En virkelig 6. sans?

Jordas magnetfelt

Det er så mye snakk om sansing, og da tenker jeg ikke på de fem sansene vil lærte om på barneskolen som var syn, hørsel, smak, følelse og lukt. Nei, sansen som har fått mest plass i media de siste årene er en diffus 6. sans som lar folk sanse ting som har skjedd i tidligere liv og andre ikke fysiske fenomener. Jeg er ikke blant dem som vil latterliggjøre slike opplevelser, men syns allikevel det er merkelig at ikke en 6. sans, som kan dokumenteres vitenskapelig, har fått mer oppmerksomhet.  Mange dyr har nemlig en magnetisk sans. De kan sanse magnetfelt.

Første gang jeg leste om denne sansen, var i 1999. Da viste forskere på New Zealand at regnbueørreten er utstyrt med et magnetisk sanseorgan i nesen. Der har den celler med små magnetpartikler som sender meldinger om magnetfelt til hjernen via nervetråder. Det betyr blant annet at fisken lettere finner fram til foringsplassen. Ved å bruke et magnetisk mikroskop så de at magnetpartiklene inni cellene hang sammen i lange kjeder. De var polariserte akkurat som vanlige magneter, med en positiv og en negativ ende. Siden den gang har jeg hatt en egen mappe i arkivet mitt for artikler om dette temaet. De første årene var mappen temmelig tom, men til min store glede kom det sakte, men sikkert flere og flere rapporter som sa det samme, og flere i verdens beste tidsskrifter, dvs. Nature og Science. Her leser jeg at en magnetisk sans hjelper alt fra havskilpadder, hummere og duer til å finne veien. Også dyr som er mer bofaste har en magnetisk sans. Laboratorieforsøk viser nemlig at også kyllinger, fluer, insekter og mange andre typer dyr kan sanse magnetfelt. Ja, til og med kuer ser ut til å være påvirket. Over hele jorda stiller de seg nord-syd retning når de tygger drøv. Hvordan dyr sanser magnetfelt er derimot et stort mysterium. Når man studerer hørselssansen eller synssansen, kan man jo bare studere ørene eller øynene. Men magnetfelt trenger inn i hele kroppen. Derfor vet man ikke hvor i kroppen eller hvordan kroppen oppdager magnetfelt. Mye tyder på at små magnetiske krystaller som man har funnet hos regnueørreten, er viktige. Slike krystaller kan nemlig dannes i levende organismer. Inni kroppen vil de forsøke å stille seg inn etter jordas magnetfelt, og det kan nerveceller fange opp.Fugler har slike krystaller i nebbet. I tillegg mener man mange fugler kan se  magnetfelt ved hjelp av øynene. Feltet vil sees som en skygge på toppen av alt det andre fuglen ser.Denne mekanismen skjer ikke ved hjelp av krystaller, men ved at elektroner i et molekyl i øyet blir påvirket av magnetfelt.

Om mennesker har en magnetisk sans, er det ingen som vet. Men forskere spekulerer på om vi ubevisst bruker magnetpartikler som hjelpemiddel til å sanse våre kompliserte omgivelser. En slik sans kan forklare hvordan polynesiske navigatører finner retningen på åpent hav når de verken har sol, måne, bølger eller stjerner å navigere etter, eller hvordan samer kan finne veien i vær med null sikt.