fredag 16. desember 2011

Mekanisk nissemuffins i julegave?

Er du i beit for julegaver, kan Forskerfabrikkens mekaniske muffinsdyr være løsningen. Utstyret du trenger er som følger.
  •  store muffinsformer av papir
  • malertape eller annen sterk tape
  •  tomme trådsneller eller bruskorker
  • gummistrikk
  • tynne pinner (eks. grillspyd) kuttet i lengder på ca. 8 cm.
  • saks og syl
  • tusj for å tegne ansikt på dyrene
  • gavebånd, piperensere, fjær eller lignende for å bruke til pynt

onsdag 7. desember 2011

En fremtid med designerbabies?

I dag tapper leger fostervann fra livmoren for å undersøke arvestoffet til et foster. Inngrepet gir en forbigående økt risiko for abort med 0,5-1 %. Derfor vil sikker noen anse det som en god nyhet at en blodprøve fra mor vil kunne erstatte slike fostervannsprøver i løpet av få år. Noen av cellene fra et foster finner nemlig veien til morens blod. Ved å analysere slike celler, vil selskapet Sequenom i San Diego lansere testen MaterniT21, som undersøker om et foster har Downs syndrom. Testen er basert på å kopiere opp ørsmå mengde med foster-DNA for å undersøke om fosteret har en ekstra kopi av kromosom 21. Testen vil bli markedsført som et supplement til ultralyd og proteinmarkører i blodet. Når disse testene påviser Downs, tar de feil i 5 % av tilfellene. Testen til Sequenom tar derimot bare feil i 0,2 % av tilfellene og kan derfor erstatte fostervannsprøve.

mandag 5. desember 2011

Gåtefull hjerne

Vi bruker den hele tiden og tar den som en selvfølge, men hvordan menneskehjernen virker er et stort mysterium. Det vil nok hjernen være noen år til også, men ikke i all fremtid. For det pågår en intens forskingsinnsats for å avdekke hvordan menneskehjernen fungerer. Nesten alle typer ”omics” er med som ”connectomics”, ”synaptomics” i tillegg til de mer kjente som proteomics, metabolomics, genomics and methylomics. Eller sagt med andre ord; menneskehjernen blir utforsket ved hjelp nær sagt av alle metoder og perspektiver som finnes. Slik håper forskere å finne svar på hvilke gener hjernen bruker, hvilke proteiner som finnes der, hvordan den bruker energi, hvordan hjernecellene er koblet sammen og hvordan de kommuniserer med hverandre.

mandag 28. november 2011

Aspirin, en vidundermedisin?

Salisylsyre har blitt brukt i tusener av år for å lindre smerte (se Aspirin, legemiddel med lang historie). Acetylsalisylsyre, populært kalt aspirin, har i tillegg vist seg å beskytte mot hjertekarsykdom ved å forhindre blodpropp, og blir rutinemessig gitt i små doser til folk med økt risiko for hjertekarsykdom. Men kan asprin også beskytte mot kreft? Mye tyder på det.

mandag 21. november 2011

Helt pyton og fett

Pytonslanger fra Burma har en egenskap som de fleste idrettsutøvere vil misunne dem. Når de en sjelden gang spiser, øker hjertestørrelsen med 40 % på 48-72 timer. Hos oss mennesker derimot øker hjertets størrelse med 10-20 % hvis vi trener utholdenhet systematisk over lang tid. En lignende vekst skjer også hos mennesker med hjertesvikt, men her blir resultatet redusert hjertekapasitet. Slangehjertene er derimot sunne og friske til tross for den raske veksten. Hva som gir sunn kontra sykelig vekst av hjertet, kan derfor gi nye ideer til hvordan man kan behandle eller forhindre hjertesvikt.

torsdag 10. november 2011

Finnes det søppel-DNA?

Bare 2 % av arvestoffet inneholder viktig informasjon, forkynte forelesere i biokjemi på 1980-tallet. Resten ble kalt søppel-DNA. Jeg hadde problemer med å tro det. Hvorfor i all verden skulle celler bry seg med å kopiere menger med DNA hver eneste gang de delte seg hvis det ikke var viktig?


I dag er bildet et helt annet. Vi har oppdaget at nesten alt arvestoffet i en celle blir avlest i form av RNA. I tillegg til de kjente budbringer-RNA-molekylene som inneholder oppskrifter på proteiner, blir det laget menger med ulike mikro RNA –avskrifter fra ”søppelet”.

tirsdag 1. november 2011

Ungdom bør få sove om morgenen

De fleste som har eller har hatt en tenåring i huset, opplever at jyplingen får en sterk hang til å være våken om natten for å sove tilsvarende mer om dagen. Denne døgnrytmen passer dårlig sammen med skolen, som ofte krever at elevene begynner tidligere jo eldre de blir. Men hvem er egentlig i utakt her? Er det ungdommen som er uansvarlig når han eller hun ikke legger seg tidligere, eller er det skolen som er urimelig?

tirsdag 25. oktober 2011

Personlig kreftbehandling, et skritt nærmere?


