torsdag 9. juni 2011

Lesing, skriving og hjernen

Å lese og skrive er en relativt ny oppfinnelse, og det er kun de siste 100-200 år vi har forventet at alle mennesker skal mestre denne kunsten. Det er nok den viktigste forklaringen på at mange mennesker har lese- og skrivevansker. Hjernen vår har ikke et område som er spesialutviklet for å forstå språk via skriftlige symboler slik den har for lydbasert språk. Derfor må hjernen ta i bruk områder som er ment å bli brukt til andre ting, når vi lærer å lese og skrive. Hvordan den gjør akkurat det, og om det går ut over andre ferdigheter, er gjenstand for intens forskning. Her bruker forskere hjerneskannere for å se hvilke hjerneområder som blir aktivert når vi leser og skriver. Nylig har en gruppe franske forskere gjort spennende funn. Som forsøkspersoner hadde de voksne analfabeter, voksne som lærte å lese og skrive som barn og voksne som lærte å lese da de var blitt voksne.
Resultatene viser at evnen til å lese, uavhengig av når du lærer det, forandrer hjernen på tre ulike måter. For det første endres organiseringen av området som håndterer synsinntrykk. Samtidig tar vi i bruk hjerneområdet vi bruker når vi hører språk til å forstå skriftlig språk. Hjernen kobler seg altså opp til vårt eldgamle og velutviklede språksenter. I tillegg vil et hjerneområde som er involvert når vi lager lyder, bli endret. Og disse endringene så ut til å gå ut over noe. De som lærte å lese som barn, hadde redusert evne til å gjenkjenne ansikter og geometriske mønstre i svart og hvitt som voksne. Denne effekten fant forskerne derimot ikke blant dem som lærte å lese i voksen alder. Har du problemer med å kjenne igjen folks ansikter, har du altså nå en mulig forklaring og unnskyldning. Men det viktigste denne studien viser, etter min mening, er at mange ulike hjerneområder blir tatt i bruk for at vi skal kunne mestre lese- og skrivekunsten. Svikter det bare i et slikt område, kan det oppstå lese- og skrivevansker. På sikt håper jeg barn med lese- og skrivevansker kan få kartlagt hvor problemet oppstår i hjernen, og at det igjen kan føre til et personlig tilpasset treningsprogram for å overkomme hindringen. Men et slikt scenario ligger nok mange år frem i tid. Fortsatt er hjerneskanning en tidkrevende prosedyre.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg inn en kommentar