Kan alle barn bli gode i matematikk?

I Forskerfabrikken har vi jobbet med naturfag i 10 år. Nå har vi også begynt med matte, nærmere bestemt JUMPMath, Junior Undisocvered Math Prodegy. Det er en mattefilosofi som hevder at alle barn kan bli gode i matematikk, og våre erfaringer så langt tyder på at den virker.

Mitt første møte med JUMPMath var i Irland for litt over et år siden. Med kofferten full av slimreagenser hadde jeg reist fra Norge for å holde en demo om Forskerfabrikkens forskerkurs i Dublin. Arrangør var Ashoka, en verdensomspennende organisasjon for 3000 sosiale entreprenører, og 50 av oss var invitert til Dublin for å fortelle om hva vi gjorde. Det hele foregikk under den spenstige tittelen Change Nation. Tanken var at vi som var invitert skulle bidra til å hjelpe Irland ut av depresjonen de er i. I løpet av 3 dager fikk vi møte politikere, næringslivstopper og andre med innflytelse for å finne ut hvordan våre prosjekter kunne etableres i Irland. 

 I Forskerfabrikken forsøker vi alltid å vise hva vi gjør. Derfor hadde jeg fått holde et minikurs med 15 barn i alderen 9-11 år. Med en time til rådighet, var planen å lage 2 typer slim samt å snakke litt om kjemien i slimet. Men etter 45 minutter ble vi bedt om å rydde sammen slik at alt ble klart til neste demonstrasjon. Dermed ble avslutningen temmelig kaotisk, og jeg var langt fra fornøyd da neste aktør satte i gang; John Mighton, grunnleggeren av JUMPMath. Men mine negative følelser ble raskt borte. For det John gjorde fungerte over all forventning. Unger som akkurat hadde vært i fyr og flamme over å leke med slim, ble like engasjert over matematikk! 

Han startet med å fortelle litt om seg selv. På skolen hadde han aldri vært god i matte. Han drømte om å bli forfatter, men hadde ingen tro på at han kunne bli kunstner. Kunstneriske evner var vel medfødt? Derfor begynte han i stedet å studere filosofi. Disse tankene endret seg da han leste en bok av Sylvia Plath, en amerikansk poet. Hennes evner var på ingen måte medfødt, men et resultat av år med trening. Dermed satte John også i gang, og i dag er han en prisberømt dramatiker. Men det var ikke nok. Kanskje han kunne bli god i matematikk også? Da han var i 30-årene, begynte han å studere matematikk og tok til slutt en doktorgrad. Underveis var det flere ganger han syntes faget var så vanskelig at han holdt på å gi opp, men når han bare ga seg tid til å øve og forstå, ble alt lekende lett.

Mens John skrev dramatikk og studerte, var han også privatlærere i matematikk. Her opplevde han ofte at barn som skolen hadde gitt opp fikk en enorm fremgang med jevnlig trening og masse ros. 

Ungene satt som fjetret mens han fortalte denne historien. Og da han fortsatte med å si at nå ville han lære dem matte som man vanligvis ikke lærte før man begynte på universitetet, lyste det i øynene til alle barna. De var klare.

-Hvordan klarer datamaskiner å gjøre alt de gjør, spurte John. Det kom flere kreative forslag, men ingen visste hva som egentlig skjer inni en datamaskin.

-Har dere noen gang åpnet opp en datamaskin for å se hvordan den ser ut inni, fortsatte han. Alle ristet på hodet.

-Datamaskiner kan bare merke om strømmen i bestemt ledning er skrudd på eller av. Alle instruksjonene de gjør, er basert på slike beskjeder, og de kan brukes til å kode alt datamaskiner gjør. Jeg kan den koden. Vil dere lære den?

Ungene var over seg av begeistring, og John satte i gang. Han viste dem hvordan vårt tallsystem er bygget opp av tiere, dvs. 1, 10, 100 og 1000 mens den binære kode er bygget av opp av 1, 2, 4, 8 osv. Trinn for trinn lærte de å skrive ulike tall i binær kode. Deretter klarte de å kode fra binær kode til vårt vanlige tallsystem. Snart mestret alle å skrive det samme tallet både i binær kode og med titalls-basert kode. Til slutt fikk de i oppgave å skrive alle tallene fra 1 til 15 i binær kode.

Etterpå fikk jeg anledning til å snakke nærmere med John. Vi hadde gjort mange lignende erfaringer, og det er kanskje ikke så underlig ettersom vi begge jobber med realfag. I tillegg er vi begge "outsidere" som utfordrer de etablerte institusjonene som bestemmer hvorden fagene vi jobber med blir presentert i skolen. Jeg dro hjem med en stor tvil om Forskerfabrikken hadde kapasitet til å etablere seg i Irland med  det første, men en ting var jeg sikker på. Jeg skulle lære mer om JUMPMath.

Fortsettelse følger…