En gåtefull maskin

For akkurat 2 år siden så jeg den for første gang. Den mest gåtefulle maskinen jeg vet om. Jeg hadde reist sammen med min kjære mann til Athen i mars, og hovedmålet med turen var ikke Akropolis og andre spennende ruiner, men en forvitret maskin i Athens arkeologiske museum. Det var vi begge skjønt enige om. At Athen også bød på mer enn 20 varmegrader og sol i mars, var ren bonus.

Maskinen ble funnet i et skipsvrak utenfor den greske øya Antikythera i 1930.

Skipet sank for ca 2100 år siden. Mellom statuer, sølvmynter og vaser fant de noen metallbiter av bronse inni en treboks. I begynnelsen forstod ingen hva de hadde funnet, så de kalte tingen for Antikythera-mekanismen. Først da man tok røntgenbilder, skjønte man at denne tingen en gang hadde vært en avansert maskin. Maskinen bestod av minst 30 tannhjul som alle var skåret ut for hånd. Det minste hjulet har 15 tenner mens det største har 223. For 2100 år siden kunne maskinen beregne posisjonen til sola, månen og de fem planetene man kan se med øyet fra jorda.

Først på 1400-tallet vet man sikkert at det ble laget maskiner som var like flotte som Antikythera-mekanismen i Europa. Disse tannhjulmaskinene ble brukt som klokker eller astronomiske maskiner. Nå undrer forskere på hvem som lagde maskinen man fant på skipet. Hvem var det som hadde denne kunnskapen for mer enn 2000 år siden? Kanskje skipet kom fra Rhodos? Her levde den dyktige astronomen Hipparchus, fra 140 f. Kr. til han døde i 120 f. Kr. Han eller en av elevene hans mestret kanskje kunsten å lage avanserte tannhjulmaskiner. Ja, kanskje maskinen ikke en gang var særlig sjelden på denne tiden. Den kan bare være den eneste vi har funnet. Bronse var et verdifullt materiale. Derfor har slike maskiner blitt smeltet om når de ikke lenger gjorde nytte for seg.

Man kan også lure på hvorfor grekerne ikke begynte å lage mer nyttige maskiner slik vi har gjort. Svaret er antageligvis veldig enkelt. De hadde ikke bruk for det. I antikkens Hellas var det tilstrekkelig å vite sånn omtrent hvilken time det var på dagen, og den oppgaven løste vannur helt utmerket. De trengte heller ikke maskiner til å jobbe for seg, for hardt arbeid var det slaver som gjorde.

Ble denne greske kunnskapen glemt, for så å bli oppdaget på nytt mange år senere? Eller ble kunnskapen ført videre i alle disse årene uten at vi vet om det? Akkurat det er det umulig å svare på. Det kan være at araberne overtok hemmeligheten fra de gamle grekerne. Da så Djengis Kahn angrep dem i år 1300, kan kloke arabere har rømt til Europa slik at kunnskapen kom hit. Sikkert er det at Antikhyteramekanismen er nok et bevis på at vi ikke skal undervurdere forhistoriens mennesker.Det forskes fortsatt på maskinen. Nå undrer man på om teknologien egentlig ble oppfunnet av Babylonerne.