Bak all kunst ligger hardt arbeid, også matematikk

Kreativitet, farger og essens, bør være en del av matematikkundervisningen mener Roger Antonsen ved Universitetet i Oslo. Han har liten tro på at mer regnetrening vil øke forståelsen. Tar man hjernens behov i betraktning, blir konklusjonen ganske annerledes.

Antonsen frykter at terping på regneregler, fakta og grunnleggende regnearter fører til at elevene aldri oppdager skjønnheten og kunsten i matematikken. Han ser ut til å overse at bak all stor kunst ligger et stort antall timer med trening og terping. Å f. eks. lese avanserte noter, krever år med øvelse før samspillet mellom øyne, hjerne og kropp automatiseres og man har de fysiske forutsetningene for å uttrykke musikk på et høyt nivå.

På en lignende måte krever matematikk masse trening, og årsaken til at det er slik ligger i hjernen. Her har vi et arbeidsminne som holder orden på det vi jobber med i øyeblikket mens langtidsminnet lagrer alt vi har lært. For å få nye ferdigheter overført til langtidsminnet, må vi gjøre det samme flere ganger. Først da aktiveres gener i hjernecellene, og det blir skap nye celler og koblinger dem i mellom.

For å overføre informasjon fra arbeidsminnet til langtidsminnet, er det dessuten nødvendig at arbeidsminnet ikke blir overbelastet. Når barn skal lære noe nytt, er det derfor viktig å introdusere ny kunnskap i små biter. Og før man går videre, må elevene få mulighet til å trene spesifikt på denne kunnskapen. Mange elever sliter unødig med matematikken fordi de har mattebøker som er overlesset med informasjon i form av faktabokser, illustrasjoner, farger og tekst, og hvor oppgavene på en enkelt side krever at de mestrer mange ulike ferdigheter samtidig. Elever som ikke henger med, utvikler raskt matteangst som tar opp plass i arbeidsminnet og ytterligere reduserer læringsevnen.

JUMPMath er en pedagogikk utviklet i Canada, som tar hensyn til hjernens behov. For å ikke distrahere elevene, har bøkene en enkel layout, og av hensyn til  barn med lesevansker, er tekstbaserte stykker lagt til slutten av hvert kapittel. Alle ferdigheter blir øvd inn gjennom mange repetisjoner. En av de største overraskelsene for oss som underviser med denne metoden, er hvordan tilsynelatende ørsmå forandringer kan utfordre elevene, også de beste. Det er veldig lett å overse nye ferdighetstrinn når man selv mestrer faget. En annen overraskelse er gleden elevene formidler når de opplever mestring gjennom å øve og repetere. Matteangsten er i ferd med å slippe taket gjennom «pugg og drill». Vi avslutter hver regneøkt med et naturfagseksperiment hvor vi bruker matematikk. Her får elevene utfolde seg kreativt. De får også trening i viktige tenketeknikker som å sortere informasjon, gruppere og resonnere. Aktivitetene er veldig motiverende for elevene, og representerer kanskje noe av det Antonsen etterlyser. Men ferdighetene som tilegnes vil ikke skape gode matematikere. Det er det bare systematisk trening som kan gjøre.