For smarte for fangeskap?

I 1998 ble delfinene Tab og Presley påmalt trekanter og sirkler i pannen, på ryggen og på finnene. Alle merkene var plassert slik at de ikke kunne se dem. Når de derimot fikk et speil i bassenget sitt, tok det ikke lang tid før de vred og vrengte kroppen i ulike vinkler foran speilet for å studere hvordan de så ut med sin nye utsmykning. Forsøket viste at delfiner, i likhet med sjimpanser og mennesker, har selvbevissthet. Når de ser seg selv i speilet, forstår de at det ikke er en annen delfin, men dem selv. Disse marine pattedyrene kan dessuten forstå mening med elektroniske signaler sendt ut i vannet og håndsignalene til en delfintrener. De kan til og med ha forståelse for setningsstruktur og grammatikk! Delfinflokker ser også ut til å ha ulike kulturer, og de kan bruke redskaper.

Måle vanninnhold i frukt og gønt

Her er en enkel måte for å observere hvor forskjellig vanninnhold er i ulike typer av frukt og grønnsaker. En skoletime på å sette opp forsøket. Deretter 10 minutter hver dag i 1-2 uker for å følge opp. Dette avhenger av type blomst dere velger. Sentrale begreper er: Væske, fordamping, faseovergang, vanninnhold, ernæring, sortering, visne.

Hvordan forsker vi med elevene slik at de lærer noe?



Intens konsentrasjon for å lage den optimale solkokeren.

 Nesten daglig får vi servert forskningsnytt i media. Men i hvilken grad kan vi stole på denne forskningen? Hvordan finner vi egentlig ut nye ting? Hovedområdet ”Forsker-spiren” i naturfaget skal trene fremtidens voksne i denne tenkemåten. I stedet for å bare lære fakta, skal de forske selv og få erfaring med hvordan vi kommer frem til ny kunnskap. Jeg har møtt mange lærere som syns det er vanskelig å løse denne utfordringen. Derfor ble min nysgjerrighet vakt da jeg kom over en artikkel i Science Education som så nærmere på hvorfor noen lærere opplever at utforskende naturfagsundervisning er helt topp, mens andre opplever at læringsutbyttet blir dårlig. Forfatterne bak artikkelen sier vi kan dele utforskende naturfagsundervisning i følgende hovedkategorier:

Mary Anning, en ekte heltinne

Vi er vel hjemme igjen fra en fantastisk tur langs The Jurrasic Coast. Allikevel er det ikke naturen, fossilene eller geologien som har gjort størst inntrykk på meg disse dagene. Nei, det er historien om Mary Anning. Etter å ha lett etter fossiler og innsett hvor krevende det er, er jeg ganske sikker på en ting. Hun hadde blikket, og hun hadde utholdenheten. I tillegg hadde hun sikkert nysgjerrigheten som må til for å stille spørsmål som andre ikke stiller. Det var nok kombinasjonen av disse egenskapene som gjorde henne til en av tidenes største fossiljegere.

Walking with Robert Westwood

To smultringfossiler av forhistoriske trær.

Vi er på vei til en fossil skog. Den beste bevarte skogen fra Jura-tiden for ca. 144 millioner år siden. Jeg er spent. Hva vil vi se? Med ett peker guiden vår Robert Westwood ned på en berghylle under oss, og der er de. Store bergkuler. Akkurat her, mot slutten Jura, sank havnivået og trær fikk mulighet til å vokse seg store og kraftige. Men så ble skogen oversvømt av saltvann og døde. Alger fikk rotfeste rundt trestammene og dekket dem med tunge matter. Sedimenter festet seg til algene og slik ble det hele bevart som gigantiske smultringer av stein. Mange har nemlig hull i midten fordi deler av trestammene råtnet. På disse fossilene er ikke trestrukturene synlige, men det er de på andre steder langs denne kysten. Her viser ringstrukturen i trestammene at klimaet varierte mellom tørke og regntid.

Walking without dinosaurs

Det er som å gå i hobbitland. Gresskledte åser, små landsbyer og beitedyr. Vi startet med å gå igjennom en skog som lå bak kirken i Kingston og mistet nesten pusten da vi kom på andre siden og så landskapet som ventet oss. Vi vandret videre med freidig mot og trodde det var snakk om 21 kilometer i svakt kupert terreng før vi ville være fremme i Lulworth. Der tok vi feil. Til sammen har vi klatret opp og ned 1000 høydemeter fordelt over 26 kilometer. Vi har ikke vært så slitne siden vi var langt yngre og lettere, og selv har jeg fått rikelig med vannblemmer til tross for Compeed, men det gjør ingen ting, for jeg fant, jeg fant.

