Empati mot terror?

Vi er et lite land og kjenner alle til noen som ble rammet av terroren den 22. juli. Samtidig var det hele et angrep mot hver og en av oss, mot våre verdier og vår frihet. Uken etterpå var uvirkelig. Hvordan kan en person gjøre noe slikt? Hvordan er det mulig? På lørdag skrev forfatter Anne Holt et interessant innlegg i Dagens Næringsliv hvor hun påpeker det faktum at gjerningsmannen tross alt er en av oss, og at han en gang må ha vært en annen. Hun avslutter med å spørre seg hva vi kunne ha gjort annerledes og hva vi kan vi gjøre for å unngå at flere barn utvikler seg til iskalde monstre uten empati? Jeg har brukt de siste dagene til å undre på det samme, og har blitt overbevist om en ting. Vi må få empati på dagsordenen. Vi må innse at evnen til å forstå menneskers følelser og handlinger er grunnleggende i samfunnet.

Hvordan få folk til å bruke redningsvest?

De siste dagene har debatten gått for fullt om hvordan vi skal begrense antall drukningsulykker her i landet. Skal vi innføre førerkort, tvinge folk til å bruke redningsvest eller satse på holdningsendringer? Politikerne overgår hverandre i å mene noe om saken, men begrunnelsene de kommer med er syltynne. De bare tror at det ene vil virke bedre enn det andre uten og forklare nærmere hvorfor de mener det er slik.

Tips til gråværsdager i ferien

Søyler (sylindere) og buegang i Gaudis park,
 laget for å kunne ferdes uten å ødelegge terrenget.

Jeg er omsider tilbake i Barcelona, byen hvor Antoni Gaudi virket mesteparten av sitt liv. Det er nok en gang fascinerende å beundre de organiske byggverkene han skapte. Helt fra han var ganske liten studerte han naturen og utviklet en sjelden observasjonsevne. Sist  jeg var her, besøkte jeg byens helt nye vitensenter; Cosmocaixa. Der så jeg en utstilling som ga varig inntrykk, og ga meg inspirasjon til å utvikle min egen og andres observasjonsevne. Den trakk frem grunnleggende former i naturen og avslørte hvilke spesielle egenskaper disse formene har. Formene blir ikke bare brukt i naturen, men også av oss mennesker i kunst, arkitektur og konstruksjon av redskaper. Når jeg nå er her for 2. gang, er jeg temmelig sikker på at de som lagde utstillingen var inspirert av Gaudis arkitektur. For i dag besøkte vi Park Güell, som er et av Gaudis største mesterverk og plassert på verdensarvlisten til UNESCO. Her fant jeg igjen mange av naturformene fra utstillingen som sirkler og kuler, spiraler, buer, søyler, helikser og heksagoner. Parken var for øvrig som et eventyr og kan anbefales til alle som besøker Barcelona.

Dotips til deg som er på reisefot

Det er mange former for yrkesskade. Snekkere får tinnitus av bankelyder, malere får hjerneskade av løsemidler, kontorrotter får musearm og sykepleiere får vonde rygger av tunge løft. Men hva får biokjemikere som har jobbet på sterillabben med cellekulturer? Jeg kan bare snakke for meg selv, men “skaden” ser ut til å være livsvarig ettersom det er 14 år siden jeg sist jobbet med celler. Den inntreffer akutt hver gang jeg entrer et offentlig toalett. Da går jeg umiddelbart over i petimetermodus, noe som jeg er ytterst sjeldent for meg. I løpet av sekunder har jeg kartlagt hvordan håndvasken er konstruert, om det er håndklær eller føner for å tørke hendene, og om det er papir på do.

Empatitrening i skolen?

I forrige uke deltok jeg på min første Ashoka-konferanse. Disse dagene, hvor jeg ikke så noe annet enn universitetsområdet vi oppholdt oss, er noe av det mest inspirerende jeg har opplevd. Plutselig var jeg omgitt av mennesker fra hele verden som jobbet for en sak de brant for som kreftsyke barn i Egypt, vindmøllepark i Brasil, barnehjemsbarn i Polen og innsatte i fengsler i Canada. For det andre fikk jeg viktige ideer å ta med meg hjem i videre utvikling av Forskerfabrikken, spesielt på mandag da hele dagen ble brukt til å diskutere fremtidens skole.

Fremtidens Universitet

I dag går 100-150 millioner mennesker på et universitet. Om ti år vil behovet for studieplasser i verden være det dobbelte. Skal vi dekke behovet, må vi bygge et universitet daglig i 10 år, noe som ikke er realistisk. Altså må vi tenke nytt når det gjelder å løse behovet dagens unge mennesker verden over vil ha for høyere utdanning om noen få år. Akkurat det var temaet for en workshop jeg deltok på under Ashokas Changemaker Week i Paris denne uka.