Giselle Scholer med pasient.

For 10 år siden snakket farmasøytisk industri eplekjekt om ”personalized medicine”. I løpet av få år skulle vi alle få medisinsk behandling som var spesialtilpasset vår genetiske profil. Resultatene har latt vente på seg, men nå er ting i ferd med å skje. Ved et forskningsinstitutt i Cambridge kartlegger man hvordan ulike legemidler påvirker uttrykket av genene våre, og så langt har man lagret 150 000 uttrykksprofiler for 3000 legemidler. Resultatene lagres i en offentlig tilgjengelig database. Man ser for seg at fremtidens kreftbehandling går ut på å kartlegge hvilke gener som er feiluttrykt i kreftsvulsten. Deretter kan man gå inn i databasen og se hvilket legemiddel som best kan motvirke disse feilene.

lørdag 22. oktober 2011

Dans og gresk mat mot Alzheimer

I fjor vår spyttet jeg i et rør og sendte innholdet til det amerikanske selskapet 23andme. Noen uker senere fikk jeg masse informasjon om arvestoffet mitt, og hele tiden publiseres nye rapporter. Nå er det også mulig å oppgradere analysen til å inkludere 400 000 nye markører på DNA. De vil blant annet gi meg kunnskap om jeg har økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom, men vil jeg vite det?

mandag 17. oktober 2011

Stamceller gir håp

I 1999 skrev jeg følgende i Kvinner og Klær: ”En teknologi som kan komme til å revolusjonere moderne medisin er i rask utvikling. Hvis forskerne lykkes, vil umodne fosterceller eller fosterstamceller som forskerne kaller dem, snart bli brukt til å helbrede sykdom.”
I dag, 12 år senere, ville jeg nok formulert meg langt mer forsiktig. Tiden har vist at de store fremskrittene i biomedisinsk forskning tar langt tid til tross for at vi har kartlagt menneskets arvestoff og utviklet mange nye teknikker. Stamcelleforskningen har f. eks. stort sett foregått i laboratorier og få pasienter har fått nytte av resultatene. Det viser seg å være veldig krevende å dyrke spesialiserte celler fra stamceller og samtidig få dem til å danne tredimensjonale og funksjonelle organer. Spesielt det å lage hjerter, lever og nyrer slik at organdonasjon ble overflødig, viser seg å være utfordrende.

onsdag 12. oktober 2011

Hvordan får vi flere gode mattelærere?

Alle vestlige land, inkludert Norge, trenger flere gode mattelærere, men hvordan skapes slike lærere? Akkurat det har undersøkelsen Teachers Education and Development Study in Mathematics forsøkt å finne svar på ved å se nærmere på lærerutdanningen i 16 land, inkludert Norge. Fra mitt ståsted er det viktigste resultatet banalt. Samtidig støtter det opp om hva faglærte lærere av den eldre garde her i landet har sagt i en årrekke. Skal man ha gode mattelærere, må lærerne kunne matte. Fagkunnskap er viktigere en generell pedagogisk kunnskap og kunnskap om didaktikk.



søndag 25. september 2011

Hvorfor drikker vi, og hvor mye tåler vi?

Hele 90% av den voksne befolkningen i Norge nyter alkohol. Vår svakhet for de mer eller mindre ”edle” dråper kan ha en dypere årsak. For vi er ikke de eneste dyrene som drikker. Gorillaer, bananfluer, elefanter, fruktspisende flaggermus, ja nesten alle dyr som spiser frukt, tar seg en fyll hvis sjansen byr seg. Og nettopp frukten, ikke fylla, kan ha skylda, tror biologene. Lenge før supermarkedenes tid måtte mennesket ta alle sanser i bruk for å finne mat. Og lukten av sprit var ensbetydende med deilig gjæret frukt. Derfor kan vi gjennom årtusener ha utviklet en egen evne til å både tåle og lukte alkohol. Slike arveanlegg kan forklare at alkoholisme forekommer hyppigere i noen familier enn i andre. Enkelte forskere tror så mye som 40-60% av risikoen for å bli alkoholiker styres av gener.

