Mer JUMPMath og tanker om hvorfor det virker

 

Her fortsetter fortellingen om hvorfor Forskerfabrikken satser på JUMPMath. Vil du ha med historien fra begynnelsen, kan du begynne med "Kan alle barn bli gode i matematikk" eller "Min første time med JUMPMath".

En uke senere møtte vi elevene våre igjen. Jeg startet med å spørre hvordan de opplevde forrige time. En elev sa han merket at oppgavene ikke forandret seg så raskt. Det gikk saktere, og da skjønte han det. Andre nikket samtykkende. Hun som hadde hatet matte mest intenst på begynnelsen av forrige time, rakk også opp hånden og utbrøt:

-Etter forrige time kunne jeg forklare noe om matte til en annen elev. Det har jeg aldri opplevd før!

Denne timen skulle vi lære å legge sammen brøker med ulik nevner. Her går JUMP meget sakte frem. Alt fra å sette brøkstreker på riktig sted til å gange med motsatt nevner, gås igjennom trinn for trinn.  Jeg begynte derfor med å spørre om noen av dem spilte et instrument eller drev med en sport. Mange hender spratt i været, og jeg spurte hvordan de øvde for å bli bedre. Vi diskuterte litt frem og tilbake, og det ble tydelig at både når man spiller musikk eller trener på en idrett er det ofte man må trene inn nye ferdigheter veldig sakte. Hvis f. eks. noen takter i et musikkstykke er ekstra vanskelig, må man spille dem mange ganger før man mestrer dem. Jeg fortalte at slik jobber JUMP med matte også, og det ville de få merke i dag.

Vi satte gang, og begynte med å tegne to brøker med ulike nevnere ved hjelp av kakediagrammer på tavla. Et kake var delt i to kakestykker, og en annen var delt i tre. Det var tydelig at disse bitene ikke kunne ikke legges sammen, for de hadde ulik størrelse. Men hvis vi delte begge kakene i seks biter, fikk vi stykker som kunne legges sammen. Deretter viste vi hvordan dette kan gjøres matematisk ved å gange med motsatt nevner og begynte å øve på akkurat det, en øvelse som gikk over to og en halv side. Deretter fikk de jobbe videre med flere stykker. De fleste mestret det nå helt på egen hånd, og med litt støtte klarte alle de følgende regnestykkene. Det mest interessante var allikevel iveren og konsentrasjonene alle viste.

I løpet av denne dobbelttimen og de to  neste, jobbet vi oss gjennom til sammen 4 moduler, og ingen av elevene falt av lasset. Alle kunne skille mellom tre strategier for å legge sammen brøk. Var nevnerne like, kunne de bare legge sammen. Var nevnerne forskjellige, måtte de utvide en av brøkene eller begge. Vi begynte også med å forkorte uekte brøker, men her kom vi ikke i mål, for vi hadde ikke mer tid til rådighet. Det var vemodig å avslutte eksperimentet. Vi opplevde at alle disse elevene kunne bli gode i matte. Noen av dem kom allerede med helt egne løsningsforslag når vi satte opp mer krevende bonusoppgaver på tavla. Denne opplevelsen kan selvfølgelig tilskrives undervisningssituasjonen vår. I stedet for å være en lærer på 28 elever var vi 2 lærere på 12. Vår opplevelse var allikevel at JUMPMath var den viktigste årsaken til at disse timene fungerte så bra. Ingen av oss hadde noen gang undervist i matte på barnetrinnet.

Aller helst ville jeg fortsatt med mer inngående jobbing med brøk sammen med disse elevene. Brøkmodulen vi hadde gått igjennom, var jo bare en innledning til temaet. I stedet satte jeg meg ned og begynte å se nærmere på hva som var forskjellig mellom JUMP og MULTI, som var den matteboken forsøkselevene våre brukte til vanlig. Det første som slo meg var alle fargene, illustrasjonene og faktaboksene i MULTI i motsetning til JUMP-bøkene som har en enkel layout i svart/hvitt. Det har de valgt helt bevisst for å redusere risikoen for at barn med konsentrasjonsproblemer mister fokus. En annen åpenbar forskjell var alle tekst-stykkene i MULTI. Her er det stor risiko for at elever med lesevansker og elever som ikke har norsk som morsmål, får problemer. JUMP er derimot varsomme med å bruke tekstbaserte regnestykker og plasserer de fleste til slutt i en undervisningsbolk. Dessuten, for å unngå at elevenes arbeidsminne overbelastes, introduserer de aldri mer enn 1-2 nye begreper per side. I kapittelet som tok for seg brøk i MULTI på 6. trinn, var det derimot på hver side mange ulike oppgavetyper som krevde bred begrepsforståelse. Det er mulig forfatterne har gjort det slik fordi brøk er et repetisjonstema på 6. trinn, men i så fall har de laget et læreverk som ikke tar hensyn til svake elever.

Nå har jeg kjøpt alle mattebøkene til MULTI for barnetrinnet samt et utvalg av bøker fra andre verk. Samtidig leser jeg opp på matematisk fagdidaktikk. I løpet av høsten er vil jeg gjøre en grundigere sammenligning av JUMP i forhold til annen matteundervisningen.

Fortsettelse følger…og aller først kommer en kort rapport fra uke 26 i mattesommerskolen i Asker kommune.