Jeg, en Ashoka fellow?

For omtrent et år siden fikk jeg en spesiell oppringning. På skjermen så jeg et utenlandsk nummer og stemmen som ringte snakket amerikansk. Hun het Erin Fornoff og jobbet for en organisasjon som heter Ashoka.  Jeg var nok ganske avventende de første 10 minuttene av samtalen. Hva i all verden var dette? Ikke var det reklame (da hadde jeg slengt på røret raskt), men jeg klarte heller ikke å plassere samtalen i noen annen kjent kategori. Da jeg forstod at hun også hadde vært i kontakt med vår hovedsponsor Ferd, begynte jeg å ane at dette var seriøse saker. Så jeg svarte så godt jeg kunne på et engelsk som var ute av trening, og etter ca. 1 time, avtalte vi et nytt telefonintervju, denne gangen også med hennes sjef Paul O`Hara til stede. I mellomtiden fikk jeg tilsendt litt informasjon, og innså snart at Ashoka var en spennende organisasjon. Deres visjon er at alle mennesker kan gjøre en forskjell i verden.

De har som mål å støtte disse menneskene, mennesker som tar tak i en samfunnsutfordring og forsøker å gjøre noe med den. For å nå målet, jobber organisasjonen på tre nivåer. De finner frem til gode kandidater og skaper et nettverk av støttespillere rundt dem. De kobler sosiale entreprenører i grupper slik at de sammen kan få større innflytelse. Og sist, men ikke minst, de bygger en infrastruktur for å skaffe finansiering og støtte fra ulike hold til sine sosiale entreprenører, også kalt fellows.

Hvorfor var så Ashoka interessert i meg? Da jeg disputerte til doktorgraden i 1998, tok jeg et valg. I stedet for å jobbe videre som forsker, ville jeg bidra til å øke interessen for vitenskap og teknologi blant barn og ungdom i Norge. Jeg så at det var et stadig voksende gap mellom hva som skjedde innen forskningen og hva som skjedde i skolen. Samtidig er jeg overbevist om at hvis vi skal løse de utfordringene jorda står ovenfor de neste årene i forhold til rent vann, nok mat, bekjempelse av sykdom og miljøskader, vil nye forskningsresultater og ny teknologi være nødvendig. Derfor må vi få flere unge mennesker interessert i naturvitenskap i ung alder, og vi må dessuten gi dem muligheten til å utvikle denne interessen i et raskere tempo enn skolen legger opp til. Her er jeg inspirert av idretten og musikken. Vi overlater ikke utdanning av idrettsutøvere og musikere til gym- og musikktimer. Hvorfor skal vi da gjøre det med naturvitenskapen som utvikler seg raskere enn noe annet fagfelt i dag? 

Ut fra denne inspirasjonen har Forskerfabrikken vokst frem sakte, men sikkert. Med støtte fra Ferd og Tekna og utvikler vi nå et systematisk nasjonalt fritidstilbud i forskning og teknologi for barn og ungdom fra de går i 3. klasse til de er ferdige med ungdomsskolen. I fjor gikk nesten 4000 barn på våre fritidskurs hvor lærerne er engasjerte naturvitere fra ulike fagfelt. Ashoka sin interesse viser at tilbudet er unikt i verdenssammenheng. Samtidig forsøker vi å styrke skolen ved å tilby etterutdanningskurs i naturfag for lærere. Så langt har mer enn 3000 lærere tatt våre kurs.

Hva har så skjedd etter at jeg fikk min første telefonoppringning av Ashoka? Det ble et nytt telefonmøte, deretter fikk jeg besøk av Erin Fornhoff her i Oslo som ville være på kursene våre og treffe oss på kontoret. Den runden ble tydeligvis godkjent, for jeg ble nå invitert til Dublin for ytterligere intervjuer. Her ble jeg først ”grillet” i 3 timer av et styremedlem i Ashoka. Dagen etter ble jeg intervjuet av ytterligere 3 personer (en time av hver person). Etterpå var jeg temmelig tom. Derfor var det godt noen timer senere å få vite at jeg ville bli anbefalt som Ashoka-fellow. Bare 7% av de som blir vurdert, kommer dit. Så, i september fikk jeg en telefon hvor jeg fikk vite at jeg hadde blitt akseptert. Det var en merkelig følelse. For meg betyr denne anerkjennelsen mye, men her i Norge betyr den så langt lite. Den eneste andre norske som er fellow er Johan Olav Koss for sitt arbeid med ”Right to Play”, men han er rekruttert fra Canada. I forrige uke var det en stor konferanse om sosialt entreprenørskap her i Oslo, og da begynte jeg å ane at Ashoka snart vil være kjent også her i Skandinavia. På sikt tror jeg Ashoka vil bety mye for den videre utviklingen av Forskerfabrikken og tilsvarende organisasjoner i Skandinavia. De har masse erfaring i å støtte sosiale entreprenører og kjenner til utfordringene mange av oss møter. Den største utfordringen i Norge slik jeg ser det nå, er å bli anerkjent i offentlig sektor. Det er ingen tradisjon for private initiativ innen forskningsformidlingsbransjen i Norge, og vi savner å bli tatt med i vurderingen når nasjonale strategier blir utarbeidet. 

I kveld skal jeg til Stockholm for å motta mitt fellowship. Jeg gleder meg til å møte de andre skandinaviske fellowsene (skal blogge om dem ved en senere anledning). Så selv om kroppen verker og nesa renner, skal jeg nok komme meg på flyet.