mandag 19. september 2011

Tenkeferdigheter som gir suksess

Barn har godt av å klatre i trær!
Stadig flere unge mennesker blir uføretrygdede. Det er derfor all grunn til å undre på hva som gjør at ungdom som egentlig er i sin beste alder, faller utenfor i dagens samfunn. Mange vil hevde at skolen har en jobb å gjøre, og da spesielt når det gjelder å lære barn regning, lesing og skriving. Men hva hvis det er noen mer grunnleggende ferdigheter som dagens unge ikke får utviklet?  

mandag 12. september 2011

Bedre undervisning på lavbudsjett

For få lærere i forhold til antall elever blir ofte brukt som en forklaring på at mange svake elever ikke får den oppfølgingen de trenger. Men finnes det ikke en annen løsning på denne utfordringen? Det undret biologilærere ved Universitetet i Washington og Indiana på da de innså at finanskrisen i USA fører til at universitetene ikke kan vente seg romsligere budsjetter i nærmeste fremtid. Derfor bestemte de seg for å forsøke å skape et læringsmiljø for store grupper som fungerer like godt som om elevene skulle fått individuell undervisning av en erfaren lærer. Ambisjonen kan virke umulig, men prosjektet ga allikevel noen spennende resultater.

mandag 5. september 2011

Bananfluejakt

Fluene har gått i fella.
Denne sommeren har huset mitt blitt invadert av bananfluer. Jeg har knapt kunnet legge fra meg frukt eller nyte ett glass rødvin uten at fluene vil ha sitt. Det var lenge en gåte hvor de ynglet, helt til vi oppdaget at bagen som ble brukt til å samle opp vinflasker til gjenvinning, hadde vinrester i bunnen hvor fluene formerte seg. Til tross for at bagen ble kastet og mange fluer ble fanget med støvsugeren, ble jeg ikke kvitt dem. Dermed måtte jeg ty til mitt gamle triks; fluefella. Det har gjort susen.

mandag 29. august 2011

Når politikk styrer naturfaget

I mange stater i USA møter naturfaglærere massiv motstand når de vil undervise i evolusjonslæren. Til tross for at evolusjonsteorien er bekreftet så mange ganger at den betraktes som en grunnpilar i biologien, krever konservative krefter at en alternativ teori, kalt kreasjonisme eller intelligent design, må betraktes som likeverdig. Den har som utgangspunkt at det finnes bevis for at en skaper står bak livet på jorda. Nå er et nytt tema i ferd med å bli like kontroversielt i amerikansk skole, og det er klimaendringer.

fredag 26. august 2011

Vitamin D-lemma

Hva er optimal dagsdose av et vitamin? Akkurat det spørsmålet er vanskelig å svare på. De siste årene har helseeffektene av D-vitamin blitt betydelig oppgradert. Fra å være et vitamin som først og fremst styrket skjelettet ved å stimulere opptak av kalsium i beinvevet, mener mange at det også beskytter mot kreft, hjertekarsykdom, multippel sklerose og ca. 30 andre sykdommer. Dermed har mange ernæringsrådgivere anbefalt større inntak av vitaminet, og i dag selger helsekostbutikker i USA 10 ganger mer av vitaminet enn de gjorde for 10 år siden. Her er det mye penger å tjene, og det er nok en viktig grunn til alt bråket som har oppstått etter at et offentlig ekspertpanel i USA kunngjorde at folk flest ikke trenger å ta vitamin-D tilskudd. De hevder at en dagsdose på 600IU, som man kan få i seg gjennom mat eller ved å sole seg, er nok . Konklusjonen ble trukket etter å ha gått igjennom 1000 vitenskapelige artikler og resulterte i en rapport på like mange sider.

onsdag 24. august 2011

Rense et oljeutslipp

Oljeutslipp fra offshore-plattformer kan gjøre store skader på økosystemer i og ved havet. Her kan dere utforske hvordan man best kan begrense skadene av slike utslipp.

tirsdag 23. august 2011

Smart som en blekksprut?

Vi husker alle blekkspruten Paul som tippet riktig resultat for Tyskland under Fotball-VM i 2010. Også før finalen mellom Nederland og Spania hadde han rett når han fastslo at Spania ville vinne. Disse resultatene skyldes nok tilfeldigheter, men at blekksprut har en intelligens som overgår alle andre bløtdyr, er hevet over enhver tvil. De elsker å utforske og kan være krevende å holde i fangenskap. Lar dyrepasseren lyset stå på om natten, og blekkspruten ønsker å ha det mørkt, spruter den vann på lampa til den kortslutter. Andre klarer å rømme via avløpet. De kan også, i likhet med sjimpanser og delfiner, finne veien gjennom en labyrint, bruke redskaper, lære av hverandre og løse problemer.

fredag 19. august 2011

Tips for forskerspirer!

