Hundens arvestoff

I 2005 ble for første gang arvestoffet til en hund kartlagt. Det var en bokser som hadde donert DNAet sitt til denne omfattende analysen. Men hvorfor bruke tid og penger på hunde-DNA? Jo, vi har en felles stamfar med hunder sånn ca 95 millioner år tilbake i tid. Slektskapet er antageligvis en viktig årsak til at de 10 vanligste sykdommene hos hunder også er vanlige hos mennesker som f. eks. kreft, epilepsi, allergi og hjertekarsykdom. Med et genkart over hundens arvestoff, håper forskere å finne gener som har betydning for disse sykdommene. Det kan være lettere å få slike resultater ved å undersøke hunde-DNA sammenlignet med menneske-DNA fordi det er lite variasjon i arvestoffet til en hunderase. En rasehund kan ha flere hundre levende slektninger med veldig likt DNA, mens vi mennesker kun har noen få. Dermed får forskere mulighet til å studere et stort antall hunder når de skal forsøke å finne ut hvilke DNA-forandringer som kan gi en bestemt sykdom.

Allerede ser man tegn til at forskning på hunder kan komme mennesker til gode. En medisin som først ble testet ut på hunder med tvangsaktig adferd, hadde også god effekt på mennesker, og gener som ser ut til å påvirke sykdom eller adferd i hunder, undersøkes med tanke på om de har samme funksjon hos mennesker.

Kilde: Science Now, 7. desember 2005 og Genialt, nr. 3/2007