Det gåtefulle ballongeksperimentet

Noen ganger kan de enkleste eksperimenter by på store overraskelser. Det siste året har jeg utforsket et slikt eksperiment, og oppdaget at ikke bare barn, men også voksne realister, ja til og med medlemmer av Mensa har problemer med å forutsi hva som vil skje. Klarer du det?

Mekanisk nissemuffins i julegave?

Er du i beit for julegaver, kan Forskerfabrikkens mekaniske muffinsdyr være løsningen. Utstyret du trenger er som følger.

•  store muffinsformer av papir
• malertape eller annen sterk tape
•  tomme trådsneller eller bruskorker
• gummistrikk
• tynne pinner (eks. grillspyd) kuttet i lengder på ca. 8 cm.
• saks og syl
• tusj for å tegne ansikt på dyrene
• gavebånd, piperensere, fjær eller lignende for å bruke til pynt

En fremtid med designerbabies?

I dag tapper leger fostervann fra livmoren for å undersøke arvestoffet til et foster. Inngrepet gir en forbigående økt risiko for abort med 0,5-1 %. Derfor vil sikker noen anse det som en god nyhet at en blodprøve fra mor vil kunne erstatte slike fostervannsprøver i løpet av få år. Noen av cellene fra et foster finner nemlig veien til morens blod. Ved å analysere slike celler, vil selskapet Sequenom i San Diego lansere testen MaterniT21, som undersøker om et foster har Downs syndrom. Testen er basert på å kopiere opp ørsmå mengde med foster-DNA for å undersøke om fosteret har en ekstra kopi av kromosom 21. Testen vil bli markedsført som et supplement til ultralyd og proteinmarkører i blodet. Når disse testene påviser Downs, tar de feil i 5 % av tilfellene. Testen til Sequenom tar derimot bare feil i 0,2 % av tilfellene og kan derfor erstatte fostervannsprøve.

Gåtefull hjerne

Vi bruker den hele tiden og tar den som en selvfølge, men hvordan menneskehjernen virker er et stort mysterium. Det vil nok hjernen være noen år til også, men ikke i all fremtid. For det pågår en intens forskingsinnsats for å avdekke hvordan menneskehjernen fungerer. Nesten alle typer ”omics” er med som ”connectomics”, ”synaptomics” i tillegg til de mer kjente som proteomics, metabolomics, genomics and methylomics. Eller sagt med andre ord; menneskehjernen blir utforsket ved hjelp nær sagt av alle metoder og perspektiver som finnes. Slik håper forskere å finne svar på hvilke gener hjernen bruker, hvilke proteiner som finnes der, hvordan den bruker energi, hvordan hjernecellene er koblet sammen og hvordan de kommuniserer med hverandre.

Aspirin, en vidundermedisin?

Salisylsyre har blitt brukt i tusener av år for å lindre smerte (se Aspirin, legemiddel med lang historie). Acetylsalisylsyre, populært kalt aspirin, har i tillegg vist seg å beskytte mot hjertekarsykdom ved å forhindre blodpropp, og blir rutinemessig gitt i små doser til folk med økt risiko for hjertekarsykdom. Men kan asprin også beskytte mot kreft? Mye tyder på det.

Helt pyton og fett

Pytonslanger fra Burma har en egenskap som de fleste idrettsutøvere vil misunne dem. Når de en sjelden gang spiser, øker hjertestørrelsen med 40 % på 48-72 timer. Hos oss mennesker derimot øker hjertets størrelse med 10-20 % hvis vi trener utholdenhet systematisk over lang tid. En lignende vekst skjer også hos mennesker med hjertesvikt, men her blir resultatet redusert hjertekapasitet. Slangehjertene er derimot sunne og friske til tross for den raske veksten. Hva som gir sunn kontra sykelig vekst av hjertet, kan derfor gi nye ideer til hvordan man kan behandle eller forhindre hjertesvikt.

Finnes det søppel-DNA?

