Hva skal ungen hete?

Foto: Nicholas Sly

Nybakte foreldre har ofte et svare strev med å finne ut hva barnet skal hete, men kan papegøyer ha et lignende problem? Kanskje mener Karl Berg ved Cornell University i USA etter å ha studert hilsesignalene til ville papegøyer. Undersøkelsen ble gjort i verdens eneste ”drabantby” for ville papegøyer som ble etablert i 1987. Papegøyer er normalt veldig vanskelige å studere i det fri fordi de oppholder seg høyt oppe i trekronene. Men her har man fått dem til å hekke i rugekasser som ligner på hule trestammer. Kassene er veldig populære og papegøyene forsvarer dem med livet som innsats hvis noen forsøker å jage dem vekk. Forskerne som studerer papegøyene, har så langt studert 3000 par, fulgt skjebnen til 16 000 egg og merket 8500 unger.

Helt tilbake i antikkens Hellas var man klar over at papegøyer er sjeldent intelligente fugler med god hukommelse og evne til å etterligne menneskelig språk og tale. Studier av tamme papegøyer har vist at disse fuglene ikke bare reagerer på mennesketale som f. eks. hunder og katter, men at de snakker tilbake. Den berømte grå Afrikanske papegøyen Alex, som ble studert i 30 år, mestret til og med grammatiske regler. Men hvorfor har en fugl utviklet slike språklige evner? Hvilken nytte har den av dem i naturen?

En viktig papegøyelyd er hilsesignalet. Når f. eks. en hann ankommer redet avgir han sin hilselyd slik at hunnen vet hvem som kommer, før hun deretter svarer med sin hilselyd. Det kan nesten oversettes som:

-Hei kone, jeg er hjemme.

-Så fint, husbond.

For menneskeøret høres lydene bare ut som svake pip. For å studere dem, må man derfor analysere dem ved hjelp av en datamaskin. Slik har man oppdaget at signalene er individuelle for hver fugl og kan sammenlignes med navn. Berg ville undersøke om signalet arves genetisk, eller om ungene lærer lyden. Han byttet derfor om eggene i 9 reder slik at foreldrene oppdro unger som ikke var deres egne. Samtidig fungerte 8 andre reder som kontrollreder. Etter at alle ungene var klekket, ble de studert med video- og lydopptak, og til slutt kunne han analysere 5000 hilselyder. Resultatene viste at ungenes hilselyd lignet på lyden til foreldrene som oppdro dem, uavhengig om det var fosterforeldre eller biologiske foreldre. Han mener derfor at ungene lærer lyden, den er ikke arvelig. Alle ungene i et rede hadde dessuten litt forskjellig lyd, som alle var varianter av hilselydene til de voksne i redet (du kan høre lyden fra fire søsken HER). Det kan derfor virke som ungene ble utdelt navn av foreldrene, akkurat som vi mennesker gir våre barn navn. Han oppdaget også at disse navnene er nyttige når ungene blir litt eldre og menger seg med andre ungfugler i store flokker. Ungfuglene klarer seg nemlig ikke selv i denne perioden, men er avhengige av foreldrene. Med individuelle navn kan foreldrene finne dem igjen.

Berg mener forskning på språkutvikling hos papegøyer kan gi kunnskap om hvordan vi mennesker lærer språk. For akkurat som oss, er papegøyeunger hjelpeløse og relativt dumme som nyfødte, og de trenger hjelp av foreldrene i lengre tid enn ande fuglunger før de klarer seg selv. Forskerne var dessuten overrasket på hvor tidlig ungene begynte å øve seg på å snakke.

Kilde: Science, vol 333, s 399-400, 2011