Finnes antifedmebakterier?

Allerede for 5 år siden ble ideen lansert for første gang. Ubalanse i bakteriefloraen i tarmen kan være en grunn til at stadig flere mennesker verden over blir feite. Nylig viet det kjente tidsskriftet Science 2 helsider til temaet. Det tar jeg som et sikkert tegn på at denne hypotesen lever i beste velgående selv om den høres merkelig ut.

Det hele startet da Jeffrey Gordon ved Washington University i Missouri gjorde en overraskende oppdagelse; bakteriefloraen i tarmene til feite mus og tjukke mennesker er annerledes enn den man finner hos tynne individer. Videre, når han tilførte tynne mus bakterier som han fant hos feite mus, ble også de tynne musene tjukke. Dermed var diskusjonen i gang om tarmbakterier kan påvirke risiko for overvekt. At slike bakterier har en effekt på vekten, kan forklare hvorfor bønder som aler opp husdyr, får dyrene til å legge på seg raskere hvis de tilfører små mengder antibiotika i foret. Medisinen kan tenkes å påvirke tarmfloraen slik at dyrene lettere legger på seg.

Et annet interessant funn er at mange mennesker i vestlige land ikke lenger har bakterien Helicobacter pylori i magesekken fordi den har blitt utryddet av antibiotika. Det er en god nyhet med tanke på at bakterien øker risiko for magekreft og magesår, men samtidig ser den også ut til å regulere kroppens produksjon av hormonet ghrelin som stimulerer matlysten. Og denne bakterien er ikke den eneste som har blitt påvirket av antibiotika-inntaket. Mange tarmbakterier ser ut til å bli utryddet en gang for alle etter slike kurer. Hvis flere av disse bakteriene påvirker kroppens produksjon av hormoner som regulerer appetitt, kan det virkelig være noe i ideen om at det finnes antifedmebakterier.

For å finne ut mer, har forskere sammenlignet mus som fikk litt antibiotika over langt tid med mus som fikk en kraftig dose over kort tid slik vi mennesker får når vi er syke. Begge disse gruppene med mus ble så sammenlignet med kontroll-mus som ikke hadde fått antibiotika. Dyrene som fikk lavdose antibiotika fikk 15% mer kroppsfett enn kontrollmusene. Disse dyrene hadde også en annerledes bakterieflora. En lignende forandring fant man hos dyr som fikk antibiotika over en kort periode, men i større dose.

Andre forskere har klart å forutsi om en person er overvektig med 80% sikkerhet ved å studere tarmbakteriene. Bruker de derimot mer tradisjonelle metoder som genetiske risikofaktorer, har de bare rett i 58% av tilfellene. Disse resultatene får også støtte i en dansk undersøkelse. Her ble DNA fra tarmbakterier hos 55 tynne og 122 overvektige sammenlignet. Resultatene viste at det var flere forskjellige bakterier hos de tynne enn hos de overvektige. En bakterie som manglet, var en mikrobe som kan lage gassen metan (CH₄).  Hvilken betydning kan så den ha for vekta? Jo, i stedet for at karbonatomer ende opp som prompegass som forsvinner ut av kroppen, ender de opp i fettmolekyler som tarmen kan suge til seg som næring.

Sett under ett er det altså stadig mer som taler for at det er en sammenheng mellom tarmflora og overvekt, men det er fortsatt umulig å si sikkert endring i tarmfloraen er en utløsende årsak til fedme eller bare er en konsekvens av fedme. Dessuten er alle forskere på feltet enige om en ting. Tarmflora er ikke en avgjørende årsak til fedme, det er derimot overspising og for lite fysisk aktivitet. Det er derfor ingen grunn til å vente på en kapsel med slankebakterier før man går ned i vekt. Inntil videre har jeg uansett innsett en ting. Nå har jeg fått nok en grunn til å ikke ta antibiotika uten at det er høyst nødvendig. Nylig har jeg dessuten lest at tarmbakteriene våre er omgitt av enda flere virus som også har betydning for helsa vår. Her kan det altså ligge mange overraskelser fremover.