Walking with Robert Westwood

To smultringfossiler av forhistoriske trær.

Vi er på vei til en fossil skog. Den beste bevarte skogen fra Jura-tiden for ca. 144 millioner år siden. Jeg er spent. Hva vil vi se? Med ett peker guiden vår Robert Westwood ned på en berghylle under oss, og der er de. Store bergkuler. Akkurat her, mot slutten Jura, sank havnivået og trær fikk mulighet til å vokse seg store og kraftige. Men så ble skogen oversvømt av saltvann og døde. Alger fikk rotfeste rundt trestammene og dekket dem med tunge matter. Sedimenter festet seg til algene og slik ble det hele bevart som gigantiske smultringer av stein. Mange har nemlig hull i midten fordi deler av trestammene råtnet. På disse fossilene er ikke trestrukturene synlige, men det er de på andre steder langs denne kysten. Her viser ringstrukturen i trestammene at klimaet varierte mellom tørke og regntid.

Lulworth Cove, en perfekt havn.

Etterpå forsøker Robert å forklare oss hvordan den perfekte havnen i Lulworth Cove ble dannet. Han peker og forklarer. Jeg ser de ulike lagene, jeg ser foldingene, og jeg ser at det er forskjeller. Allikevel er det vanskelig å forestille seg at stripene jeg ser foran meg er havbunn som er 100 millioner år gammel. At noen loddrette striper på motsatt side av bukta er innsjøer hvor dinosaurer trampet rundt, og at sandavsetninger i midten er spor etter en stor elv. En ting jeg er sikker på etter denne dagen er at dyktige geologer har utviklet en egen evne til å lese landskapet. De ser ikke bare åser og daler, men leser en historie. Antageligvis krever det også trening å fatte tidsperspektivene som geologer forholder seg til. Vi lever sjeldent mer enn 100 år, som oftest mindre. I en geologisk skala er våre liv som små mikrosekunder av evigheten.

Hva så om stedet vi bor? Jeg vil beskrive Lulworth Cove som enidyllisk liten avkrok, men det er en populær avkrok med 1 million besøkende hvert år. Mange er skolebarn som kommer for å få sin første introduksjon til geologi. Området var allerede verdsatt tilbake i jernalderen. På åsryggen bak oss, ligger restene av to festninger fra jernalderen. Den ene virker mer som en langstrakt innhegning enn en festning, og det er vanskelig å tro at den fungerte for forsvar. Derfor spekulerer arkeologer om den i stedet var et handelssted. Kanskje folk kom langveis fra for å ankre opp i en trygg havn her i Lulworth. Deretter kunne de gå opp bakken for å handle på toppen?

Denne trestammen har nok ligget nede før den ble omsluttet av alger.