Kreft av CT-bilder?

Komputer-tomografi (CT) er en fantastisk røntgenmetode som tar billedsnitt av kroppens indre. Den har vist seg å være uvurderlig for å avdekke sykdom, og de som fant opp teknikken, ble hedret med Nobelprisen . Men i USA er det også vokst frem kritiske røster til CT. Et enkelt CT-skan kan avlevere en stråledose som tilsvarer flere dusin røntgenbilder tatt på tradisjonelt vis. Derfor frykter stadig flere at stålingen kan mutere arvestoffet i celler slik at de blir kreftceller. Det er spesielt grunn til å mistenke at barn kan ta skade, ettersom deres celler deler seg hurtig.

Problemet er bare at det er vanskelig å få sikker kunnskap om risikoen, for hvordan skulle man forske på slikt? Det er jo ikke akkurat etisk forsvarlig å bestråle folk for å finne ut hvor store doser som må til for at noen utvikler kreft. Det nærmeste man kommer er å studere de som overlevde atombombene i Hiroshima og Nagasaki, og det har biofysikeren David Brenner ved Columbia Universitetet gjort. Han fant frem til barn som bodde i en avstand til bombene som førte til at de fikk en stråledose som tilsvarer et CT-skan. Deretter fant han ut hvor mange av dem som var døde av kreft som voksne i forhold til mennesker som ikke var utsatt for stråling fra en atombombe. Resultatene viste at et av 1000 barn som får en slik stråledose, dør av kreft senere i livet. Hvis dette stemmer, betyr det at 500 av de 500 000 barna som får CT av hode eller mage i USA hvert år, vil dø av kreft som følge av undersøkelsen når de blir voksne.

Det er allikevel mange som tviler på at dette kan være riktig. De hevder at man ikke ser noen biologisk effekt av lave stråledoser. Andre mener at slik stråling tvert i mot kan beskytte mot kreft ved å stimulere cellenes egen evne til å reparere DNA-skader.  Men funnene blir allikevel tatt alvorlig nok til at man i USA nå diskuterer hvordan man kan redusere stråledosen ved bruk av CT og om bruken av CT skal reguleres.

Mye kan tyde på at bruken av CT i mange tilfeller er helt ute av kontroll. I 1980 utgjorde bare 0.4 % av den strålingen den amerikanske befolkningen fikk, stråling fra CT-undersøkelser. I 2006 var det tilsvarende tallet 24 %. I noen tilfeller beordrer leger CT før de i det hele tatt har undersøkt pasienten. Mange leger ser også ut til å be om CT-bilder for å være på den sikre siden.

Hvordan er det så i Norge? Akkurat det finner jeg ingen informasjon om på nettet, heller ikke i Tidsskriftet til Den Norske Lægeforening, men kanskje du som leser denne bloggen har mer å tilføye? Hva burde vi så gjøre? Personlig vil jeg ikke nøle med å ta CT hvis det er viktig for å stille en diagnose, men først vil jeg spørre legen om det virkelig er nødvendig.