Det er ikke lenger bare redaktører og journalister som bestemmer hva folk flest skal få kjennskap til. Gjennom elektroniske medier kan vi alle få utløp for tanker og meninger slik jeg får på denne bloggen. Det byr på nye utfordringer for ekspertene og politikere, noe følgende historie er et godt eksempel på.
Til tross for at ingen anerkjente fagfolk i landet anbefaler metoden, går folk i Canada mann av huse for at pasienter med multippel sklerose skal få tilbud om en helt ny behandling. Heller ikke den nasjonale organisasjonen for pasienter med multippel sklerose har tro på behandlingen. Hvorfor vil da pasientene allikevel ha den?
La meg begynne med begynnelsen av historien. Den startet i Italia i 2008. Her lanserte den italienske legen Paolo Zamboni en helt ny hypotese om hva som forårsaker den fryktede sykdommen multippel sklerose. Han mener den skyldes at venene som frakter blod fra hjernen og sentralnervesystemet ikke fungerer optimalt. Dermed hoper blodceller seg opp, og jernholdige forbindelser tetter igjen årene, noe som igjen fører til en autoimmun reaksjon. Utvider man disse venene slik at de fungerer bedre, demper man også mange av symptomene på sykdommen hevder Zamboni.
Multippel sklerose er en kronisk nevrologisk sykdom som gir mange ulike symptomer der man blant annet får redusert balanseevne og mister styrken i musklene. Noen mennesker har en kronisk variant der de gradvis blir verre. Andre har en variant som kommer i anfall. Mellom hvert anfall kan det gå mange år, og i mellomtiden kan man komme seg rimelig bra. Det finnes kun lindrende medisiner, ingen kur. Zamboni har testet ut behandlingen sin på 65 mennesker, deriblant sin egen kone. Resultatene viste at de som hadde anfallvarianten av MS, fikk færre anfall etter inngrepet. Problemet er bare at anfall i utgangspunktet er umulig å forutsi, frekvensen varierer veldig. Dessuten hadde denne studien ingen kontrollgruppe. Fra et vitenskapelig ståsted er det derfor vanskelig å sette særlig lit til Zambonis funn. Når i tillegg andre forskere ikke klarer å reprodusere effekten, er det høyst tvilsomt om metoden fungerer.
Men det hindrer ikke at Canadiske politikere nå kjenner seg presset til å debattere metoden på nasjonalt nivå. For i Canada er det etablert en folkebevegelse på Facebook for metoden. Hele 500 Facebook-grupper er opprettet for å fronte saken. Her forteller blant annet pasienter som har reist til private klinikker i andre land for å få utført inngrepet, om hvor mye bedre de har blitt. Massemedia har fulgt opp ved å skrive om metoden i 83 saker mellom november 2009 og januar 2011. Til sammenligning har Italienske medier kun skrevet om temaet 16 ganger i samme periode, og i andre land er den beskrevet i enda mindre grad. I Norge er den ikke beskrevet i noen ledende medier så vidt jeg kan se etter en kjapp søk med Google. I Canada kjenner derimot 50% av befolkningen til Zambonis metode og mange krever at staten skal finansiere en kontrollert studie for å finne ut om metoden virker. Videre kreves det at MS-pasienter skal få behandlingen umiddelbart på statens bekostning.
Det har til alle tider eksistert nye hypoteser for hvordan man kan behandle sykdom. I dag gjør medier som Facebook og Youtube det mulig å nå ut til langt flere mennesker med slike ideer. Denne historien viser at for å få et balansert informasjonsbilde, er det nødvendig at forskere og andre fagfolk også benytter slike kommunikasjonskanaler. Saken viser også hvor viktig det er at flere har kunnskap om hvordan forskning fungerer. Det er veldig lett å bli forledet av en enkelt studie, men en hypotese må som oftest bekreftes mange ganger før man kan vise den tillit. Det er spesielt viktig når det er snakk om medisinske behandlingsmetoder som kan ha alvorlige bivirkninger slik dette inngrepet kan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar