Mysteriet kronisk utmattelsessyndrom

Judy Mikovits

Når noen kommer med helt nye ideer innen forskning, er de garantert å møte motstand og kritikk. Det er forskningens natur og sikrer at kun kvalitet overlever. Judy Mikovits er midt i en slik prosess etter at hun kom med en helt ny hypotese om hva som forårsaker kronisk utmattelsessyndrom. 

Naturfagtimer på engelsk?

Kan det være en idé å undervise naturfag på engelsk eller et annet fremmedspråk som elevene behersker litt av? Ja, leste jeg til min store fornøyelse her i går mens jeg hostet og harket. Metoden er testet ut i småskolen i England med stor hell, her med fransk som fremmedspråk. Men hvorfor gjøre ting vanskeligere enn det allerede er, vil nok mange spørre.

Slått i senk av virus

Jeg var eplekjekk i går sånn frem til ca kl 10 00. En liten forkjølelse skulle ikke hindre meg fra å dra til Stockholm. Klokka 11 00 hadde derimot pipen fått en annen lyd i det en stigende kroppstemperatur kom snikende. Klokka 12 00 kansellerte jeg turen, og klokka 14 00 lå jeg som et slakt på sofaen. Nok en gang hadde mikrobene klart å tvinge et menneske i senk, om ikke for alltid så i hvert fall for noen dager. Hvordan i all verden klarer de det? Her har vi utviklet all verdens medisiner og vaksiner. Allikevel klarer vi ikke å forhindre at milliarder av mennesker hvert eneste år må gå til sengs på grunn av forkjølelse, og ikke bare en gang per år, men gjerne 3-4 ganger? 

Jeg, en Ashoka fellow?

For omtrent et år siden fikk jeg en spesiell oppringning. På skjermen så jeg et utenlandsk nummer og stemmen som ringte snakket amerikansk. Hun het Erin Fornoff og jobbet for en organisasjon som heter Ashoka.  Jeg var nok ganske avventende de første 10 minuttene av samtalen. Hva i all verden var dette? Ikke var det reklame (da hadde jeg slengt på røret raskt), men jeg klarte heller ikke å plassere samtalen i noen annen kjent kategori. Da jeg forstod at hun også hadde vært i kontakt med vår hovedsponsor Ferd, begynte jeg å ane at dette var seriøse saker. Så jeg svarte så godt jeg kunne på et engelsk som var ute av trening, og etter ca. 1 time, avtalte vi et nytt telefonintervju, denne gangen også med hennes sjef Paul O`Hara til stede. I mellomtiden fikk jeg tilsendt litt informasjon, og innså snart at Ashoka var en spennende organisasjon. Deres visjon er at alle mennesker kan gjøre en forskjell i verden.

Skap lykke og lev lenge

Har du lyst til å leve lenge bør du sørge for å være lykkelig mye av tiden, for lykkelige mennesker lever i snitt 14% lenger enn ulykkelige. Det viser en meta-analyse av 24 studier på livslenge og lykke. Mange av studiene som ble gått nærmere i sømmene, hadde fulgt mennesker over lang tid og intervjuet dem om helse og hvordan de hadde det. Betydningen av lykke ble ekstra tydelig i en studie som fulgte nonner. Før nonnene gikk i kloster, ble de spurt om hvor lykkelige de kjente seg. De som var fornøyde med livet, ble i gjennomsnitt 93.5 år gamle, mens de som var mindre fornøyde kun ble 86 år gamle.

Eksperiment med forsmak av sommer

Akkurat nå, i slutten av mars, er tiden perfekt for å spire kvister. Løvtrærne har merket at sommeren nærmere seg, og forsiktig startet å forberede seg på å lage blomster og blader, men enda er ikke tiden inne. Kutter dere derimot av noen kvister og tar dem med inn, lar de seg lokke. Samtidig kan dere utforske litt nærmere hva som skjer når kvister springer ut i full blomst.

Ikke så smarte som vi tror?

I dag har jeg lyst til å vise et bilde som har gjort stort inntrykk på meg. Bildet er tatt av NASA og viser hvordan jorda ser ut om natten. Jeg har ofte sett på dette bildet og undret på hva en høyt utviklet sivilisasjon fra et annet sted i Universet ville tenkt hvis de ankom jorda, og dette var det første de så. Alle de elektriske lysene ville fortelle dem at her var det en sivilisasjon.