I følge dagens læreplan i naturfag, skal alle elever i norsk skole få erfaring med å jobbe som forskerspirer. De skal bruke den vitenskapelige metode til å finne svar på problemstillinger. Etter å ha laget hypoteser skal de eksperimentere eller hente inn resultater på andre måter. Deretter skal de diskutere det de finner før de konkluderer. Denne oppgaven er ikke enkel. Det ser jeg hvert år når jeg er juryleder i Årets Nysgjerrigper. Mange elever sliter med å følge den vitenskapelige metoden. Det er spesielt mange som trår feil når de skal gjøre egne undersøkelser, og årsaken er ofte at de har valgt et tema som er for vanskelig når man mangler erfaring og dessuten ikke har utstyret man trenger. Slik er det også i USA, viser en undersøkelse utført av organisasjonen Science Buddies. Det amerikanske elever finner mest krevende når de skal presentere egen forskning, er å finne et egnet prosjekt og bakgrunnsstoff om temaet de vil forske på.

mandag 15. august 2011

Hvilke gentester ønsker du i fremtiden?



Surrealisme har blitt realisme.
Vi kan fiske ut DNA fra egget, sekvensere det og nesten tegne fuglen.

For noen år siden besøkte jeg hver eneste gymsal i Hedemark på oppdrag av turneorganisasjonen i fylket. Omgitt av ribbevegger fortalte jeg ungdomskoleelever om hvordan fremtiden kan bli. Et av temaene var designerbabyer. Burde vi bruke kunnskap om hvordan spesielle gener påvirker oss til å skape friskere og smartere mennesker i fremtiden, undret jeg. Alle ungdommene var i mot en slik utvikling. Når jeg derimot litt senere spurte om de ville ta en nesespray som inneholdt gener som ville gjøre dem smartere og friskere, var skepsisen langt mindre. De fleste sa ja, og ble så litt brydd når de innså at de nettopp hadde sagt nei til designerbabyer, men ønsket tilsvarende behandling selv.

Hvordan skrive beskjeder som ingen uvedkommende kan lese?

Jo, da er usynlig skrift løsningen. Hva kan dere bruke som usynlig blekk og hvordan dere får det synig, får du vite her. Samtidig lærer dere litt kjemi og får trening i å gjøre forsøk.

fredag 12. august 2011

Hva skal ungen hete?



Foto: Nicholas Sly

Nybakte foreldre har ofte et svare strev med å finne ut hva barnet skal hete, men kan papegøyer ha et lignende problem? Kanskje mener Karl Berg ved Cornell University i USA etter å ha studert hilsesignalene til ville papegøyer. Undersøkelsen ble gjort i verdens eneste ”drabantby” for ville papegøyer som ble etablert i 1987. Papegøyer er normalt veldig vanskelige å studere i det fri fordi de oppholder seg høyt oppe i trekronene. Men her har man fått dem til å hekke i rugekasser som ligner på hule trestammer. Kassene er veldig populære og papegøyene forsvarer dem med livet som innsats hvis noen forsøker å jage dem vekk. Forskerne som studerer papegøyene, har så langt studert 3000 par, fulgt skjebnen til 16 000 egg og merket 8500 unger.

tirsdag 9. august 2011

Tar det fyr i en vannfylt muffinsform?

Alle vet at papir lett tar fyr. Det kan vi enkelt vise ved å holde en muffinsform av papir over en flamme. Hvis vi har vann i en slik muffinsform og holder den over flammen, vil papiret da ta fyr, eller vil vannet varmes opp slik at det begynner å koke?

mandag 8. august 2011

Barnehagen viktigere enn skolen?

Er du en av dem som forlater et gråtende barn i barnehagen etter en lang sommerferie, kan du gjøre det med god samvittighet. Og jobber du i barnehage så vær stolt! Forskning fra en rekke land viser nemlig at om et barn går i barnehage eller ikke, har avgjørende betydning for hvordan barnet senere mestrer voksenlivet. Barnehagen klarer dessuten det skolen ikke får til, å utligne sosiale forskjeller.

torsdag 4. august 2011

Empati mot terror?

