Personlig kreftbehandling, et skritt nærmere?



Giselle Scholer med pasient.

For 10 år siden snakket farmasøytisk industri eplekjekt om ”personalized medicine”. I løpet av få år skulle vi alle få medisinsk behandling som var spesialtilpasset vår genetiske profil. Resultatene har latt vente på seg, men nå er ting i ferd med å skje. Ved et forskningsinstitutt i Cambridge kartlegger man hvordan ulike legemidler påvirker uttrykket av genene våre, og så langt har man lagret 150 000 uttrykksprofiler for 3000 legemidler. Resultatene lagres i en offentlig tilgjengelig database. Man ser for seg at fremtidens kreftbehandling går ut på å kartlegge hvilke gener som er feiluttrykt i kreftsvulsten. Deretter kan man gå inn i databasen og se hvilket legemiddel som best kan motvirke disse feilene.

Dans og gresk mat mot Alzheimer

I fjor vår spyttet jeg i et rør og sendte innholdet til det amerikanske selskapet 23andme. Noen uker senere fikk jeg masse informasjon om arvestoffet mitt, og hele tiden publiseres nye rapporter. Nå er det også mulig å oppgradere analysen til å inkludere 400 000 nye markører på DNA. De vil blant annet gi meg kunnskap om jeg har økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom, men vil jeg vite det?

Stamceller gir håp

I 1999 skrev jeg følgende i Kvinner og Klær: ”En teknologi som kan komme til å revolusjonere moderne medisin er i rask utvikling. Hvis forskerne lykkes, vil umodne fosterceller eller fosterstamceller som forskerne kaller dem, snart bli brukt til å helbrede sykdom.”

I dag, 12 år senere, ville jeg nok formulert meg langt mer forsiktig. Tiden har vist at de store fremskrittene i biomedisinsk forskning tar langt tid til tross for at vi har kartlagt menneskets arvestoff og utviklet mange nye teknikker. Stamcelleforskningen har f. eks. stort sett foregått i laboratorier og få pasienter har fått nytte av resultatene. Det viser seg å være veldig krevende å dyrke spesialiserte celler fra stamceller og samtidig få dem til å danne tredimensjonale og funksjonelle organer. Spesielt det å lage hjerter, lever og nyrer slik at organdonasjon ble overflødig, viser seg å være utfordrende.

Hvordan får vi flere gode mattelærere?

Alle vestlige land, inkludert Norge, trenger flere gode mattelærere, men hvordan skapes slike lærere? Akkurat det har undersøkelsen Teachers Education and Development Study in Mathematics forsøkt å finne svar på ved å se nærmere på lærerutdanningen i 16 land, inkludert Norge. Fra mitt ståsted er det viktigste resultatet banalt. Samtidig støtter det opp om hva faglærte lærere av den eldre garde her i landet har sagt i en årrekke. Skal man ha gode mattelærere, må lærerne kunne matte. Fagkunnskap er viktigere en generell pedagogisk kunnskap og kunnskap om didaktikk.

Hvorfor drikker vi, og hvor mye tåler vi?

Hele 90% av den voksne befolkningen i Norge nyter alkohol. Vår svakhet for de mer eller mindre ”edle” dråper kan ha en dypere årsak. For vi er ikke de eneste dyrene som drikker. Gorillaer, bananfluer, elefanter, fruktspisende flaggermus, ja nesten alle dyr som spiser frukt, tar seg en fyll hvis sjansen byr seg. Og nettopp frukten, ikke fylla, kan ha skylda, tror biologene. Lenge før supermarkedenes tid måtte mennesket ta alle sanser i bruk for å finne mat. Og lukten av sprit var ensbetydende med deilig gjæret frukt. Derfor kan vi gjennom årtusener ha utviklet en egen evne til å både tåle og lukte alkohol. Slike arveanlegg kan forklare at alkoholisme forekommer hyppigere i noen familier enn i andre. Enkelte forskere tror så mye som 40-60% av risikoen for å bli alkoholiker styres av gener.

Tenkeferdigheter som gir suksess

Barn har godt av å klatre i trær!