Avslørende DNA-spor

Se for deg et mord. Politiet har ingen spor å gå etter bortsett fra litt hud under neglene på offeret. En krimlab fisker ut DNA fra hudcellene og starter en omfattende analyse. Resultatene viser at det er en mann av Europeisk opprinnelse. Han har blå øyne, glatt blondt hår og er ca 50 år gammel. Antageligvis er han også nesten 2 meter høy. I løpet av noen timer får politiet  laget en skisse av mannens ansikt basert på DNA-sporet. 

Sukkerkrystaller på pinne

I middelalderen var sukker en sjelden vare som ble brukt som vidundermedisin mot alle slags plager og sykdommer, og det er ikke så merkelig, for smaken av søtt utløser faktisk en følelse av velvære i hjernen. Det er nok grunnen til at mange i dag spiser store mengder sukker, men hvis du gjør et krystalleksperiment før du spiser sukkeret, har du i hvert fall lært noe samtidig.

Svarte ulver og andre hårete historier

Hunden ble temmet fra ville ulver en gang mellom 15 000 og 40 000 år siden. Siden den gang har vi mennesker avlet frem egenskaper vi liker som f. eks. en bestemt type pels. I dag kommer hunder med så mange ulike typer pels at det kan være vanskelig å tro at de tilhører samme art.

Katastrofen i Japan i naturfagsundervisningen?

Katastrofen i Japan er en utmerket anledning for å vise hvorfor naturfagskunnskap er nyttig. Uten kunnskap vil begrepet stråling oppleves som skummelt og farlig, men med kunnskap kan man nyansere bildet. Samtidig har man en ypperlig anledning til å repetere hvordan atomer er bygget opp.

Min første befatning med radioaktiv stråling var da jeg som 7 åring var med faren min ned i kjelleren på Geologisk Institutt.

Sugekrefter i kaffefilter

Materiell:

• Kaffefilter
• Vannløslig tusj, mørke farger fungerer best
• Et glass

Slik gjør du:

1. Tegn prikker eller andre mønstre med en tusj på kaffefilteret omtrent 2 cm fra den ene enden.

2. Fyll glasset med vann så det når ca. 1 cm opp.

3. Sett filteret ned i glasset slik at fargen er rett over vannet. Følg med på hva som skjer. Når fargene er godt atskilt kan dere ta ut filteret.

Hvilke farger fantes i den opprinnelige fargen?

4. Forsøk igjen med andre farger og ulike mønstre.

Denne teknikken kalles kromatografi. Kreftene som gjør at vannet trekker oppover i tynne rør i papiret, kalles kapillærkrefter.

En gåtefull maskin

For akkurat 2 år siden så jeg den for første gang. Den mest gåtefulle maskinen jeg vet om. Jeg hadde reist sammen med min kjære mann til Athen i mars, og hovedmålet med turen var ikke Akropolis og andre spennende ruiner, men en forvitret maskin i Athens arkeologiske museum. Det var vi begge skjønt enige om. At Athen også bød på mer enn 20 varmegrader og sol i mars, var ren bonus.

Maskinen ble funnet i et skipsvrak utenfor den greske øya Antikythera i 1930.

Å forstå jordskjelv

Hendelsene i Japan de siste dagene viser hvor sårbare vi mennesker er når naturkreftene viser hva de er gode for. Til tross for all vår teknologi og kunnskap har vi lite å stille opp med. Her er noen aktiviteter som kan gjøre det lettere å forstå hva som utløser disse kreftene.

Kjemisk maleri

Du trenger:

Akvarellpapir, bomull og rødkålekstrakt som du får kjøpt HER.
 eller

Akvarallpapir, 1 stekeovn med langpanne, fersk rødkål, sil, bolle.
I begge tilfelle trenger dere sitronsaft og natron.

Hund forstår kosedyrspråk flytende

I krigen mellom hunder og katter om hvem som er smartest, leder hundene overlegent etter at boarder collien Chaser har vist hva den kan. I løpet av 3 år har Chaser gjennomgått et systematisk treningsprogram for å undersøke om det er en øvre grense for hvor mange ord en hund kan forstå. Det ser det ikke ut som det er, for Chaser har lært seg navnet på 1022 ulike kosedyr.