Vi er et lite land og kjenner alle til noen som ble rammet av terroren den 22. juli. Samtidig var det hele et angrep mot hver og en av oss, mot våre verdier og vår frihet. Uken etterpå var uvirkelig. Hvordan kan en person gjøre noe slikt? Hvordan er det mulig? På lørdag skrev forfatter Anne Holt et interessant innlegg i Dagens Næringsliv hvor hun påpeker det faktum at gjerningsmannen tross alt er en av oss, og at han en gang må ha vært en annen. Hun avslutter med å spørre seg hva vi kunne ha gjort annerledes og hva vi kan vi gjøre for å unngå at flere barn utvikler seg til iskalde monstre uten empati? Jeg har brukt de siste dagene til å undre på det samme, og har blitt overbevist om en ting. Vi må få empati på dagsordenen. Vi må innse at evnen til å forstå menneskers følelser og handlinger er grunnleggende i samfunnet.

tirsdag 19. juli 2011

Hvordan få folk til å bruke redningsvest?

De siste dagene har debatten gått for fullt om hvordan vi skal begrense antall drukningsulykker her i landet. Skal vi innføre førerkort, tvinge folk til å bruke redningsvest eller satse på holdningsendringer? Politikerne overgår hverandre i å mene noe om saken, men begrunnelsene de kommer med er syltynne. De bare tror at det ene vil virke bedre enn det andre uten og forklare nærmere hvorfor de mener det er slik.

onsdag 6. juli 2011

Tips til gråværsdager i ferien


Søyler (sylindere) og buegang i Gaudis park,
 laget for å kunne ferdes uten å ødelegge terrenget.
Jeg er omsider tilbake i Barcelona, byen hvor Antoni Gaudi virket mesteparten av sitt liv. Det er nok en gang fascinerende å beundre de organiske byggverkene han skapte. Helt fra han var ganske liten studerte han naturen og utviklet en sjelden observasjonsevne. Sist  jeg var her, besøkte jeg byens helt nye vitensenter; Cosmocaixa. Der så jeg en utstilling som ga varig inntrykk, og ga meg inspirasjon til å utvikle min egen og andres observasjonsevne. Den trakk frem grunnleggende former i naturen og avslørte hvilke spesielle egenskaper disse formene har. Formene blir ikke bare brukt i naturen, men også av oss mennesker i kunst, arkitektur og konstruksjon av redskaper. Når jeg nå er her for 2. gang, er jeg temmelig sikker på at de som lagde utstillingen var inspirert av Gaudis arkitektur. For i dag besøkte vi Park Güell, som er et av Gaudis største mesterverk og plassert på verdensarvlisten til UNESCO. Her fant jeg igjen mange av naturformene fra utstillingen som sirkler og kuler, spiraler, buer, søyler, helikser og heksagoner. Parken var for øvrig som et eventyr og kan anbefales til alle som besøker Barcelona.


tirsdag 5. juli 2011

Dotips til deg som er på reisefot

Det er mange former for yrkesskade. Snekkere får tinnitus av bankelyder, malere får hjerneskade av løsemidler, kontorrotter får musearm og sykepleiere får vonde rygger av tunge løft. Men hva får biokjemikere som har jobbet på sterillabben med cellekulturer? Jeg kan bare snakke for meg selv, men “skaden” ser ut til å være livsvarig ettersom det er 14 år siden jeg sist jobbet med celler. Den inntreffer akutt hver gang jeg entrer et offentlig toalett. Da går jeg umiddelbart over i petimetermodus, noe som jeg er ytterst sjeldent for meg. I løpet av sekunder har jeg kartlagt hvordan håndvasken er konstruert, om det er håndklær eller føner for å tørke hendene, og om det er papir på do.



tirsdag 28. juni 2011

Empatitrening i skolen?

I forrige uke deltok jeg på min første Ashoka-konferanse. Disse dagene, hvor jeg ikke så noe annet enn universitetsområdet vi oppholdt oss, er noe av det mest inspirerende jeg har opplevd. Plutselig var jeg omgitt av mennesker fra hele verden som jobbet for en sak de brant for som kreftsyke barn i Egypt, vindmøllepark i Brasil, barnehjemsbarn i Polen og innsatte i fengsler i Canada. For det andre fikk jeg viktige ideer å ta med meg hjem i videre utvikling av Forskerfabrikken, spesielt på mandag da hele dagen ble brukt til å diskutere fremtidens skole.

fredag 24. juni 2011

Fremtidens Universitet

I dag går 100-150 millioner mennesker på et universitet. Om ti år vil behovet for studieplasser i verden være det dobbelte. Skal vi dekke behovet, må vi bygge et universitet daglig i 10 år, noe som ikke er realistisk. Altså må vi tenke nytt når det gjelder å løse behovet dagens unge mennesker verden over vil ha for høyere utdanning om noen få år. Akkurat det var temaet for en workshop jeg deltok på under Ashokas Changemaker Week i Paris denne uka.


