Luftkanon som lyseslukker

Stearinlys skaper hygge om vinteren, men det er viktig å slukke lysene når vi forlater dem.

Det blir ganske morsomt hvis du bruker en luftkanon, så her er oppskriften:

Badebomber som julegaver

Det er tid for julegaver. Planlegger du å lage noen selv, foreslår vi noen skikkelige eksperimentjulegaver i form av badebomber!

Smartere av voldelige dataspill?

Kan voldelige dataspill med masse action kan ha positive effekter på hjernen? Ja, mener professor Daphne Bavelier som nylig hadde et innlegg på den årlige konferansen om Mind, Brain og Education i Forth Worth Texas. Selv var jeg temmelig skeptisk til denne påstanden, men etter hvert som hun la frem overbevisende data, ble jeg ganske overrasket. Ta f. eks. mennesker som har amblyopi eller dovent øye som det også kalles. Lidelsen skyldes mangelfull stimulering av synsnerven på et øye i tidlige barneår fordi dette øyet er noe svakere enn det andre. Hvis problemet oppdages sent, mente man tidligere at det ikke var så mye å gjøre. Men resultater blant annet fra forskning på effekten av dataspill, viser at hjernen er plastisk også i voksen alder. Kun 25 timer med voldelig dataspilling, hvor øynene så på hver sin skjerm, førte til varige bedring av synet hos voksne med dovent øye.  Bavelier har også funn som viser at slike spill kan øke øynenes evne til å skille kontraster med nesten 60%, en egenskap som som svekkes med alderen, men som er veldig viktig for å ha godt syn. Er du over 40 år gammel og liker dataspill med vold har du derfor nå en glimrende unnskyldning, og vi andre bør kanskje begynne å spille.

Vann på mynt

Vann har mange spennende egenskaper. En av dem er at vannmolekyler klistrer seg til hverandre fordi de er polare. Derfor virker det nesten magisk når du oppdager hvor mye vann det er plass til på en mynt.

Om nytten av voldelige dataspill og annen hjerneforskning

Legg til bildetekst

Full av jetlag sitter jeg strandet på Gatwick etter en intens og spennende konferanse i Texas om "Mind, Brain and Education". Her var ikke bare verdensledende forskere representert, men også engasjerte lærere. Selv hadde jeg stor glede av å bli kjent med 4 spesiallærere fra New York. Mens jeg venter på at Norwegians flight til Torp skal komme opp på tavla, benytter jeg sjansen til å oppsummere alle inntrykkene som har gjort meg utrolig inspirert. Kanskje du blir det også? Etter hvert håper jeg å skrive mer detaljert om de ulike temane, men ikke i dag...

Ballonger i virvelstrøm

Ved hjelp av sugerør og en føner kan du lage et show som vil imponere de fleste.

Du trenger

• 3 ballonger
• en føner
• hjelp av en venn

Hoppende papirbiter

 Elektriske krefter finnes over alt, og de er morsomme å leke med.

Hva du trenger

• et CD-omslag av plast
• et ark
• små papirrundinger fra en hullmaskin
• 1 lav gjennomsiktig plastboks med lokk, for eksempel en matboks
• metallbinders
• kvernet pepper
• et klesplagg av ull
• ulike materialer til å gni med som klær, håndklær, kluter og lignende

Ballonglek med gasstrykk

Ballonger kan lære oss mye om faseoverganger og gasstrykk. Samtidig får dere brukt kreative evner.  Derfor passer denne aktiviteten ikke bare i et klasserom, men også som en selskapslek.

Å utvikle den medfødte tallfølelsen

Voksne som sliter med matematikk, skylder ofte på at de ikke har mattehjerne. Det er en dårlig unnskyldning, for ingen mennesker er født med en hjerne som er skapt for matte. Vi har f. eks.

ingen hjerneområder dedikert til ligninger, brøk og prosent. I et historisk perspektiv er jo matematikk en temmelig ny oppfinnelse som ikke har rukket å påvirke vår biologiske evolusjon. Det hjernen derimot har er tallfølelse, og skal vi bli gode i matte, er det den vi må videreutvikle.

Dyrene i Afrika-rett inn på kontoret

Mange blir lokket inn på kontoret mitt for tiden. Her lyder nemlig eksotisk fuglesang hele dagen, og jevnlig roper jeg: "Kom og se!" For på skjermen min dukker de mest eksotiske dyr opp som elefanter, flodhester og leoparder direkteoverført fra et vannhull i Kenya.

Mattehullene må tettes, men hvordan får vi barn til å forstå det?