Når gener blir personlig

Hvis du vil vite hva ditt arvestoff kan fortelle deg om deg selv, må du ikke være redd for å spytte i glasset. Selv spyttet jeg flere milliliter i fjor sommer for deretter å sende den ikke helt delikate væsken med luftpost til USA. Noen dager senere mottok firmaet 23andme spyttet og startet straks med å fiske ut DNA fra mine munnhuleceller for å analysere det. Åtte uker senere var resultatet klart, og jeg kunne logge meg på nett for å finne ut hva arvestoffet mitt hadde å fortelle.

Hundemathysteri?

Å gå inn i en dyrebutikk for å kjøpe hundemat, kan være en forvirrende opplevelse. Her finnes fôr til små valper og store valper. Fôr for alle raser og fôr til unghunder, voksne hunder, små hunder og store hunder. Ja, det finnes til og med slankefôr for feite hunder. I tillegg finnes all slags vitamintilskudd og omega-3 fettsyrer spesialdesignet for hund. Min første tanke etter å ha anskaffet hund etter 25 års pause var at dette kan da ikke være nødvendig. Min barndoms bestevenn, labradoren Lena, kunne velge mellom Snøgg eller Snøgg, og hun var i utmerket form.Hva i all verden har skjedd innen hundematbransjen de siste 20 årene?

Mil etter mil med genforskning

Jeg fulgte ivrig med i årene før menneskets arvestoff ble kartlagt. Det var ikke grenser for hva man trodde man skulle fikse av sykdommer og plager. Men resultatene har latt vente på seg og har innimellom hatt preg av Jahn Teigens ”Mil etter mil, etter miiil”. Heldigvis finnes det mange biologer som lar lengselen drive seg, og nå begynner resultatene å komme.

Plastbeger med hukommelse

Du trenger yoghurt-, rømme- eller lignende begre fra Tine. Begre fra andre produsenter virker ikke på samme måte.

Slik gjør du:

1. Sett stekeovnen på 150 C.

2. Sett et beger i ovnen og følg med!

3. Snart vil noe merkelig skje. Slike begre er laget av en type plast som har hukommelse. På fabrikken ble plasten presset ut til begre fra en flat folie ved 150 C. Når vi varmer opp plasten til samme tempratur, faller den tilbake til sin flate form.

Bjeff med mening

Min kjære "veloppdragne" Balder blir veldig på hugget når han hører dype bjeff fra andre hunder, men er likegyldig til bjeffing fra småtasser. Nå har jeg fått forklaringen. Hunder kan nemlig avgjøre størrelsen på andre hunder ut fra bjeffelyden. Det fant forskere ved et universitet i Ungarn ut da de plasserte hunder foran en stor skjerm med bilde av en liten og en stor hund. Når de spilte av lyden til store hunder, så hundene på den store hunden på skjermen. Når de derimot spilte av små søte bjeff, så hundene på den lille hunden. Hva er så vitsen med denne forskningen? Jo, å bevise at hunder er smarte. Å koble lyd med bilde er nemlig noe man tidligere kun har sett hos mennesker og sjimpanser.

Kilde: Science vol 330, s 1733, 2010

Dødelig klorutslipp

For meg som er vokst opp med en Akerselv som boblet og stinket, for deretter å ha sett hvordan den gradvis har blitt renere og renere, er klorutslippet i elva noe av det tristeste jeg har hørt på lenge. Det viser bare nok en gang hva menneskelig svikt kan utrette. Det er så lett å glemme at i mange tilfelle gjelder følgende regel; check and double check.

Men når ulykken først er ute kan man jo benytte anledningen til å undre seg over hvorfor klor er så dødelig. Forklaringen ligger i kloratomets natur. Det mangler kun et elektron i ytterste skall og har en veldig sterk evne til å tiltrekke seg et ekstra elektron. Klorgass, Cl₂ ble brukt som stridsgass under første verdenskrig.

Når man klorer vann, blir klorgass presset inn i vannet. Klorgassen reagerer raskt med organiske stoffer som alt levende er bygget opp av. Den ødelegger rett og slett molekylene i celler raskt og brutalt. Det er kjekt når vi vil ha rent vann uten farlige bakterier, men tragisk når vi opplever utslipp som vi har hatt i Akerselva.