torsdag 16. juni 2011

Baby Einstein

Hvordan små barn tenker er et spennende forskningsfelt. Siste nytt er en artikkel i Science skrevet av forskere i Ungarn. Den viser at barn kan gjøre avanserte resonnementer allerede når de er 1 år gamle.

tirsdag 14. juni 2011

Vi er aldri alene

At tarmene våre er smekkfulle av bakterier er gammelt nytt. I en spiseskje tarminnhold er det flere bakterieceller enn vi har hjerneceller, og bakteriene har vist seg å være viktige for oss. De påvirker immunforsvaret, energiinntaket og mye annet. Nå har noen enda mindre aktører meldt seg på banen. Kroppen vår inneholder nemlig enda flere virus enn bakterier. For hver tarmbakterie, finnes det 100 virus. Virusene lever i symbiose med bakteriene og kan skyfle gener fra en bakterie til en annen, f. eks. gener som gir antibiotikaresistens.

lørdag 11. juni 2011

Kan vi virkelig finne mikrometeoritter?

Min første "mikrometeorittfangst"
Midt i Oslo kan du finne stjernestøv, skriver A-magasinet på forsiden denne uka. Ordene henspeiler til en artikkel om Jon Larsen, som blant annet spiller i Hot Club de Norvège. Han benytter ledige stunder til å jakte på mikrometeoritter der han måtte befinne seg. Jeg hadde et lignende kick for noen år tilbake da jeg til min store overraskelse leste at det faller ned 10 tonn mikrometeoritter i atmosfæren hvert eneste døgn. Disse meteorittene er rester etter støvet som samlet seg da solsystemet ble dannet. De er gjerne mindre enn en halv millimeter i diameter og inneholder ofte jern. Dermed kan de skilles fra annet støv med en magnet. Dermed tok det ikke lang tid før jeg gikk jeg på jakt på gårdsplassen med magnet inni et plastkrus og samlet opp magnetisk støv (naboen så bare litt rart på meg, de begynner å bli vant til å ha en forskerfabrikksjef i gata). Fangsten ble overført til limet på en post-it lapp, og deretter kunne jeg studere partiklene i stereolupen på kjøkkenet.

torsdag 9. juni 2011

Lesing, skriving og hjernen

Å lese og skrive er en relativt ny oppfinnelse, og det er kun de siste 100-200 år vi har forventet at alle mennesker skal mestre denne kunsten. Det er nok den viktigste forklaringen på at mange mennesker har lese- og skrivevansker. Hjernen vår har ikke et område som er spesialutviklet for å forstå språk via skriftlige symboler slik den har for lydbasert språk. Derfor må hjernen ta i bruk områder som er ment å bli brukt til andre ting, når vi lærer å lese og skrive. Hvordan den gjør akkurat det, og om det går ut over andre ferdigheter, er gjenstand for intens forskning. Her bruker forskere hjerneskannere for å se hvilke hjerneområder som blir aktivert når vi leser og skriver. Nylig har en gruppe franske forskere gjort spennende funn. Som forsøkspersoner hadde de voksne analfabeter, voksne som lærte å lese og skrive som barn og voksne som lærte å lese da de var blitt voksne.

mandag 6. juni 2011

Revolusjonerende undervisningsmetode

Jeg mistenker at du som leser denne bloggen mang en gang har sittet i et auditorium og gjespet. I stedet for å bli engasjert i det foreleseren går igjennom, har du tenkt på helt andre ting, og når det hele er over, har du lært minimalt. Selv ble jeg så lei slike opplevelser da jeg studerte at jeg valgte bort forelesninger hvis ikke foreleseren var spesielt god. I stedet brukte tiden til å lese, jobbe med oppgaver og delta i kollokvier. Først når jeg selv var aktiv, lærte jeg noe. Nå får denne strategien støtte fra en helt fersk artikkel i selveste Science.

fredag 3. juni 2011

Hva gjør deg lykkelig?

Vil du vite hvor lykkelig du er og hva som gjør deg lykkelig, kan du bli med på et gigantisk forskningsprosjekt. Prosjektet blir ledet av Daniel Gilbert som er professor i psykologi ved Harvard University i USA, og du finner det på www.trackyourhappiness.org. Hvis du registrerer deg her, vil du hver dag motta e-post eller en sms (bare for Iphone) hvor du blir spurt om hva du gjør og hvordan du føler deg når du gjør det. Etter 50 registreringer vil du få en analyse av hva som gjør deg lykkelig. Du kan selv velge hvor mange registreringer du vil gjøre daglig.  Hittil har 5000 mennesker fra 83 land blitt med på prosjektet, inkludert meg.