Forskerfabrikken lanserer i disse dager sitt første HELÅRSKURS i matematikk. Gjennom 12 kursdager på høsten og 16 på våren skal vi styrke barns tallfølelse og ferdigheter i de fire regneartene. Samtidig skal vi gjøre eksperimenter og jobbe kreativt med matematikk. Matteoppgavene er inspirert av JUMPMath, et kanadisk undervisningsopplegg som tar hensyn til hvilke behov hjernen  har når den lærer matematikk. Fordi vi har laget oppgaver med ulike vanskeligshetsnivåer, passer kurset både for svake og sterke elever, men kanskje ekstra godt for dem som sliter med matematikken. På første kursdag er målet å skape trygghet gjennom at elevene blir kjent med hverandre. Samtidig ønsker vi å skape motivasjon for å lære matematikk, og her spiller følgende aktivitet en sentral rolle:

Vulkan og kjemisk maleri

Har du lyst til å lage vulkan eller kjemisk maleri slik du så på Sommeråpent? Her følger oppskriftene: 

Påskeegg for latsabber

Har du lyst på dekorerte påskeegg, men kvier deg for komplisert håndmaling, får du løsningen her. Mens eggene dekoreres, kan du sitte rolig med en kopp kaffe eller noe annet leskende i solveggen.

Du trenger:

- egg, gjerne hardkokte
- ulike typer konditorfarge
- 7 % eddik
- blonder, hyssing eller noe annet du kan surre hardt rundt eggene
-gummistrikk

Slik lærer vi bort 3-gangern i Forskerfabrikken

Det var stor interesse for 2-gangern i forrige uke. Her kommer 3-gangern inspirert av JUMPmath.

Klikk HER for å laste ned. Gi gjerne tilbakemeldinger. Lykke til! Flere følger.

Å lære gangetabellen med JUMP-metoden

Mange barn blir aldri trygge i den lille gangetabellen. og hver gang de opplever utrygghet vokser

matteangsten. Den hemmer ytterligere evnen til å lære. Noen pedagoger vil kanskje hevde at det ikke er så viktig. Vi kan jo bare bruke kalkulator. Men tar vi hjernen med i betraktningen, stiller saken seg annerledes. Kunnskap som blir automatisert, vil frigjøre kapasitet i arbeidsminnet. Når vi skal lære nye ting i matematikken, hvor multiplikasjon bare er en liten del, er det derfor en fordel at gangingen krever minimalt med energi slik at vi kan konsentrere oss mest mulig om det som er nytt.

Hvordan skal vi så lære bort multiplikasjon? Det er sikkert mange strategier som virker. Vår strategi er basert på JUMPMath som bruker mange ulike tilnærminger til multiplikasjon. Vi deler herved et eksempel fra 2-gangern. Den skal vi bruke på elever på 5.-7.-trinn som fortsatt har problemer med gangetabellen. Klikk HER for å laste ned.  Kom gjerne med tilbakemeldinger!  

Matterkurs som virker!

Det er nå fem måneder siden vi tok i mot våre første elever på matterkurs her i Forskerfabrikken. Vi startet opp et kurs i Moss, to i Oslo og et i Porsgrunn med til sammen 40 elever. Selv leder jeg et kurs 1,5 time hver torsdag kveld med 12 elever i alderen 9-13 år. Nå har 26 gitt tilbakemelding på

hvordan de har opplevd kurset så langt, og svarene er spennende lesning.

Hvorfor skal vi vaske hendene?

Bakterier og virus er over alt, og selv om de fleste er ufarlige, er det alltid noen som kan gjøre oss syke. Håndvask reduserer smitterisikoen, og her er et eksperiment som viser hvorfor.

Dere trenger

• et rør eller glass per elev
• 0,5 dl 0,01 M NaOH
• pH-papir
• en vernebrille per elev

Fossefall av melk

De fleste stoffer får større tetthet når de stivner. Det betyr at molekylene pakker seg tettere sammen. Men hvordan er det med vann?

Konkurranse mellom egg og bøker

Egg tåler mer enn mange tror. Slik beskytter de kyllingen før den er klar til å klekkes. Hvis du er i tvil, kan du forsøke følgende egg og bokeksperiment.

Fasinerende hjerneceller

Hvis noen skulle be meg tegne ordet kommunikasjon, ville jeg valgt formen til et nevron. Ut fra en liten cellekropp strekker det seg tynne tråder som kommuniserer med tusenvis av andre celler. I hjernen danner 100 milliarder slike celler et nettverk som holder orden på alt vi føler, husker, tenker og sanser.

Matte med høyre og venstre hjernehalvdel

De fleste mennesker er høyrehendte. De kaster og skriver med høyrearmen. Men hvordan er det med resten av kroppen?  Er folk flest også høyreøyd, høyrebent osv.? Her er en enkel test du kan gjøre for å finne ut akkurat det. Gjør du testen med en klasse elever, får dere også trening i bruk av tabell og addisjon samtidig som dere øver på hva som er høyre og venstre.

Bak all kunst ligger hardt arbeid, også matematikk

Kreativitet, farger og essens, bør være en del av matematikkundervisningen mener Roger Antonsen ved Universitetet i Oslo. Han har liten tro på at mer regnetrening vil øke forståelsen. Tar man hjernens behov i betraktning, blir konklusjonen ganske annerledes.

Antonsen frykter at terping på regneregler, fakta og grunnleggende regnearter fører til at elevene aldri oppdager skjønnheten og kunsten i matematikken. Han ser ut til å overse at bak all stor kunst ligger et stort antall timer med trening og terping. Å f. eks. lese avanserte noter, krever år med øvelse før samspillet mellom øyne, hjerne og kropp automatiseres og man har de fysiske forutsetningene for å uttrykke musikk på et høyt nivå.