torsdag 14. april 2011

Studer maur og lag en maurby

Maur er facinerende skapninger og lette å finne. De kan også lære oss mye om samarbeid blandt dyr.
Å observere maur i skogen passer fint som en aktivitet på 1-2 uteskoledager. Hvis dere også lager en maurby, kan dere følge maurenes liv i uker og måneder.


SENTRALE BEGREPER
Arbeidere, dronning, hanner, hunner, steril, egg, larve, puppe, fullstendig forvandling


MATERIELL PER GRUPPE
Observasjon av maur i felt
• 15 hvite A4-ark
• Diverse matrester fra kjøleskapet til åte
• Insektsugere
• Glass til å fange maur i
• Forstørrelsesglass
• Korrekturlakk
• Målebånd
• Kamera (hvis dere har)

Maurby
• Maurby fra KPTKomet (www.kptkomet.no)
• Litt blomsterjord
• En sikt
• En bolle
• En spiseskje
• En pinsett


FREMGANGSMÅTE
Observasjon av maur i felt

1. Finn en maurtue dere vil observere. Her legger dere ut åte til maurene ved å plassere maten på hvite A4-ark i 1, 10, 20, 30, 40 og 50 meter fra maurtua. Hva maurene liker å spise avhenger av art og årstid. Det kan derfor være lurt å legge ut noe med mye sukker, noe med mye protein og noe med mye fett (syltetøy, fisk og litt smør).
2. Begynn så å studere hvordan maurene beveger seg rundt tua.
a. Går de på maurstier?
b. Hva har de med seg hjem til tua?
c. Frakter de noe bort fra tua?
d. Hvordan er størrelsesforholdet mellom det de frakter og maurens egen størrelse?
e. Kan dere se maur som samarbeider?
3. Hva er byggematerialet i tua?
4. Merk noen maur med korrekturlakk. Klarer dere å følge mauren på sin videre ferd? Finn ut hvor langt en maur går på 1 minutt. Hvor langt kan den da gå på 1 time? Hvor raskt beveger den seg (km/time)?
5. Ta barken av en pinne og slå pinnen lett på tua. Maurene vil forsvare tua si ved å sprute maursyre på pinnen. De driver kjemisk krigføring. Rist av maurene og slikk på pinnen. Hvordan smaker det? Dere kan også holde hånden over tua og mauren vil sprute maursyre på hånden.
6. Finner dere blå blomster som blåveis, fiol eller blåklokke og legger dem på tua, vil de skifte farge når maurene spruter maursyre på blomstene.
7. Finner dere flere maurtuer, kan dere sammenligne hva de ulike tuene er laget av.
8. Snu på noen steiner. Finner dere starten på en maurtue? Hvis dere er heldige, kan dere finne både maur, egg og larver.
9. Gå så tilbake til stedene der dere la ut åte. Har det kommet noen maur for å forsyne seg av maten? Er det forskjell i antall maur på de ulike arkene? Avhenger antall av avstand fra maurtua? Hvis arkene nærmest maurtua og arkene lengst borte har flest maur, kan det skyldes at dere har funnet maur fra to ulike maurtuer.
10. Tilbake på skolen kan dere oppsummere hva dere har funnet ut og skrive en rapport.

Å LAGE EN MAURBY

Sammen med maurbyen følger en detaljert beskrivelse av hvordan den monteres og brukes. Det er viktig å blande sanden med litt siktet jord før man fyller maurbyen.

Husk å feste klistremerkene godt slik at maur ikke setter seg fast i limet.

Hvis dere syns det er vanskelig å få maurene ned gjennom åpningen på toppen, kan de også plasseres i foringsstasjonen på utsiden.




HVA DU KAN FORTELLE

Mauren er et insekt med seks ben som er i slekt med bier, humler og veps. Et maursamfunn består av arbeidere, som er sterile hunner, og dronninger. Når samfunnet når en viss størrelse, blir det også utviklet hanner som kan pare seg med dronningen fra ubefruktede egg. Hos noen arter forblir dronningen i sin opprinnelige tue, andre forsøker å starte et nytt maursamfunn.

Maur utvikles først fra egg til larve. Larven kapsles inn i en puppe hvor selve mauren finner sin form. Mauren gjennomgår altså en fullstendig forvandling. De fleste eggene blir til arbeidere. Arbeiderne har mange arbeidsoppgaver som å mate og vaske dronningen, beskytte egg mot fiender, passe på at eggene har det lunt og varmt og flytte larvene til spesielle larverom hvor de blir matet og stelt. Arbeidermaurene bygger også tua større, vokter inngangen og samler mat. Det kan være millioner av arbeidere i store maurtuer. For at en larve skal bli en fruktbar dronning i stedet for en arbeider, må larven få tilført ekstra næringsrik mat.

Maur spiser mye forskjellig mat som frø, frukt, døde larver og ulike småkryp. De kan også være veldig glade i søtt. Derfor henter mange maur honningdogg fra bladlus som er lusenes avføring. Den er søt fordi lusene spiser mye sukkerholdig plantesaft. Fordi bladlusene er viktige for maurene, forsvarer de lusene mot fiender.

Hva en maurtue er laget av, avhenger av omgivelsene og type maur. Blant røde skogsmaur bygges tua ofte av pinner, gresstrå og barnåler, og den kan bli opptil 2 m høy. Under jorda kan tua være ennå større. Her oppholder mauren seg om vinteren så den ikke skal fryse i hjel. Maurstier leder til og fra tua. De kan bli opptil 100 meter lange. Maur etterlater seg duftspor slik at andre maur fra samme tue skal finne veien. Maur fra ulike tuer skiller ut ulike dufter, og de angriper maur med fremmed duft, men er omsorgsfulle mot maur fra eget bol.


PRAKTISKE TIPS
Det kan være lurt å legge ark med åte i flere retninger ut fra maurtua. Da er sjansen stor for at dere finner kryssende maurstier.

Har dere en maurby dere skal fylle, kan det være enklest å ta med ”byen” ut på tur og plukke maur direkte over i ”byen”. Husk å stikke hull i sanden først slik at mauren finner veien ned i ”bakken”. Maurene kan man plukke ved å lure dem opp på en pinne som stikkes ned i åpningen. Man kan også samle maur i foringsstasjonen. De finner raskt veien inn i den nye tua.

Det er viktig å dekke maurbyen til når man ikke observerer maurene slik at de opplever sanden som dyp og mørk jord.

Pass på at maurene ikke overfores og at maten ikke blir muggen. Videre må jorden være litt fuktig.


HVA DU KAN SPØRRE OM
Hvordan er en maur bygget opp?
Hva spiser maur?
Hva må vi passe på for at maurene skal trives i maurbyen? Har stell av maur noe til felles med stell av andre dyr?


LÆREPLANMÅL
Etter 2. årstrinn
• Forskerspiren
o bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet
o beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
• Mangfold i naturen
o gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem
o delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert
Etter 4. årstrinn
• Forskerspiren
o innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
• Mangfold i naturen
o samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter
o fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar