torsdag 22. januar 2015

12 matteøkter gjør en forskjell

Da jeg dro hjem fra Kreta etter 4 ukers ferie i august, steg blodtrykket betraktelig. I løpet av 4 uker skulle jeg finne kursledere og assistenter til helårs mattekurs. Parallellt skulle utstyr pakkes og kurshefter skrives
ut. Men takket være gode medarbeidere gikk det strålende. Vi fikk tak i kursledere i Oslo, Akershus, Trondheim, Stavanger og Bergen, og til sammen startet vi opp med 11 kurs i september. På hvert kurs var det plass til 12 barn, og nesten alle kursene var fulltegnet. Kursledlerne var alt fra lærer- og realfagsstudenter til ingeniører og forskningsledere i full jobb. Vi oppdaget raskt at en del av elevene var flinkere enn dem vi hadde i fjor. Vi hadde allerede oppgaver på 3 vanskelighetsnivåer, og jeg måtte bare snu meg rundt og innføre oppgaver på et nivå til. Men snart fant vi rytmen, og kurset gikk etter planen som var å styrke tallfølelsen i 40 minutter hver kveld for deretter å gjøre eksperimenter hvor vi brukte matematikk og trente på ulike tenkeferdigheter.Tolv uker senere sendte vi ut en elektronisk spørdersøkelse som både deltagere og foresatte svarte på. Her er resultatene:



Lærte de noe? Elevene opplevde det i hvert fall slik selv, for hele 56 % svarte at de lærte mye, 18 % at de lærte veldig  mye og 22 % at de lærte litt. Og mange av foreldrene vurderte det på samme måte. Her svarte 76% at kurset hadde hatt en positiv smitteeffekt til matematikken på skolen.

Det var også gøy å på kurs! Her svarte 47 % at det var gøy, 36 % at det var veldig gøy, og 18% at det var litt gøy. Det var altså ingen som ikke likte kurset, og 60% har valgt å fortsette på vårens kurs.

Det er altså mye som tyder på at 12 matteøkter med eksperimenter kan gjøre en forskjell. Samtidig, når jeg snakker med John Mighton som har grunnlagt JUMPMath som vår pedagogikk er inspirert av, mener han at elever må jobbe i 1-2 år for å virkelig merke fremgang. Derfor tror jeg resultatene vi har sett denne høsten i stor grad skyldes at vi har gitt elevene tro på de kan lære matematikk. Det var nemlig bare 12 % av elevene som trodde de kunne bli gode i matte før de begynte, mens i etterkant svarer 74 % at de har fått tro på at de kan mestre faget. Det skyldes antageligvis at elevene får oppgaver de får til, og at nye ferdigheter blir introdusert trinnvis for å ikke overbelaste arbeidsminnet. Samtidig følger vi opp med mye ros og forteller hvor viktig det er å ikke være redd for feil, men at feil er bra når vi trener hjernen. Vi lærer jo mye av feil. Sist, men ikke minst forsøker vi å formidle at akkurat som vi kan trene musklene, kan vi også trene hjernen.

Hva er det så som skjer i hjernen når matteangst forsvinner og selvtillitten øker? Her spiller antageligvis kommunikasjonen mellom to små hjerneområder en stor rolle, og det er amygdala og hippocampus. Amygdala bearbeider følelser mens hippocampus er viktig for å overføre kunnskap til langtidsminnet. Hvis amygdala lammes av frykt, blir også mye av hippocampus slått ut. Dermed blir det vanskelig å lære noe som helst. Derfor er det helt nødvendig å skape opplevelser som gir gode følelser hvis vi skal hjelpe barn med matteproblemer. Her spiller nok også eksperimentene på vårt kurs en viktig rolle, for de er alltid morsomme, og forskning viser at gode følelser er smittsomt. Derfor er jeg sikker på at matte + naturfag = sant.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar