I mange stater i USA møter naturfaglærere massiv motstand når de vil undervise i evolusjonslæren. Til tross for at evolusjonsteorien er bekreftet så mange ganger at den betraktes som en grunnpilar i biologien, krever konservative krefter at en alternativ teori, kalt kreasjonisme eller intelligent design, må betraktes som likeverdig. Den har som utgangspunkt at det finnes bevis for at en skaper står bak livet på jorda. Nå er et nytt tema i ferd med å bli like kontroversielt i amerikansk skole, og det er klimaendringer.
Det fikk lærere på Los Alamitos High School i California merke da de ville tilby et fordypningskurs I miljølære. Skolerådet var entusiastiske helt til de så at begrepet ”klimaendringer” var inkludert i pensum. Lærerne fikk streng instruks om å behandle temaet ”balansert” ved å hevde at det er usikkert om klimaet på jorda er i endring, og at endringene skyldes utslipp av klimagasser. Lærerne som skal holde kurset, ønsket derimot å presentere det ledende synet blant forskere på feltet om at jordas klima er i endring og menneskelig aktivitet spiller en viktig rolle.
Tilfellet er ikke enestående. Staten Louisiana har vedtatt en lov som plasserer klimaendringer sammen med evolusjonslæren på en liste over kontroversielle tema som kan utfordres i klasserommet. Noen lærere forteller at de nesten opplever en lynsjestemning hvis de ønsker å undervise om klimaendringer. En lærer droppet hele temaet etter at en foresatt truet med å lage oppstyr i timen hvis han gjorde det. Lærerorganisasjonen i USA mener at naturfaget må holde seg til vitenskapelige fakta så godt det lar seg gjøre og ikke bli styrt av politiske krefter. Det er spesielt medlemmer i Tea Party bevegelsen som jobber hardt for å stoppe undervisning om klimaendringer. Det gjør også Exxon-Mobil, som har finansiert et hefte kalt ”Skeptikerns Håndbok”, som er sendt til 14 000 skoler.
I norsk læreplan i naturfag, er det helt andre føringer som gjelder. Under kompetansemålet ”Mangfold i naturen” på 8.-10.-trinn finner vi at elevene skal forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien. I 1. klasse på videregående finner vi følgende læringsmål:
- forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren
- gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten
På ungdomstrinnet finner man dessuten et mål som kan tolkes som en direkte oppfordring til å diskutere hvorfor det finnes motstridende syn på klimaendringer:
- observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner
Selv har jeg opplevd at slike debatter er spennende og viktige, ikke minst fordi de gjør all faktakunnskapen i naturfaget samfunnsaktuelt, og det kan igjen fenge interessen til elever som vanligvis ikke ser poenget med naturfag. Vil du ha hjelp til å diskutere klimaendringer, og de ulike synene som eksisterer, kan jeg anbefale følgende diskusjonsspill:
Når det gjelder evolusjonslæren derimot, er jeg ikke tilhenger av å legge opp til debatt. Teorien er alt for godt fundert til det. Men hvis en elev har problemer med teorien pga. religiøse standpunkter, må man selfølgelig ta ham eller henne på alvor. Kanskje man bør diskutere hva som skiller religion og vitenskap? Førstnevnte baserer seg på tro, mens sistnevnte baserer seg på den vitenskapelige metode. Det er i grunnen snakk om to ulike verdener som mange klarer å forholde seg til samtidig.
Men hvilken holdning har norske lærere til evolusjonslæren? Jeg tror de aller fleste har et vitenskapelig forankret synspunkt. Derfor ble jeg ganske forundret da jeg fikk følgende tilbakemelding fra en lærer som hadde deltatt på et av Forskerfabrikkens etterutdanningskurs i biologi: ”Dere bør ikke fremstille evolusjonslæren som den eneste teorien som kan forklare mangfoldet av liv på jorda.”
Kilde: Science, vol 333, s 688-689, 5 aug 2011
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar