På vei mot Robo sapiens?

Jeg pakker til en litt spesiell påsketur i år. I stedet for å dra til fjells for å gå fra hytte til hytte, drar vi til England for å gå fra pub til pub. Opptil 30 kilometer er det mellom hver pub, og når i tillegg alle kilometerne ligger langs ”The Jurrasic Coast” blir det ikke bare øl som får oppmerksomhet disse dagene. Vi skal gå igjennom 200 millioner år av jordas geologiske historie og studere tidligere livsformer. Mitt største håp er å finne en dinosaurfossil, eller i hvert fall se fotspor etter disse forhistoriske gigantene.

Før avreise kan jeg ikke la være å gruble litt over hvordan livet utvikler seg på jorda i dag. Her har teknologi og medisin forandret evolusjonens spilleregler. Biologiske svakheter som tidligere var uforenlig med å føre livet videre er ikke lenger noe hinder. Vi kan unnfange barn til tross for nedsatt fruktbarhet og føde selv om bekkenet er for trangt. Samtidig har vi antibiotika og en mengde andre medisiner som fører til at vi ikke lenger dør av infeksjonssykdommer som tok livet av hvert fjerde menneske for 150 år siden. Da svineinfluensaen dukket opp for snart 2 år siden, tok det bare måneder før vaksine mot viruset ble produsert i stor skala til alle land som hadde råd til å bestille den. Jeg var imponert over at det faktisk var mulig, men fokuset i pressen var kun kritisk. Først fordi vi ikke fikk vaksinene litt tidligere. Deretter ble regjeringen kritisert for å overreagere når det viste seg at influensaen ikke var så farlig som man først trodde.

Det hele er antageligvis et tegn på i hvilken grad vi tar teknologien som en selvfølge. Den har blitt en forlenget del av vår biologi, og antageligvis er det kun begynnelsen. Allerede har vi bygget teknologien inn i kroppen. Vi har pacemakere for å holde orden på hjertet, cochlear-implantater for å gi døve hørsel, hofteledd av titan, kunstige armer og kunstige bein. Vi har også kunstig hud, men å dyrke tredimensjonale organer har lenge vært en stor utfordring. Her har japanske forskere nylig gjort et stort fremskritt. Ved å starte med helt umodne fosterstamceller, har de klart å dyrke velfungerende netthinner og en øyelignende struktur. Det er altså svært mulig at vi i fremtiden vil kunne bygge tredimensjonale reservedelsorganer fra stamceller.Kanskje fremtidskroppen blir en blanding av organske og uorganiske deler?

For noen år siden intervjuet jeg alt fra barn til gamle mennesker om hvor mye de kunne bytte ut av kroppen sin og fortsatt være seg selv. Svarene var mange og interessante. Resultatet finner du her:

http://spill.nysgjerrigpermetoden.no/multimedia/robo_sapiens.html