Stadig flere unge mennesker blir uføretrygdede. Det er derfor all grunn til å undre på hva som gjør at ungdom som egentlig er i sin beste alder, faller utenfor i dagens samfunn. Mange vil hevde at skolen har en jobb å gjøre, og da spesielt når det gjelder å lære barn regning, lesing og skriving. Men hva hvis det er noen mer grunnleggende ferdigheter som dagens unge ikke får utviklet?  

Bedre undervisning på lavbudsjett

For få lærere i forhold til antall elever blir ofte brukt som en forklaring på at mange svake elever ikke får den oppfølgingen de trenger. Men finnes det ikke en annen løsning på denne utfordringen? Det undret biologilærere ved Universitetet i Washington og Indiana på da de innså at finanskrisen i USA fører til at universitetene ikke kan vente seg romsligere budsjetter i nærmeste fremtid. Derfor bestemte de seg for å forsøke å skape et læringsmiljø for store grupper som fungerer like godt som om elevene skulle fått individuell undervisning av en erfaren lærer. Ambisjonen kan virke umulig, men prosjektet ga allikevel noen spennende resultater.

Bananfluejakt

Fluene har gått i fella.

Denne sommeren har huset mitt blitt invadert av bananfluer. Jeg har knapt kunnet legge fra meg frukt eller nyte ett glass rødvin uten at fluene vil ha sitt. Det var lenge en gåte hvor de ynglet, helt til vi oppdaget at bagen som ble brukt til å samle opp vinflasker til gjenvinning, hadde vinrester i bunnen hvor fluene formerte seg. Til tross for at bagen ble kastet og mange fluer ble fanget med støvsugeren, ble jeg ikke kvitt dem. Dermed måtte jeg ty til mitt gamle triks; fluefella. Det har gjort susen.

Når politikk styrer naturfaget

I mange stater i USA møter naturfaglærere massiv motstand når de vil undervise i evolusjonslæren. Til tross for at evolusjonsteorien er bekreftet så mange ganger at den betraktes som en grunnpilar i biologien, krever konservative krefter at en alternativ teori, kalt kreasjonisme eller intelligent design, må betraktes som likeverdig. Den har som utgangspunkt at det finnes bevis for at en skaper står bak livet på jorda. Nå er et nytt tema i ferd med å bli like kontroversielt i amerikansk skole, og det er klimaendringer.

Vitamin D-lemma

Hva er optimal dagsdose av et vitamin? Akkurat det spørsmålet er vanskelig å svare på. De siste årene har helseeffektene av D-vitamin blitt betydelig oppgradert. Fra å være et vitamin som først og fremst styrket skjelettet ved å stimulere opptak av kalsium i beinvevet, mener mange at det også beskytter mot kreft, hjertekarsykdom, multippel sklerose og ca. 30 andre sykdommer. Dermed har mange ernæringsrådgivere anbefalt større inntak av vitaminet, og i dag selger helsekostbutikker i USA 10 ganger mer av vitaminet enn de gjorde for 10 år siden. Her er det mye penger å tjene, og det er nok en viktig grunn til alt bråket som har oppstått etter at et offentlig ekspertpanel i USA kunngjorde at folk flest ikke trenger å ta vitamin-D tilskudd. De hevder at en dagsdose på 600IU, som man kan få i seg gjennom mat eller ved å sole seg, er nok . Konklusjonen ble trukket etter å ha gått igjennom 1000 vitenskapelige artikler og resulterte i en rapport på like mange sider.

Rense et oljeutslipp

Oljeutslipp fra offshore-plattformer kan gjøre store skader på økosystemer i og ved havet. Her kan dere utforske hvordan man best kan begrense skadene av slike utslipp.

Smart som en blekksprut?

Vi husker alle blekkspruten Paul som tippet riktig resultat for Tyskland under Fotball-VM i 2010. Også før finalen mellom Nederland og Spania hadde han rett når han fastslo at Spania ville vinne. Disse resultatene skyldes nok tilfeldigheter, men at blekksprut har en intelligens som overgår alle andre bløtdyr, er hevet over enhver tvil. De elsker å utforske og kan være krevende å holde i fangenskap. Lar dyrepasseren lyset stå på om natten, og blekkspruten ønsker å ha det mørkt, spruter den vann på lampa til den kortslutter. Andre klarer å rømme via avløpet. De kan også, i likhet med sjimpanser og delfiner, finne veien gjennom en labyrint, bruke redskaper, lære av hverandre og løse problemer.