Å oppleve det som er ekte

Det er en museumsopplevelse som overgår alle andre jeg har opplevd. Vi var i London og gikk som vanlig på British Museum. I 2. etasje var det en liten "hands-on" utstilling hvor besøkende fikk lov til å ta og føle på ting. Plutselig stod jeg der med en steinalderøks som var 400 000 år gammel i hendene. Det var en sterk opplevelse å kjenne den glatte overflaten og hvordan den var formet, og jeg fikk umiddelbart en helt annen innsikt enn om jeg bare hadde sett på øksen. Det ble plutselig klart for meg at menneskene som hadde laget den, hadde god evne til å planlegge og en høyt utviklet estetisk sans selv om de var på et tidligere utviklingstrinn enn vårt. Opplevelsen viste meg også hvordan vi forstår mer når flere sanser blir involvert, når vi får oppleve det som er ekte.

Dyrene i Afrika-rett inn på kontoret

Mange blir lokket inn på kontoret mitt for tiden. Her lyder nemlig eksotisk fuglesang hele dagen, og jevnlig roper jeg: "Kom og se!" For på skjermen min dukker de mest eksotiske dyr opp som elefanter, flodhester og leoparder direkteoverført fra et vannhull i Kenya.

Hvorfor skal vi vaske hendene?

Bakterier og virus er over alt, og selv om de fleste er ufarlige, er det alltid noen som kan gjøre oss syke. Håndvask reduserer smitterisikoen, og her er et eksperiment som viser hvorfor.

Dere trenger

• et rør eller glass per elev
• 0,5 dl 0,01 M NaOH
• pH-papir
• en vernebrille per elev

Fossefall av melk

De fleste stoffer får større tetthet når de stivner. Det betyr at molekylene pakker seg tettere sammen. Men hvordan er det med vann?

Fasinerende hjerneceller

Hvis noen skulle be meg tegne ordet kommunikasjon, ville jeg valgt formen til et nevron. Ut fra en liten cellekropp strekker det seg tynne tråder som kommuniserer med tusenvis av andre celler. I hjernen danner 100 milliarder slike celler et nettverk som holder orden på alt vi føler, husker, tenker og sanser.

Dyr gjør oss snillere

Skolen ligger i Usme, en forstad til Bogotá, som er hovedstaden i Columbia. Her har folk dårlig råd, og området er preget av mye vold og kriminalitet. Mange av elevene ved skolen, sliter med antisosial adferd og er aggressive mot medelever og lærere. En stor andel er også voldelige mot dyr. Kunne naturfagtimene gjøre noe med disse problemene?

Giftig sukker

For første gang i historien melder FN at det er flere mennesker i verden som dør av kroniske sykdommer som hjertekarsykdommer, kreft og diabetes enn infeksjonssykdommer. Endringen har skjedd i alle land som har tilpasset seg en vestlig diett med billig prosessert mat. Fordi et slikt kosthold øker risikoen for overvekt, er det lett å gi fedme skylden for økningen i kroniske sykdommer. Men så enkelt er det ikke. Mange overvektige har helt normal forbrenning og forventet levealder. Derimot ser man at også normalvektige får problemer med diabetes, høyt blodtrykk og hjertekarsykdommer.

Gåtefull hjerne

Vi bruker den hele tiden og tar den som en selvfølge, men hvordan menneskehjernen virker er et stort mysterium. Det vil nok hjernen være noen år til også, men ikke i all fremtid. For det pågår en intens forskingsinnsats for å avdekke hvordan menneskehjernen fungerer. Nesten alle typer ”omics” er med som ”connectomics”, ”synaptomics” i tillegg til de mer kjente som proteomics, metabolomics, genomics and methylomics. Eller sagt med andre ord; menneskehjernen blir utforsket ved hjelp nær sagt av alle metoder og perspektiver som finnes. Slik håper forskere å finne svar på hvilke gener hjernen bruker, hvilke proteiner som finnes der, hvordan den bruker energi, hvordan hjernecellene er koblet sammen og hvordan de kommuniserer med hverandre.

Aspirin, en vidundermedisin?

Salisylsyre har blitt brukt i tusener av år for å lindre smerte (se Aspirin, legemiddel med lang historie). Acetylsalisylsyre, populært kalt aspirin, har i tillegg vist seg å beskytte mot hjertekarsykdom ved å forhindre blodpropp, og blir rutinemessig gitt i små doser til folk med økt risiko for hjertekarsykdom. Men kan asprin også beskytte mot kreft? Mye tyder på det.

Helt pyton og fett

Pytonslanger fra Burma har en egenskap som de fleste idrettsutøvere vil misunne dem. Når de en sjelden gang spiser, øker hjertestørrelsen med 40 % på 48-72 timer. Hos oss mennesker derimot øker hjertets størrelse med 10-20 % hvis vi trener utholdenhet systematisk over lang tid. En lignende vekst skjer også hos mennesker med hjertesvikt, men her blir resultatet redusert hjertekapasitet. Slangehjertene er derimot sunne og friske til tross for den raske veksten. Hva som gir sunn kontra sykelig vekst av hjertet, kan derfor gi nye ideer til hvordan man kan behandle eller forhindre hjertesvikt.

Finnes det søppel-DNA?

Bare 2 % av arvestoffet inneholder viktig informasjon, forkynte forelesere i biokjemi på 1980-tallet. Resten ble kalt søppel-DNA. Jeg hadde problemer med å tro det. Hvorfor i all verden skulle celler bry seg med å kopiere menger med DNA hver eneste gang de delte seg hvis det ikke var viktig?

I dag er bildet et helt annet. Vi har oppdaget at nesten alt arvestoffet i en celle blir avlest i form av RNA. I tillegg til de kjente budbringer-RNA-molekylene som inneholder oppskrifter på proteiner, blir det laget menger med ulike mikro RNA –avskrifter fra ”søppelet”.

Personlig kreftbehandling, et skritt nærmere?



Giselle Scholer med pasient.

For 10 år siden snakket farmasøytisk industri eplekjekt om ”personalized medicine”. I løpet av få år skulle vi alle få medisinsk behandling som var spesialtilpasset vår genetiske profil. Resultatene har latt vente på seg, men nå er ting i ferd med å skje. Ved et forskningsinstitutt i Cambridge kartlegger man hvordan ulike legemidler påvirker uttrykket av genene våre, og så langt har man lagret 150 000 uttrykksprofiler for 3000 legemidler. Resultatene lagres i en offentlig tilgjengelig database. Man ser for seg at fremtidens kreftbehandling går ut på å kartlegge hvilke gener som er feiluttrykt i kreftsvulsten. Deretter kan man gå inn i databasen og se hvilket legemiddel som best kan motvirke disse feilene.

Dans og gresk mat mot Alzheimer

I fjor vår spyttet jeg i et rør og sendte innholdet til det amerikanske selskapet 23andme. Noen uker senere fikk jeg masse informasjon om arvestoffet mitt, og hele tiden publiseres nye rapporter. Nå er det også mulig å oppgradere analysen til å inkludere 400 000 nye markører på DNA. De vil blant annet gi meg kunnskap om jeg har økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom, men vil jeg vite det?

Bananfluejakt

Fluene har gått i fella.

Denne sommeren har huset mitt blitt invadert av bananfluer. Jeg har knapt kunnet legge fra meg frukt eller nyte ett glass rødvin uten at fluene vil ha sitt. Det var lenge en gåte hvor de ynglet, helt til vi oppdaget at bagen som ble brukt til å samle opp vinflasker til gjenvinning, hadde vinrester i bunnen hvor fluene formerte seg. Til tross for at bagen ble kastet og mange fluer ble fanget med støvsugeren, ble jeg ikke kvitt dem. Dermed måtte jeg ty til mitt gamle triks; fluefella. Det har gjort susen.

Rense et oljeutslipp

Oljeutslipp fra offshore-plattformer kan gjøre store skader på økosystemer i og ved havet. Her kan dere utforske hvordan man best kan begrense skadene av slike utslipp.

Smart som en blekksprut?

Vi husker alle blekkspruten Paul som tippet riktig resultat for Tyskland under Fotball-VM i 2010. Også før finalen mellom Nederland og Spania hadde han rett når han fastslo at Spania ville vinne. Disse resultatene skyldes nok tilfeldigheter, men at blekksprut har en intelligens som overgår alle andre bløtdyr, er hevet over enhver tvil. De elsker å utforske og kan være krevende å holde i fangenskap. Lar dyrepasseren lyset stå på om natten, og blekkspruten ønsker å ha det mørkt, spruter den vann på lampa til den kortslutter. Andre klarer å rømme via avløpet. De kan også, i likhet med sjimpanser og delfiner, finne veien gjennom en labyrint, bruke redskaper, lære av hverandre og løse problemer.

Hvilke gentester ønsker du i fremtiden?

Surrealisme har blitt realisme.
Vi kan fiske ut DNA fra egget, sekvensere det og nesten tegne fuglen.

For noen år siden besøkte jeg hver eneste gymsal i Hedemark på oppdrag av turneorganisasjonen i fylket. Omgitt av ribbevegger fortalte jeg ungdomskoleelever om hvordan fremtiden kan bli. Et av temaene var designerbabyer. Burde vi bruke kunnskap om hvordan spesielle gener påvirker oss til å skape friskere og smartere mennesker i fremtiden, undret jeg. Alle ungdommene var i mot en slik utvikling. Når jeg derimot litt senere spurte om de ville ta en nesespray som inneholdt gener som ville gjøre dem smartere og friskere, var skepsisen langt mindre. De fleste sa ja, og ble så litt brydd når de innså at de nettopp hadde sagt nei til designerbabyer, men ønsket tilsvarende behandling selv.

Hva skal ungen hete?

Foto: Nicholas Sly

Nybakte foreldre har ofte et svare strev med å finne ut hva barnet skal hete, men kan papegøyer ha et lignende problem? Kanskje mener Karl Berg ved Cornell University i USA etter å ha studert hilsesignalene til ville papegøyer. Undersøkelsen ble gjort i verdens eneste ”drabantby” for ville papegøyer som ble etablert i 1987. Papegøyer er normalt veldig vanskelige å studere i det fri fordi de oppholder seg høyt oppe i trekronene. Men her har man fått dem til å hekke i rugekasser som ligner på hule trestammer. Kassene er veldig populære og papegøyene forsvarer dem med livet som innsats hvis noen forsøker å jage dem vekk. Forskerne som studerer papegøyene, har så langt studert 3000 par, fulgt skjebnen til 16 000 egg og merket 8500 unger.

Dotips til deg som er på reisefot

Det er mange former for yrkesskade. Snekkere får tinnitus av bankelyder, malere får hjerneskade av løsemidler, kontorrotter får musearm og sykepleiere får vonde rygger av tunge løft. Men hva får biokjemikere som har jobbet på sterillabben med cellekulturer? Jeg kan bare snakke for meg selv, men “skaden” ser ut til å være livsvarig ettersom det er 14 år siden jeg sist jobbet med celler. Den inntreffer akutt hver gang jeg entrer et offentlig toalett. Da går jeg umiddelbart over i petimetermodus, noe som jeg er ytterst sjeldent for meg. I løpet av sekunder har jeg kartlagt hvordan håndvasken er konstruert, om det er håndklær eller føner for å tørke hendene, og om det er papir på do.

Baby Einstein

Hvordan små barn tenker er et spennende forskningsfelt. Siste nytt er en artikkel i Science skrevet av forskere i Ungarn. Den viser at barn kan gjøre avanserte resonnementer allerede når de er 1 år gamle.