Bare 2 % av arvestoffet inneholder viktig informasjon, forkynte forelesere i biokjemi på 1980-tallet. Resten ble kalt søppel-DNA. Jeg hadde problemer med å tro det. Hvorfor i all verden skulle celler bry seg med å kopiere menger med DNA hver eneste gang de delte seg hvis det ikke var viktig?

I dag er bildet et helt annet. Vi har oppdaget at nesten alt arvestoffet i en celle blir avlest i form av RNA. I tillegg til de kjente budbringer-RNA-molekylene som inneholder oppskrifter på proteiner, blir det laget menger med ulike mikro RNA –avskrifter fra ”søppelet”.

Ungdom bør få sove om morgenen

De fleste som har eller har hatt en tenåring i huset, opplever at jyplingen får en sterk hang til å være våken om natten for å sove tilsvarende mer om dagen. Denne døgnrytmen passer dårlig sammen med skolen, som ofte krever at elevene begynner tidligere jo eldre de blir. Men hvem er egentlig i utakt her? Er det ungdommen som er uansvarlig når han eller hun ikke legger seg tidligere, eller er det skolen som er urimelig?

Personlig kreftbehandling, et skritt nærmere?



Giselle Scholer med pasient.

For 10 år siden snakket farmasøytisk industri eplekjekt om ”personalized medicine”. I løpet av få år skulle vi alle få medisinsk behandling som var spesialtilpasset vår genetiske profil. Resultatene har latt vente på seg, men nå er ting i ferd med å skje. Ved et forskningsinstitutt i Cambridge kartlegger man hvordan ulike legemidler påvirker uttrykket av genene våre, og så langt har man lagret 150 000 uttrykksprofiler for 3000 legemidler. Resultatene lagres i en offentlig tilgjengelig database. Man ser for seg at fremtidens kreftbehandling går ut på å kartlegge hvilke gener som er feiluttrykt i kreftsvulsten. Deretter kan man gå inn i databasen og se hvilket legemiddel som best kan motvirke disse feilene.

Dans og gresk mat mot Alzheimer

I fjor vår spyttet jeg i et rør og sendte innholdet til det amerikanske selskapet 23andme. Noen uker senere fikk jeg masse informasjon om arvestoffet mitt, og hele tiden publiseres nye rapporter. Nå er det også mulig å oppgradere analysen til å inkludere 400 000 nye markører på DNA. De vil blant annet gi meg kunnskap om jeg har økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom, men vil jeg vite det?

Stamceller gir håp

I 1999 skrev jeg følgende i Kvinner og Klær: ”En teknologi som kan komme til å revolusjonere moderne medisin er i rask utvikling. Hvis forskerne lykkes, vil umodne fosterceller eller fosterstamceller som forskerne kaller dem, snart bli brukt til å helbrede sykdom.”

I dag, 12 år senere, ville jeg nok formulert meg langt mer forsiktig. Tiden har vist at de store fremskrittene i biomedisinsk forskning tar langt tid til tross for at vi har kartlagt menneskets arvestoff og utviklet mange nye teknikker. Stamcelleforskningen har f. eks. stort sett foregått i laboratorier og få pasienter har fått nytte av resultatene. Det viser seg å være veldig krevende å dyrke spesialiserte celler fra stamceller og samtidig få dem til å danne tredimensjonale og funksjonelle organer. Spesielt det å lage hjerter, lever og nyrer slik at organdonasjon ble overflødig, viser seg å være utfordrende.

Hvordan får vi flere gode mattelærere?

Alle vestlige land, inkludert Norge, trenger flere gode mattelærere, men hvordan skapes slike lærere? Akkurat det har undersøkelsen Teachers Education and Development Study in Mathematics forsøkt å finne svar på ved å se nærmere på lærerutdanningen i 16 land, inkludert Norge. Fra mitt ståsted er det viktigste resultatet banalt. Samtidig støtter det opp om hva faglærte lærere av den eldre garde her i landet har sagt i en årrekke. Skal man ha gode mattelærere, må lærerne kunne matte. Fagkunnskap er viktigere en generell pedagogisk kunnskap og kunnskap om didaktikk.