Fossiljakten starter

England er vakkert. Det var som å komme til et eventyrland da vi gikk av bussen i går ettermiddag. Sola skinte, trærne blomstret og fuglene sang. Fra den lokale puben hadde vi utsikt til alle kanter og så den dramatiske siluetten til Corfe Castle, som er hele 1100 år gammelt, i det fjerne. Jeg begynte straks å se etter fossiler, og jammen fant jeg dem. Flere av husene har murt inn ammonitter som dekorasjon i husveggene. Jeg håper det er et tegn på at øynene mine har riktig fokus de neste dagene.

På vei mot Robo sapiens?

Jeg pakker til en litt spesiell påsketur i år. I stedet for å dra til fjells for å gå fra hytte til hytte, drar vi til England for å gå fra pub til pub. Opptil 30 kilometer er det mellom hver pub, og når i tillegg alle kilometerne ligger langs ”The Jurrasic Coast” blir det ikke bare øl som får oppmerksomhet disse dagene. Vi skal gå igjennom 200 millioner år av jordas geologiske historie og studere tidligere livsformer. Mitt største håp er å finne en dinosaurfossil, eller i hvert fall se fotspor etter disse forhistoriske gigantene.

Tanker før ugresset eksploderer opp av bakken

Frem til i år har april vært en fin måned for meg og hagen. Jeg har pleid å få selvtillit som hageeier på denne tiden av året. Snøen forsvinner, og det spirer forsiktig. Det meste står allikevel stille og gir en følelse av kontroll. Men i år siger ikke denne roen inn. Nå har jeg erfaring, og innerst inne vet jeg at det bare er stille før stormen. Samtidig som epletrærne blomstrer og gresset blir grønt, vil ugresset eksplodere opp av bakken. På min plen vil det antageligvis være verre enn noen sinne ettersom jeg ikke hadde gressklipperen i orden i fjor på denne tiden. Dermed rakk hundrevis av løvetann å sette frø som ble spredt med vinden før jeg fikk stoppet dem. Når jeg fra før av har rikelig med brennesle, skvallerkål, tistler og masse annet jeg ikke kan navnet på, ser jeg ikke akkurat sesongen lyst i møte.

Studer maur og lag en maurby

Maur er facinerende skapninger og lette å finne. De kan også lære oss mye om samarbeid blandt dyr.
Å observere maur i skogen passer fint som en aktivitet på 1-2 uteskoledager. Hvis dere også lager en maurby, kan dere følge maurenes liv i uker og måneder.

Nok en gang ble hjernen glemt

Sosial klasse bestemmer mattekarakteren, skrev Aftensposten i går, tirsdag 12. april. Konklusjonen er basert på en undersøkelse der 600 ungdom har svart på mange ulike spørsmål som igjen har blitt satt i sammenheng med elevenes resultater. Slik fant man at blant elever med foreldre som har høy utdanning, fikk hele 43 % 5 eller 6 i matematikk. Det tilsvarende tallet for elever med foreldre med lav utdanning, var derimot 22 %. Forskerne ved UiO, som har utført studien, tror forskjellene skyldes at barn av foreldre med høy utdanning får mer trening i å tenke teoretisk enn andre barn. De beskriver matematikk som et uttrykk for teoretisk beherskelse. For å motvirke disse skjevhetene, foreslår de at elever skal få et mer praktisk læringsmiljø. I samme artikkel hevder matematikkguru Scott Flansburg at det lekes for lite med tall i norsk skole.
Jeg sitter forundret tilbake etter å ha lest det hele. Rådene om lek og praktisk matte, som blir trukket frem i denne artikkelen, er helt i strid med hva jeg lest det siste året.

Å forstå kjemi (og mye annet)

Gjennom alle tider har mennesker levd i en verden i forandring. Vi har sett is smelte, fjell forvitre, jern ruste og at alt levende vil dø. Mange forklaringsmodeller har blitt brukt til å forstå slike prosesser, som at alt var satt sammen av ild, jord, luft og vann. Da kjemien for alvor vokste frem på 1800-tallet, fikk vi et vitenskapelig verktøy for å forstå disse forandringene. I Forskerfabrikken forsøker vi å innvie barn i denne kunnskapen. Oppgaven er ikke enkel. Jeg ble derfor ganske interessert da jeg fant en artikkel i tidsskriftet Mind, Brain and Education, som testet ut nye undervisningsmetoder for å undersøke nettopp hvordan man kan øke forståelsen av de kjemiske prosessene som hele tiden foregår rundt oss.