Steinete eksperimenter

Tror du at stein er stein og fjell er fjell, går du glipp av mye. For begynner du å spørre deg hvorfor en stein har blitt som den er, og hva som har formet åser og fjell, åpner det seg en historie som går milloner, ja milliarder av år tilbake.

Her er noen ideer til hvordan du trene deg selv og andre opp til å tenke som en geolog:



Begynn gjerne med å tak i kart som viser hvordan jorda har utviklet seg gjennom tidene med istid og flytting av kontinenter. Hvorfor er det slik? Fortell om kontinentaldrift og klimaendringer.

La elevene samle ulike typer stein for å utforske en hver. Gå evt. en tur i nærmiljøet og se hvilke forskjellige steinsorter dere finner. Steinene bør få plass i et litermål eller et desilitermål. Slik utforsker dere dem:

Materiell

• 1 steinatlas fra www.naturfag.no per 4-5 elever. Laminer dem gjerne slik at de holder bedre. Kartene finnes ved å søke på steinatlas under barnetrinnet.
• vekt
• litermål til store steiner
• desilitermål til mindre steiner
• pipette hvis dere har
• kalkulator hvis dere skal beregne tetthet
• forstørrelsesglass
• sukkerbiter
• 3-5 bokser med lokk eller tørre brusflasker med kork til å riste sukkerbitene
• papirhåndkle til å samle støv på

Del 1

1. <><> <><> <><> <><> I forkant av denne aktiviteten kan dere godt diskutere hva som er viktig når man skal studere steiner. Hva skal man forsøke å finne ut? Lag gjerne en liste som danner utgangspunkt for en tabell dere bruker under arbeidet. Hvis noen foreslår volum, kan dere diskutere hvordan dere kan måle volumet til steiner. Kanskje noen kommer på at man kan legge steinen i vann og se hvor mye vannstanden øker? Hvis ikke kan du fortelle dem det.
2. Lag en tabell basert på elevenes innspill. For eldre elever bør begrepet tetthet inn i tabellen for å gi elevene en matematisk utfordring.  Her får de også trening i å forestille seg at det går ann å presse inn forskjellig mengde masse på et fast volum.
3. De ulike målingene gjør dere som følger:
1. Vekt: steinen veies på en vekt
2. Porøs: drypp noen dråper vann på steinen og se hva som skjer med vannet. Hvis vannet suger seg inn i steinen, er den porøs. Legger vannet seg på utsiden eller renner av, er ikke steinen porøs.
3. Volum: bestem om steinen passer best i et litermål eller et desilitermål. Fyll beholderen dere velger med en bestemt mengde vann. Les av mengden. Legg så steinen oppi. Hvor stort volum fyller både vann og stein? Volumet til steinen er differansen mellom de to målingene.
4. Tetthet: Her trenger dere en kalkulator. Tetthet er masse/volum. Dere skal dele vekten på volumet. Det er viktig å være enige om hvilken benevning dere skal bruke. Vi anbefaler gram/desiliter.
5. Hvilken type stein er det: Her må dere bruke steinatlaset og forsøke etter beste evne å bestemme hvilken av de tre hovedtypene dere tror steinen tilhører. For noen steiner vil det være lett, mens det er mer vanskelig for andre. Kanskje dere også kan ta steinbøker til hjelp. Med et forstørrelsesglass er det lettere å se mønstre og korn i steinen. Ikke få panikk hvis dere ikke klarer å finne ut hva slags stein det er. Det er ganske vanlig.
6. Oppsummer resultatene i fellesskap. Dere kan også gruppere steinene etter tetthet eller hvilken av de tre typene dere tror de tilhører.
7. Pottekasser fra gartnerier egner seg godt til en steinsamling.

Del 2:

Vil dere utforske hva som skjer under erosjon og hvorfor noen stein blir til rullestein, kan dere gjøre som følger:

1. Spør om de vet hva erosjon er. Du kan fortelle at erosjon betyr å slites vekk. Nedbrytningen av overflaten på jorda, kalles erosjon.
2. Ta frem forskjellige steiner (her kan dere evt. bruke stein fra forsøket ovenfor). La elevene kjenne og se på steinene. Hvilken blir lettest ødelagt av erosjon?
3. Diskuter hvordan dere vil undersøke dette.
4. Dere kan gjøre et enkelt erosjonsforsøk ved å riste steinene i hver sin boks, og se hvilke av steinene som avgir mest støv. Bli enige om forsøksdesign, dvs. hvor lenge dere skal riste, hvordan dere skal riste og hvem som skal ta tiden. Elever som trenger å få ut litt energi vil stortrives under dette forsøket!
5. Når dere er ferdige, kan dere helle støvet ut på tørkepapir. Hvilken stein avga mest støv?
6. Følg gjerne opp eksperimentet med en tur i eget nærmiljø hvor dere utforsker hvordan stein og berg blir påvirket av vær og vind.
7. Vil dere ha en illustrasjon på hvordan noen stein blir til rullestein, kan dere riste 10 sukkerbiter i en boks og ta ut en bit hvert minutt til det har gått 10 minutter. Den siste vil være temmelig rund. Fortell at det bare er harde steinsorter som blir til rullestein. De andre går i oppløsning og blir til sand og jord.