Baby Einstein

Hvordan små barn tenker er et spennende forskningsfelt. Siste nytt er en artikkel i Science skrevet av forskere i Ungarn. Den viser at barn kan gjøre avanserte resonnementer allerede når de er 1 år gamle.

Vi er aldri alene

At tarmene våre er smekkfulle av bakterier er gammelt nytt. I en spiseskje tarminnhold er det flere bakterieceller enn vi har hjerneceller, og bakteriene har vist seg å være viktige for oss. De påvirker immunforsvaret, energiinntaket og mye annet. Nå har noen enda mindre aktører meldt seg på banen. Kroppen vår inneholder nemlig enda flere virus enn bakterier. For hver tarmbakterie, finnes det 100 virus. Virusene lever i symbiose med bakteriene og kan skyfle gener fra en bakterie til en annen, f. eks. gener som gir antibiotikaresistens.

Kan vi virkelig finne mikrometeoritter?

Min første "mikrometeorittfangst"

Midt i Oslo kan du finne stjernestøv, skriver A-magasinet på forsiden denne uka. Ordene henspeiler til en artikkel om Jon Larsen, som blant annet spiller i Hot Club de Norvège. Han benytter ledige stunder til å jakte på mikrometeoritter der han måtte befinne seg. Jeg hadde et lignende kick for noen år tilbake da jeg til min store overraskelse leste at det faller ned 10 tonn mikrometeoritter i atmosfæren hvert eneste døgn. Disse meteorittene er rester etter støvet som samlet seg da solsystemet ble dannet. De er gjerne mindre enn en halv millimeter i diameter og inneholder ofte jern. Dermed kan de skilles fra annet støv med en magnet. Dermed tok det ikke lang tid før jeg gikk jeg på jakt på gårdsplassen med magnet inni et plastkrus og samlet opp magnetisk støv (naboen så bare litt rart på meg, de begynner å bli vant til å ha en forskerfabrikksjef i gata). Fangsten ble overført til limet på en post-it lapp, og deretter kunne jeg studere partiklene i stereolupen på kjøkkenet.

Lesing, skriving og hjernen

Å lese og skrive er en relativt ny oppfinnelse, og det er kun de siste 100-200 år vi har forventet at alle mennesker skal mestre denne kunsten. Det er nok den viktigste forklaringen på at mange mennesker har lese- og skrivevansker. Hjernen vår har ikke et område som er spesialutviklet for å forstå språk via skriftlige symboler slik den har for lydbasert språk. Derfor må hjernen ta i bruk områder som er ment å bli brukt til andre ting, når vi lærer å lese og skrive. Hvordan den gjør akkurat det, og om det går ut over andre ferdigheter, er gjenstand for intens forskning. Her bruker forskere hjerneskannere for å se hvilke hjerneområder som blir aktivert når vi leser og skriver. Nylig har en gruppe franske forskere gjort spennende funn. Som forsøkspersoner hadde de voksne analfabeter, voksne som lærte å lese og skrive som barn og voksne som lærte å lese da de var blitt voksne.

Revolusjonerende undervisningsmetode

Jeg mistenker at du som leser denne bloggen mang en gang har sittet i et auditorium og gjespet. I stedet for å bli engasjert i det foreleseren går igjennom, har du tenkt på helt andre ting, og når det hele er over, har du lært minimalt. Selv ble jeg så lei slike opplevelser da jeg studerte at jeg valgte bort forelesninger hvis ikke foreleseren var spesielt god. I stedet brukte tiden til å lese, jobbe med oppgaver og delta i kollokvier. Først når jeg selv var aktiv, lærte jeg noe. Nå får denne strategien støtte fra en helt fersk artikkel i selveste Science.

Hva gjør deg lykkelig?

Vil du vite hvor lykkelig du er og hva som gjør deg lykkelig, kan du bli med på et gigantisk forskningsprosjekt. Prosjektet blir ledet av Daniel Gilbert som er professor i psykologi ved Harvard University i USA, og du finner det på www.trackyourhappiness.org. Hvis du registrerer deg her, vil du hver dag motta e-post eller en sms (bare for Iphone) hvor du blir spurt om hva du gjør og hvordan du føler deg når du gjør det. Etter 50 registreringer vil du få en analyse av hva som gjør deg lykkelig. Du kan selv velge hvor mange registreringer du vil gjøre daglig.  Hittil har 5000 mennesker fra 83 land blitt med på prosjektet, inkludert meg.