mandag 30. mai 2011

Vårt nære forhold til dyr

Uansett hvilken religion eller kultur vi mennesker tilhører, har vi alle en ting til felles. Vi omgir oss med dyr, ikke bare husdyr og kjæledyr, men også nesten helt ville dyr. Vi stiller ut dyr og konkurrerer med dyr. Dyr er ikke bare til nytte, men også til hygge. Men hvorfor i alle dager er vi så interessert i dyr og så nært knyttet til dyr? Akkurat det har professor Pat Shipman ved Penn State University i USA undret seg over i flere år. Vi mennesker er er nemlig helt spesielle her. Ingen andre pattedyr ”adopterer” andre arter.

onsdag 25. mai 2011

Hemmelighetsfull orgasme

Mange kvinner har problemer med å få orgasme, og noen ser ut til å fullstendig mangle evnen til å få en slik utløsning. Men hvorfor det er slik vet man lite om, for så langt har det vært forsket lite på orgasme og enda mindre på kvinners orgasme. Heldigvis finnes det "reddende riddere" også i denne bransjen! Barry Komisaruk ved Rutgers University i New Jersey er en av dem. Han har satt seg fore å avsløre hva som skjer i hjernen når kvinner får orgasme. Det gjør han ved å la kvinner onanere under et teppe i en hjerneskanner samtidig som han tar bilder av hvilke hjerneområder som er i aktivitet når hun når klimaks (snakk om å ha det interessant på jobben). Komisaruk håper han en dag kan bruke nevrofeedback for å hjelpe kvinner som ikke får orgasme til å få sin utløsning. Han vil la dem se på bilder av sin egen hjerneaktivitet i sanntid mens de onanerer slik at de kan justere hjernens aktivitet og oppnå orgasme (hvordan skal slik terapi gjennomføres i praksis tro?).

mandag 23. mai 2011

Barn er født som forskerspirer!

For tiden tester jeg ut et tenketreningskurs på 3. klassinger ved Tåsen skole. Hver gang jeg møter dem, blir jeg slått av hvor mye de forstår og hvor mye de klarer å resonnere seg frem til. På fredag lekte vi en lek der vi lot som vi studerte dyr på en fremmed planet. Alt vi fant ut om dyrene fylte vi inn i en tabell. Etterpå skulle vi bruke tabellen for å finne om påstander om dyrene om en konklusjon var rett eller gal. Det gikk som en lek, også når de måtte vurdere tre variable opp mot hverandre. Nok en gang fikk jeg oppleve hvordan barn er født forskerspirer, noe også årets bidrag i Årets Nysgjerrigper bekrefter. Når jeg samtidig syns at mye av naturfagsundervisningen i norsk skole ikke er i takt med tar barns kognitive utvikling, er det ikke merkelig at jeg ble mer enn middels interessert da jeg nylig kom over en artikkel i Science med tittelen ”Science starts early” av psykologiprofessor Frank  C. Keil ved Yale University i USA. Han mener mange pedagoger tar feil når de antar at barn har store problemer med å forstå verden vi lever i. Ny forskning tyder på det helt motsatte.

lørdag 21. mai 2011

Kreft av CT-bilder?

Komputer-tomografi (CT) er en fantastisk røntgenmetode som tar billedsnitt av kroppens indre. Den har vist seg å være uvurderlig for å avdekke sykdom, og de som fant opp teknikken, ble hedret med Nobelprisen . Men i USA er det også vokst frem kritiske røster til CT. Et enkelt CT-skan kan avlevere en stråledose som tilsvarer flere dusin røntgenbilder tatt på tradisjonelt vis. Derfor frykter stadig flere at stålingen kan mutere arvestoffet i celler slik at de blir kreftceller. Det er spesielt grunn til å mistenke at barn kan ta skade, ettersom deres celler deler seg hurtig.

onsdag 18. mai 2011

Sett bjelle på katta

Forhatt katt i hagen!
I fjor fikk vi fuglekasse i hagen, men ingen fugler flyttet inn. I år derimot observerte vi spettmeis rundt husveggen helt fra tidlig i januar. De var nok fristet av berget med solsikkefrø som vi la ut på denne tiden. I februar så vi dem inspisere kassa, og noen uker senere ble det klart at de hadde flyttet inn. Nå kikker vi bort på kassa både tidlig og sent for å finne ut hva de holder på med. Det er spennende å hvordan de hakker på trestammer som de reneste hakkespetter og klatrer like lett ned- som oppover trestammer. Nå ser vi frem til å følge klekkingen av fugleunger. Tenk om vi får se ungene forlate reiret for å lære å fly? Problemet er bare at slangen har entret paradis, for hva så vi på kassa her om dagen? Jo, en diger stripete katt!

