Min første time med JUMPMath

Her fortsetter fortellingen om hvorfor Forskerfabrikken satser på JUMPMath. Vil du ha med historien fra begynnelsen, kan du begynne her.

Vel hjemme fra Dublin bestilte jeg straks alle elevbøkene til JUMPMath samt bøkene Myth of Ability og End of Ignorance hvor John Migthon forteller om hvordan JUMPMath har blitt utviklet og hva som er spesielt med metoden. Sammen med min kjære datter begynte jeg å utforske JUMP hjemme på kjøkkenet. I løpet av noen uker var vi igjennom en serie med kapitler som fokuserte på tallfølelse og ga trening i å håndtere ulike regneoperasjoner med parenteser.

Kan alle barn bli gode i matematikk?

I Forskerfabrikken har vi jobbet med naturfag i 10 år. Nå har vi også begynt med matte, nærmere bestemt JUMPMath, Junior Undisocvered Math Prodegy. Det er en mattefilosofi som hevder at alle barn kan bli gode i matematikk, og våre erfaringer så langt tyder på at den virker.

Ideell eller kommersiell?

Som en forening med ideelt formål, opplevde Forskerfabrikken stagnasjon. Etter å ha blitt et aksjeselskap  som bruker metoder fra forretningslivet for å nå våre sosiale mål, har vi ti ganger flere barn på kurs enn vi hadde for 4 år siden. Vi definerer oss fortsatt som en sosial entreprenør, men blir stadig oftere omtalt som kommersiell i en negativ betydning av ordet. Det opplever også andre sosiale entreprenører. Hvis slike holdninger sprer om seg, kan de bli hemmende for en hel rekke av bedrifter som jobber for å skape positive forandringer i samfunnet.

 

Evig ung?

Drømmen om evig ungdom er gammel, men det er lenge siden den ble tatt på alvor.  Det synet er i ferd med å endre seg, for det ikke lenger et spørsmål om hvis, men når vi får den første pillen mot aldring.

Nedsatt tallsans gir matteangst

Syv prosent av befolkningen har dyskalkuli viser nyere forskning. Lidelsen er koblet til redusert aktivitet i et bestemt område i hjernen. Nedsatt tallsans kan altså være en grunn til at mange sliter med matematikken.

Født til å forske

Tidligere har man trodd at barn var irrasjonelle og ulogiske, og at de først og fremst lærte gjennom å forbinde en hendelse med en annen. Ny forskning vise derimot at helt små barn, ja til og med babyer, kan tenke og lære på avanserte måter. De observerer og resonnerer seg til en forklaring på en måte som ligner tenkningen til voksne forskere. Undeveis vurderer de nye erfaringer opp mot det de tror . Barn tenker f. eks. på denne måten når de lærer seg språk gjennom å analysere hvor ofte visse lyder og ord forekommer.

Dyr gjør oss snillere

Skolen ligger i Usme, en forstad til Bogotá, som er hovedstaden i Columbia. Her har folk dårlig råd, og området er preget av mye vold og kriminalitet. Mange av elevene ved skolen, sliter med antisosial adferd og er aggressive mot medelever og lærere. En stor andel er også voldelige mot dyr. Kunne naturfagtimene gjøre noe med disse problemene?

Bleiebarn er forskerspirer

Når vi intervjuer barn som går på Forskerfabrikken om når de ble interessert i naturvitenskap, er det en god del som svarer at de har vært interessert så lenge de kan huske. Men på et tidspunkt må interessen ha blitt vekket, for det er vel ingen nyfødt baby som er født nerd?