Avslørende DNA-spor

Se for deg et mord. Politiet har ingen spor å gå etter bortsett fra litt hud under neglene på offeret. En krimlab fisker ut DNA fra hudcellene og starter en omfattende analyse. Resultatene viser at det er en mann av Europeisk opprinnelse. Han har blå øyne, glatt blondt hår og er ca 50 år gammel. Antageligvis er han også nesten 2 meter høy. I løpet av noen timer får politiet  laget en skisse av mannens ansikt basert på DNA-sporet. 

I dag er dette science fiction, men vi nærmer oss slike muligheter. Allerede nå kan man ved hjelp av DNA i en blodprøve, anslå hvor gammel en person er. Man kan også forutsi øyenfarge, hår- og hudfarge med ganske stor sikkerhet. Høyde er derimot verre, for hele 180 ulike genområder er involvert i å avgjøre hvor høye vi blir. I tillegg spiller kostholdet en rolle. Når det gjelder opphav, kan forskere i dag si hvilket område på jorda man kommer fra rent genetisk, men å skille en etnisk Svenske fra en etnisk Nordmann er t umulig. Å  koble DNA-data til ansiktsform jobbes det derimot seriøst med ved King`s College i London. Likheten mellom eneggede tvillinger viser at ansiktsform i stor grad er genetisk.

Ledende i denne forskningen er en tverrfaglig kriminalteknisk forskningsgruppe i Nederland. Teamet består av 15 personer. Noen jakter på klare sammenhenger mellom DNA-kjennetegn og fysiske egenskaper, resten utvikler DNA-tester slik at andre skal kunne gjøre slike undersøkelser. Mange er kritiske til denne utviklingen innen DNA-etterforskning. Slike tester vil alltid være usikre, og hvordan man skal tolke en slik usikkerhet, kan være utfordrende for folk uten kunnskap om DNA, som f. eks. politifolk.

Siden 2003 har man i Nederland tillatt etterforskere å bruke DNA-spor til å undersøke genetisk slektskap og fysiske kjennetegn. Men i land som Belgia og Tyskland er det forbudt. I USA har man derimot benyttet slike metoder i flere hundre saker.Mine tanker går til surrealisten René Magritte når jeg leser om denne forskningen. På 1930-tallet malte han et bilde av en kunstner som så på et egg og malte en fugl. Den gangen var det ren surrealisme. I dag er vi nesten der. Vi kan fiske ut DNA fra egget og analysere det. Ved å sammenligne sekvensen med andre sekvenser, vil vi raskt finne ut at det er en fugl og hva slags type fugl. Men det er nok enda en stund til vi kan bestemme fargen og formen på fjærene.