Barn er født som forskerspirer!

For tiden tester jeg ut et tenketreningskurs på 3. klassinger ved Tåsen skole. Hver gang jeg møter dem, blir jeg slått av hvor mye de forstår og hvor mye de klarer å resonnere seg frem til. På fredag lekte vi en lek der vi lot som vi studerte dyr på en fremmed planet. Alt vi fant ut om dyrene fylte vi inn i en tabell. Etterpå skulle vi bruke tabellen for å finne om påstander om dyrene om en konklusjon var rett eller gal. Det gikk som en lek, også når de måtte vurdere tre variable opp mot hverandre. Nok en gang fikk jeg oppleve hvordan barn er født forskerspirer, noe også årets bidrag i Årets Nysgjerrigper bekrefter. Når jeg samtidig syns at mye av naturfagsundervisningen i norsk skole ikke er i takt med tar barns kognitive utvikling, er det ikke merkelig at jeg ble mer enn middels interessert da jeg nylig kom over en artikkel i Science med tittelen ”Science starts early” av psykologiprofessor Frank  C. Keil ved Yale University i USA. Han mener mange pedagoger tar feil når de antar at barn har store problemer med å forstå verden vi lever i. Ny forskning tyder på det helt motsatte.

Barn viser seg å ha gode ferdigheter til å avsløre statistiske sammenhenger og årsakssammenhenger tidlig i livet. Babyer som bare er 5 måneder gamle kan skille ulike stavelser fra hverandre, registrere hvor ofte en stavelse blir sagt og sette stavelsen i sammenheng med hva som skjer når den blir sagt. Når de bare er en måned eldre, dvs. 6 måneder gamle, kan de avsløre årsakssammenhenger som at når en ball treffer noe, vil det den treffer begynne å bevege seg. Og babyer som er 11 måneder gamle, kan oppfatte mer abstrakte og diffuse årsakssammenhenger viser en studie der babyer fikk se klosser på en skjerm. Klossene var ordnet eller lå hulter til bulter. Innimellom falt et forheng ned foran skjermen. Noen ganger var det en menneskelignende figur på forhenget, andre ganger en abstrakt figur. Men det var bare den menneskelignende figuren som førte til at rotete klosser ble ryddet på plass. Ved å måle hvor lenge babyene så på klossene etter at forhenget ble fjernet, mener forskerne at babyene forstod denne sammenhengen. Smårollinger blir raskt mye smartere. Gir du 3-4 åringer en kasse med gir og en bryter, oppdager de fort hva som kan varieres og hva som må holdes konstant for å få motoren til å gå. Førskolebarn viser seg å forstå enda mer kompliserte saker som f. eks. hva som skjer med maten etter at den komme inn i kroppen. De vet også at mat er nødvendig for at kroppen skal vokse og bevege seg.

Hva har så dette med naturvitenskap å gjøre? Jo, det er akkurat de samme tenkeferdighetene voksne forskere bruker. Forskere avdekker korrelasjoner, ofte mellom fenomener som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre. Deretter finner de en forklaring på hvorfor disse fenomenene har noe med hverandre å gjøre og deler kunnskapen sin med andre. Naturfagsundervisning burde ta utgangspunkt i disse tenkeferdighetene mener professor Keil. Helt små barn lærer helt fra de er født, og de har evnen til utrolig raskt å forstå sammenhenger i naturen, mener han. Barn må ikke bare lære ting trinn for trinn, dvs. fra bunnen og opp. De kan også benytte intuisjonen sin og kan se både opplagte og mindre opplagte sammenhenger når de går inn i en læringssituasjon. Denne ideen får støtte av et tenketreningsprogram som er utviklet i England de siste 30 årene, og som vi i Forskerfabrikken jobber med å tilpasse til norske forhold. Her lar man barn trene på grunnleggende tenkeferdigheter som å klassifisere, se årsakssammenhenger, sette ting i serie, se sammenhenger mellom variabler og lage modeller, ikke bare i naturfag, men også i andre fag som matematikk og Engelsk. Resultatene viser at tenketreningen ikke bare gir resultater i et fag, men øker barnas prestasjoner i mange fag. Spesielt barn fra ressurssvake familier har stort utbytte av slik tenketrening.