Hvor ble det av oljen?

Det er 1 år siden oljekatastrofen på Deepwater Horizon i Mexicogulfen. På 1400 meters dyp lakk det ut 5 millioner fat med olje og nesten like mye gass. Når hvert fat inneholder 158 liter, snakker vi om 790 000 000 liter olje. Det var stort oppstuss da ulykken skjedde, men nå har det lenge vært stille, for lite olje har lekket opp på strendene langs kysten. Selv hadde jeg fortrengt hele ulykken inntil jeg i går fant en oppdatering i Nature. Det var interessant og viktig lesning med tanke på at noe lignende kan skje langs Norskekysten.

Fordi ulykken skjedde så dypt, har forskerne som forsøker å kartlegg effektene av utslippet en ekstremt krevende jobb. Samtidig er oppgaven viktig fordi den kan lære oss mye om hva som kan bli resultatet hvis noe lignende skjer igjen. Det viser seg at bare 20% av utslippet ble fjernet under opprensningen. En like stor mengde har løst seg opp eller fordampet. Resten av oljen, dvs. 60 % er igjen i havet, enten som små dråper eller som et tykt lag med brun masse på havbunnen 1000 meter under overflaten. Her finner man også mange døde dyr. Samtidig ser man at dyr som svømmer rundt i havet, som maneter, er brunfargede i stedet for glassaktig rosa. Det er altså først og fremst det som lever i dypt hav og på havbunnen som merker utslippet. Oljen påvirker alle lag fra bunnen og opp. Effektene kan bli større på lengre sikt, for utslippet skjedde akkurat da mange dyr formerer seg.

Her hjemme gikk nylig debatten hett om vi skulle tillate oljeutvinning utenfor Lofoten. Selv om denne utvinningen ikke vil skje på like store dyp, har vi store utfordringer hvis en ulykke skulle inntreffe. Snø, tåke og kraftig vind kan hindre redningsarbeid i ukevis. Det er også grunn til å spørre om vi tar klimaproblematikken alvorlig når vi stadig vil øke vår egen oljeproduksjon. Samtidig vil ny oljeindustri langs kysten i Nord-Norge og Finnmark kunne gi et betydelig oppsving for disse landsdelene. Optimismen man har sett i området Hammefest-Alta etter at Snøhvitfeltet ble satt i drift er et tydelig eksempel på det. Jeffrey Short og Susan Murray, som begge har involvert seg i sikkerheten rundt oljeutvinning langs kysten av Alaska, har følgende råd om hva man bør gjøre:

1. Vi må investere mer i forskning på økosystemene i områdene vi vil hente ut olje fra slik at vi kan verne om spesielt viktige områder.
2. Sikkerhetsreglene må følge enda strengere standarder enn i dag slik at ingen oljeselskaper kan la være å følge dem.
3. Oljeselskapene bør betale inn penger til et sikkerhetsfond, slik at man har midler å ta av hvis en ulykke skulle inntreffe.

Sikkert er det at temaet om oljeutvinning er komplekst og byr på mange interesser satt opp mot hverandre. Derfor egner temaet seg spesielt godt for å bevisstgjøre elever på 10. trinn og i videregående skole om hvordan forskning og teknologi påvirker samfunnet. Diskusjonsspillet vi har laget om temaet, kan være et nyttig hjelpemiddel her. Det kan lastes ned helt gratis på: http://www.playdecide.eu/play/topics/oil-and-gas-north-sea