Lage leker til kjæledyr


Det finnes mange typer kjæledyr. Nar dere lager leker eller andre gaver til dyrene vil dere oppdage hvor forskjellige de er. En hund liker jo helt andre ting enn et marsvin eller en kanin.

onsdag 11. mai 2011

Så rart å være flaggermus

Så rart å være flaggermus og flakse rundt fra hus til hus og gå til sengs i trærne, skrev Inger Hagerup i sin sang om flaggermus og annet rart. Etter å ha leste en artikkel i Science har jeg heller lyst til å skrive, så rart å være flaggermus og være verdt milliarder av kroner for amerikansk landbruk. Det er ikke like poetisk, men helt sant.

tirsdag 10. mai 2011

Elektroniske medier gir makt til folk flest

Det er ikke lenger bare redaktører og journalister som bestemmer hva folk flest skal få kjennskap til. Gjennom elektroniske medier kan vi alle få utløp for tanker og meninger slik jeg får på denne bloggen. Det byr på nye utfordringer for ekspertene og politikere, noe følgende historie er et godt eksempel på.
Til tross for at ingen anerkjente fagfolk i landet anbefaler metoden, går folk i Canada mann av huse for at pasienter med multippel sklerose skal få tilbud om en helt ny behandling. Heller ikke den nasjonale organisasjonen for pasienter med multippel sklerose har tro på behandlingen. Hvorfor vil da pasientene allikevel ha den?

søndag 8. mai 2011

Elefanter kan teamarbeid

Mange dyr behersker kunsten å samarbeide. Ja, elefanter samarbeider minst like bra som de store apene viser en fersk rapport. Oppdagelsen ble gjort da forskere la ut mat på en plattform. Rundt plattformen var det et tau. Hvis en elefant dro alene i tauet, fikk den bare tak i tauet, ikke maten. Dro derimot to elefanter sammen i tauet, fikk de også få tak i plattformen med mat. Når elefanter ble sluppet parvis inn til oppsettet, tok det ikke langt tid før de skjønte at her må vi jobbe sammen for å få mat. Og hvis en elefant ble sluppet ut før den andre, lærte den første seg å vente til den andre kom .

Uhyrlig mugg og sure bakterier på brødskiver

Maten vi spiser, lufta rundt oss, bakken kjøkkenbenken, håret og huden vår har en ting til felles; det myldrer av usynlige bakterier- og soppceller på og i dem. Som oftest er de helt ufarlige for oss, og mange av dem er også nyttige. Du kan dyrke dem opp i store mengder ed noen enkle triks.

fredag 6. mai 2011

Hvor ble det av oljen?

Det er 1 år siden oljekatastrofen på Deepwater Horizon i Mexicogulfen. På 1400 meters dyp lakk det ut 5 millioner fat med olje og nesten like mye gass. Når hvert fat inneholder 158 liter, snakker vi om 790 000 000 liter olje. Det var stort oppstuss da ulykken skjedde, men nå har det lenge vært stille, for lite olje har lekket opp på strendene langs kysten. Selv hadde jeg fortrengt hele ulykken inntil jeg i går fant en oppdatering i Nature. Det var interessant og viktig lesning med tanke på at noe lignende kan skje langs Norskekysten.

torsdag 5. mai 2011

Finnes antifedmebakterier?

Allerede for 5 år siden ble ideen lansert for første gang. Ubalanse i bakteriefloraen i tarmen kan være en grunn til at stadig flere mennesker verden over blir feite. Nylig viet det kjente tidsskriftet Science 2 helsider til temaet. Det tar jeg som et sikkert tegn på at denne hypotesen lever i beste velgående selv om den høres merkelig ut.

onsdag 4. mai 2011

I dag har jeg en av verdens morsomste jobber


Å være fabrikksjef i Forskerfabrikken er aldri kjedelig. Allikevel er det noen høydepunkter gjennom året. Et av dem er å være juryleder i Årets Nysgjerrigper, noe jeg har hatt gleden av i flere år. I dag begynner moroa igjen. Som juryleder skal jeg bruke dagen i Norges forskningsråd til å gjennomgå alle innsendte bidrag og vurdere hvilke som skal sendes videre til de regionale juryene. Det blir nok mange gullkorn som venter meg. Samtidig lærer jeg ting som jeg ellers aldri ville tenkt på. Gullfisker f. eks., hva gjør de om natta? Sover de, eller er de våkne hele tiden. Faktisk tar de seg en liten tur ned på bunnen sånn ca 5 minutter kl 02 00. Det fant en klasse ut for noen år siden da de overvåket en gullfisk en hel natt.