er felles for alle mennesker. Kursene reduserer vold og mobbing. En annen som er involvert er Jill Vialet og hennes organisasjon Playworks . De sender inn trenere i byskoler som gjør lek og fysisk aktivitet til en arena for læring og forståelse. Engasjert er også organisasjonen Peace First, stiftet av Ashoka-fellow Eric Dawson. Den trener skolebarn i konfliktløsning og samfunnsengasjement. Molly Barker, grunnlegger av organisasjonen Girls on the Run, er også med og bidrar med sin kunnskap om hvordan man får unge jenter til å trives, blomstre og tro på seg selv og andre. Ashoka forsøker altså å lage et team av flere team ved å få sosiale entreprenørers organisasjoner til å samarbeide med hverandre.
Selv hadde jeg en spennende samtale med Mary Gordon. Til min store glede så hun at en mulig videreutvikling av Roots of Empaty var å inkludere naturfag. Naturvitenskapen viser oss jo at alle mennesker først og fremst er like. Vi har de samme forfedrene, genene, fysiske reaksjonene og fysiske behov. Selv har jeg begynt å undre om ikke empati bør trekkes lenger. Skal vi klare å ta vare på jordas mangfold av liv, er det ikke nok å kunne føle med andre mennesker. Vi må også kjenne ansvar for dyr, planter og naturen som helhet. Forskerfabrikken har som mål å øke unge menneskers bevissthet om hvordan naturvitenskap og teknologi påvirker samfunnet og naturen. Kan empatitrening kobles inn som verktøy her? Det finner jeg kanskje et svar på når jeg denne sommeren leser boka ”Roots of Empathy” av Mary Gordon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar