Mysteriet kronisk utmattelsessyndrom

Judy Mikovits

Når noen kommer med helt nye ideer innen forskning, er de garantert å møte motstand og kritikk. Det er forskningens natur og sikrer at kun kvalitet overlever. Judy Mikovits er midt i en slik prosess etter at hun kom med en helt ny hypotese om hva som forårsaker kronisk utmattelsessyndrom. 

Det hele startet i 2007 da Mikovits deltok på en konferanse om prostatakreft. Her lærte hun om XMRV-viruset, som har mye til felles med HIV-viruset, og som er mistenkt for å kunne være involvert i kreft i prostata. Man tror at viruset kommer inn i menneskeceller hvis immunforsvaret som skal bekjempe virus er svekket. En slik svekkelse finner man også i pasienter med kronisk utmattelsessyndrom. Dermed fikk Mikovits lyst til å undersøke om hun kunne finne viruset i blodprøver fra slike pasienter. Noen måneder senere fikk hun en student til å undersøke saken nærmere, og de gjorde begge store øyne da de fant viruset hos 66% av pasientene de undersøkte. I 2009 ble resultatene publisert i det anerkjente tidsskriftet Science. Umiddelbart hev pressen seg over nyheten. Samtidig begynte andre forskere i feltet å undersøke om de kunne finne viruset i sine prøver. De første negative funnene ble publisert i januar 2010. Her fant man ingen spor etter viruset til 186 engelske pasienter med kronisk utmattelsessyndrom. Det samme var konklusjonen på ytterligere to forskningsrapporter som var klare like etterpå. Men på sommeren 2010 kom det derimot en rapport fra USA som støtter Mikovits funn. Her ble et virus som ligner XMRV funnet hos 32 av 37 mennesker med kronisk utmattelsessyndrom.

Forskjellene kan både skyldes geografiske forskjeller eller metoden som blir brukt for å finne viruset. Den kalles PCR, og kan gi falske positive resultater hvis man ikke er meget omhyggelig med hva man gjør i alle trinn. Nå er Jay Levi, en virolog som var en av de første som isolerte HIV-viruset, på saken. Han vil følge nøyaktig samme prosedyrer som Mikovits i håp om å kunne reprodusere resultatene. Ian Lipkin, som er spesialist på epidemier, har også satt seg fore å komme til bunns i mysteriet. Han vil sende de samme prøvene til Mikovits lab og to andre laboratorier. Prøvene skal være kodet og stamme fra 150 friske mennesker og 150 mennesker med kronisk utmattelsessyndrom. Hver lab skal teste for XMRV med den metoden de finner best. Deretter skal de sende resultatene tilbake til Lipkin som deretter åpner koden. 

I mellomtiden er Mikovits urokkelig i sin tro på at hun har rett. Hun anbefaler pasienter å ta dyre tester for å finne ut om de har viruset og be om medisin mot retrovirus hvis de tester positivt. Det eneste som er sikkert i denne saken er at her er alt usikkert. Får Mikovits rett, kan hun kanskje høste en Nobelpris om noen år. Tar hun feil, har hun svekket sin troverdighet. Det blir spennende å følge videre med på denne fronten, og så er det bare å håpe at resultatet en dag virkelig kommer pasientene til gode. Uansett er det hele et ypperlig eksempel på hvordan vitenskap fungerer. Det er en prosess, og man bør aldri stole funn som kun er gjort en gang på et sted.