søndag 9. november 2014

Om nytten av voldelige dataspill og annen hjerneforskning

Legg til bildetekst
Full av jetlag sitter jeg strandet på Gatwick etter en intens og spennende konferanse i Texas om "Mind, Brain and Education". Her var ikke bare verdensledende forskere representert, men også engasjerte lærere. Selv hadde jeg stor glede av å bli kjent med 4 spesiallærere fra New York. Mens jeg venter på at Norwegians flight til Torp skal komme opp på tavla, benytter jeg sjansen til å oppsummere alle inntrykkene som har gjort meg utrolig inspirert. Kanskje du blir det også? Etter hvert håper jeg å skrive mer detaljert om de ulike temane, men ikke i dag...




Dataspill og elektroniske medier

  • Å spille voldelige og actionfylte dataspill er den reneste hjernegymnastikken. Øynene blir bedre til å skille kontraster, hjernen skifter raskere mellom ulike oppgaver, det visuelle kortidsminnet styrkes og evnen til å fokusere øker. Ungdom som spiller slike spill, har økt evne til å lære.  
  • Multi-tasking i elektroniske medier gir nedsatt konsentrasjonsevne. Det kan forklare at ungdom som har mye skjermtid allikevel gjør det dårlig på skolen.  
  • Å la små barn få ubegrenset tilgang til nettbrett, er et stort eksperiment vi ikke aner konsekvensene av. 

Matte

  •  Det er lett å overse hvor mye følelser betyr for prestasjoner, og da spesielt i matte.
  • Hjerneskann viser at det er mange gode elever som lider under matteangst. De får angsten før de får matteoppgaver. Angsten kan altså hindre lovende mattetalenter. 
  • Noen elever har allerede matteangst når de begynner i 1. klasse.
  • Matteangst smitter fra lærere med matteangst til elevene, og det er mange lærere med matteangst i grunnskolen. Den samme effekten har foreldre med matteangst. 
  • Matteangst aktiveres av områder i hjernen som også skaper smerte. Det er vondt å være redd for matte. 
  • Matteangst kan reduseres ved å skrive eller snakke om den før man begynner å regne. Da får man ut en del av stresset. 

Barnehagebarn

  • Å gjøre ingenting er allikevel ganske mye. Vi skifter over til en indre dialog med oss selv, og blir kjent med følelsene våre. I et slikt indre modus, hvor vi reflekterer, legges grunnlaget for abstrakt tenkning. 
  • Når vi tenker på å utdanne hjernen, tenker vi gjerne på informasjonen barn trenger. Men barn trenger også å utvikle tenkeferdigheter som å engasjere seg i ting på egen hånd, å styre seg selv. 
  • Vi kan gi barn inspirerende miljøer, men de bør også få anledning til å utforske på egenhånd, og ikke bli styrt hele tiden. 
  • Fri lek er viktig for at barn skal utvikle evnen til å velge og styre seg selv, å sette egne mål. 
  • Vi kan trene selvregulering hos små barn, men bør vi det? Kan det gå utover andre viktige elementer i deres kognitive utvikling?  De får ”top-down-control”, men redusert evne til intuitiv ”bottom-up” forståelse? 
  • Barn som har lite frilek og mye strukturert lek, blir svakere i avanserte tenkeferdigheter enn barn som har større frihet. Det omvendte er tilfelle for små barn som multi-tasker i elektroniske medier. 
  • Spesielt barn som leker mye med andre barn, leker i miljøer hvor det er mange stimuli og får oppleve mye sosialt, utvikler gode avanserte tenkeferdigheter.
  • Det er en klar sammenheng mellom hvordan små barn forstår tall og senere matematiske ferdigheter. Det betyr at barn i risikosonen kan identifiseres tidlig å få hjelp før problemet blir for stort.

Politikk

  • Det er neste umulig å utvikle utdanningspolitikk som ikke er forskningsbasert. Det finnes ikke et eneste mislykket utdanningstiltak som ikke har vært basert på forskning. Det som virker i forskernes hender, virker ikke nødvendigvis i klasserommet. Klasserom og skoler er enormt kompliserte. 
  • God undervisning er en kunst, vitenskap er ikke kunst. 
  • Før nye strategier tas i bruk i stor skala i skolen, bør de testes like grundig som nye medisiner. Og hvis noe virker, må vi allikevel tenkte på bivirkninger. Vil det nye ha negativ påvirkning på andre ting som virker bra?
  • Hvem skal kommunisere nye skoleforskning til skolen? Forskere ender som oftest opp med å snakke med seg selv (Too cool for school). 
  • Lærerstudenter bør få mer kunnskap om hvordan de skal tolke ny forskning.

Lesing

  • Vi bruker store deler av hjernen når vi leser, for vi simulerer det vi leser. Leser vi om følelser, så lyser områder som styrer følelser opp, i hvert fall hvis ordene engasjerer. 
  • Skal barn bli glad i å lese, må de få tekster som engasjerer. 
  • 70% av leseferdighetene er arvelige, men det er rom for forbedring gjennom trening. 

Motivasjon og interesse

  •  Er vi i godt humør, klarer vi mer når vi blir slitne. 
  • Det kan også være smart å koble av med å gjøre noe interessant mellom slitsomme oppgaver, som å f. eks. kikke litt på Facebook.
  • Gjør vi noe som er interessant, overfører vi interessen til ting som ikke er like spennende. Interesse kan altså flytte motivasjon. 
  • Du lærer ikke mer av å ha høy IQ, men av å være interessert. 
  • Indre og ytre motivasjon aktiverer ulike hjerneområder. 
  • Utvendige belønninger dreper den indre motivasjonen. 
  • Evige positive tilbakemeldinger, bevarer ikke interessen. Vi må ha utfordringer og motgang også. 

Kinesisk språk og musikk

  •  Ulike skriftsystemer bruker hjernen på forskjellige måter. 
  • For å lese og skrive kinesisk, tar hjernen i bruk områder som vanligvis gjenkjenner ansikter. Derfor får skrivekyndige kinesere redusert evne til å gjenkjenne folk. 
  • Kinesisk er et meget musikalsk språk. Kan det forklare at hele 7,8 % av alle kinesere har absolutt gehør mens bare 0,1 % av europeere har det?








2 kommentarer:

  1. Veldig interessant lesing! Dersom dette er dokumenterbart, noe det virker som bør dette være pensum for alle lærere og foreldre. Takk for at du deler denne informasjonen :-)

    SvarSlett
  2. Alt jeg skriver her er uttalelser fra ledende forskere. Jeg skriver bok om temaet nå, da skal jeg gå mer i detalj. Takk for tilbakemelding.

    SvarSlett