Revolusjonerende undervisningsmetode

Jeg mistenker at du som leser denne bloggen mang en gang har sittet i et auditorium og gjespet. I stedet for å bli engasjert i det foreleseren går igjennom, har du tenkt på helt andre ting, og når det hele er over, har du lært minimalt. Selv ble jeg så lei slike opplevelser da jeg studerte at jeg valgte bort forelesninger hvis ikke foreleseren var spesielt god. I stedet brukte tiden til å lese, jobbe med oppgaver og delta i kollokvier. Først når jeg selv var aktiv, lærte jeg noe. Nå får denne strategien støtte fra en helt fersk artikkel i selveste Science.
Her har en erfaren forelesere ”konkurrert” med to ferskinger i et universitetskurs i fysikk i en uke. Målet var å teste ut om undervisningsmetodene som de uerfarne gjesteforeleserne brukte, og som var basert på siste nytt fra forskningsfronten, ville gi større læringsutbytte enn tradisjonelle undervisningsmetoder.

I forsøksgruppen var det 271 studenter, og i kontrollgruppen var det 267. Forsøket pågikk 1 uke med totalt 3 undervisningstimer, og temaet var elektromagnetisk stråling. Før forsøket startet, ble studentenes aktivitetsnivå og oppmøte under forelesningene målt. Det var ingen forskjell mellom gruppene. Den faste foreleseren, som skulle undervise kontrollgruppen i forsøksuka, brukte PowerPoint mens studentene noterte. Han tok også frem praktiske eksempler, gjorde noen demonstrasjoner og avsluttet gjerne med et spørsmål som studentene fikk svare på ved hjelp av en klikker. Her fikk studentene poeng for å delta.
De to ferskingene, som tidligere kun hadde vært lærerassistenter, la derimot opp til en helt annen strategi. Før studentene kom til forelesningen, hadde de fått i oppgave å lese en tekst om temaet som skulle gjennomgås og svare på spørsmål. Ved begynnelsen av hver time, ble studentene bedt om å finne seg en samarbeidspartner. Selve undervisningen vekslet mellom student-student diskusjoner, oppgaver som ble løst i små grupper og målrettet tilbakemelding fra de som underviste. Det var altså ingen tradisjonell forelesning. I stedet fikk studentene forklaringer og veiledning. Denne undervisningsformen førte til at oppmøtet økte med 20 % i forsøksgruppen i løpet av uka.

Før forsøket startet, hadde både den erfarne foreleseren og ferskingene blitt enige om læringsmål og laget en flervalgstest for å teste læringsutbyttet. Etter at undervisningen var gjennomført, fikk kontrollgruppen i snitt 41% riktig mens forsøksgruppen fikk hele 74% riktig. Tilfeldig gjetting ville gitt 23% riktig, så begge gruppene hadde tydeligvis lært noe, men forsøksgruppen hadde allikevel dobbelt så bra resultat i forhold til kontrollgruppen. Hele 90 % av deltagerne i forsøksgruppen uttalte dessuten at de virkelig likte denne undervisningsformen. Er du blant dem som holder forelesninger, har du derfor all grunn til å forsøke denne strategien. I så fall får du en mer detaljert oppskrift her:

Gi elevene en tekst som forebereder dem på det som skal gjennomgås og noen oppgaver som hører til teksten. Tekst og oppgaver skal de gå igjennom før forelesning.

I løpet av 50 minutter kan du deretter:

- 2 min med student-student diskusjon om et spørsmål
- 4 min med tilbakemelding fra lærer
- 2 min med student-student diskusjon om et spørsmål
- 4 min med tilbakemelding fra lærer
- 3 min student-student diskusjon om et spørsmål
- 5 min med tilbakemelding fra lærer
- 1 min hvor dere på nytt ser på et av de første spørsmålene
- 3 min student-student diskusjon om et spørsmål
- 6 min med tilbakemelding fra lærer
- 6 min med oppgave for en liten gruppe
- 5 min med tilbakemelding fra lærer, kanskje ilagt en demonstrasjon
- 5 min hvor gruppediskusjonen fortsetter
- 4 min med tilbakemelding fra lærer


Kilde: Science, vol 332, s 862-864, 13 mai 2011