Fortell historier til elevene

En god historie gjør mer enn å krydre undervisningen. Den kan også åpne hjernen til elevene slik at de lærer mer og får økt motivasjon. Å forstå historier er nemlig en grunnleggende del av å være menneske. Derfor finner vi historier i alle kulturer. Gjennom historier har vi mennesker til alle tider forsøkt å forstå oss selv og verden som omgir oss. Når du forteller en engasjerende historie til elevene dine, aktiveres de samme hjerneområdene hos dem som hos deg mens du forteller. Er du dyktig, trigger også historien belønningssenteret i elevenes hjerne. Samtidig vil en historie gjøre det lettere å huske viktige fakta. Årsaken til at vi lar oss så lett fenge av historier må være at denne egenskapen har vært gunstig for å overleve. Historier har overført viktig kunnskap mellom mennesker. Historier kan også binde folk sammen i et fellesskap.

Diskusjonsspill om olje og gass utenfor Lofoten

Vil du vise elevene dine at naturfagskunnskap er viktig for å debattere om samfunnsspørsmål, kan vi anbefale vårt helt nye spill i PlayDecide-serien. Det presenterer 3 ulike politiske standpunkt rundt utvinning av olje og gass utenfor Lofoten som elevene må ta stilling til. For å hjelpe seg, leser de først informasjonskort og deretter grublekort. Spillet passer for 10. trinn og eldre elever.

Spillet kan lastes ned gratis her:
http://www.playdecide.eu/play/topics/oil-and-gas-north-sea

Hundens arvestoff

I 2005 ble for første gang arvestoffet til en hund kartlagt. Det var en bokser som hadde donert DNAet sitt til denne omfattende analysen. Men hvorfor bruke tid og penger på hunde-DNA? Jo, vi har en felles stamfar med hunder sånn ca 95 millioner år tilbake i tid. Slektskapet er antageligvis en viktig årsak til at de 10 vanligste sykdommene hos hunder også er vanlige hos mennesker som f. eks. kreft, epilepsi, allergi og hjertekarsykdom. Med et genkart over hundens arvestoff, håper forskere å finne gener som har betydning for disse sykdommene. Det kan være lettere å få slike resultater ved å undersøke hunde-DNA sammenlignet med menneske-DNA fordi det er lite variasjon i arvestoffet til en hunderase. En rasehund kan ha flere hundre levende slektninger med veldig likt DNA, mens vi mennesker kun har noen få. Dermed får forskere mulighet til å studere et stort antall hunder når de skal forsøke å finne ut hvilke DNA-forandringer som kan gi en bestemt sykdom.

Lag en vulkan

Fyll 3,5 dl 7% eddik i en 0,5 liters brusflaske.

Tilsett konditorfarge.

Pakk flasken inn i vulkanlandskap av aluminiumsfolie, plastelina, sand eller lignende.

Sett alt dette i en balje.

Lag en trakt av papir, og sett den i flasketuten.

Hell raskt 1 pose natron i flasken.

 

Se hva som skjer!

Alle gode ting er tre

Kanskje det er noe i regelen fra eventyrene om at alle gode ting er tre. For ganske mye i varer akkurat i 3 sekunder. Klemmer varer f. eks. i 3 sekunder i gjennomsnitt. Det viser grundige analyser av 188 klemmer mellom idrettsutøvere fra 32 ulike nasjoner under OL i Beijing. Funnet er et av mange som viser at mye av det vi foretar oss, som farvelvinking og babyers bableutbrudd varer i ca. 3 sekunder. En lignende oppførsel er funnet hos mange dyr. En giraff tygger f. eks. I gjennomsnitt 3 sekunder om gangen.

Forklaringen kan være at vi opplever verden i små tidsintervaller som varer 3 sekunder tror psykologene som studerte klemmingen, eller sagt på en annen måte; vår evne til å være i nuet varer i 3 sekunder om gangen. Men vi har også andre biologiske rytmer, påpeker psykobiologen Colwyn Trevarthen ved Universitetet i Edinburgh . Vi kan f. eks. reagere på brøkdelen av et sekund hvis en fare truer.

Kilde: Science, vol 331, s 518, 2011