Ideell eller kommersiell?

Som en forening med ideelt formål, opplevde Forskerfabrikken stagnasjon. Etter å ha blitt et aksjeselskap  som bruker metoder fra forretningslivet for å nå våre sosiale mål, har vi ti ganger flere barn på kurs enn vi hadde for 4 år siden. Vi definerer oss fortsatt som en sosial entreprenør, men blir stadig oftere omtalt som kommersiell i en negativ betydning av ordet. Det opplever også andre sosiale entreprenører. Hvis slike holdninger sprer om seg, kan de bli hemmende for en hel rekke av bedrifter som jobber for å skape positive forandringer i samfunnet.

 

Evig ung?

Drømmen om evig ungdom er gammel, men det er lenge siden den ble tatt på alvor.  Det synet er i ferd med å endre seg, for det ikke lenger et spørsmål om hvis, men når vi får den første pillen mot aldring.

Nedsatt tallsans gir matteangst

Syv prosent av befolkningen har dyskalkuli viser nyere forskning. Lidelsen er koblet til redusert aktivitet i et bestemt område i hjernen. Nedsatt tallsans kan altså være en grunn til at mange sliter med matematikken.

Født til å forske

Tidligere har man trodd at barn var irrasjonelle og ulogiske, og at de først og fremst lærte gjennom å forbinde en hendelse med en annen. Ny forskning vise derimot at helt små barn, ja til og med babyer, kan tenke og lære på avanserte måter. De observerer og resonnerer seg til en forklaring på en måte som ligner tenkningen til voksne forskere. Undeveis vurderer de nye erfaringer opp mot det de tror . Barn tenker f. eks. på denne måten når de lærer seg språk gjennom å analysere hvor ofte visse lyder og ord forekommer.

Dyr gjør oss snillere

Skolen ligger i Usme, en forstad til Bogotá, som er hovedstaden i Columbia. Her har folk dårlig råd, og området er preget av mye vold og kriminalitet. Mange av elevene ved skolen, sliter med antisosial adferd og er aggressive mot medelever og lærere. En stor andel er også voldelige mot dyr. Kunne naturfagtimene gjøre noe med disse problemene?

Bleiebarn er forskerspirer

Når vi intervjuer barn som går på Forskerfabrikken om når de ble interessert i naturvitenskap, er det en god del som svarer at de har vært interessert så lenge de kan huske. Men på et tidspunkt må interessen ha blitt vekket, for det er vel ingen nyfødt baby som er født nerd?

Smaken av eventyr

Hver sin smak og smaken er som baken. Alle har vi opplevd å smake annerledes enn andre, men hvorfor er det slik? Skyldes det kulturen vi vokser opp i, eller kan ulike gener være forklaringen? Denne gåten vil en italiensk gjeng med forskere forsøke å finne svar på, etter å ha fulgt i Marco Polo sitt fotspor langs den gamle handelsruten Silkeveien. Her finnes nemlig alt fra nomadestammer som har bodd i området i uminnelige tider til etniske grupper som stammer fra ulike gjennomreisende.

Når det gjelder naturfag, trenger vi både honning og kake

Naturfag er ikke noe vi lærer ved å  kun lese i en bok. Skal vi forstå naturen rundt oss, må vi utforske den aktivt. Det får barn mange muligheter til hvis vi lar dem jobbe som forskerspirer hvor de ikke bare får fakta presentert, men selv må utforske hvordan ting henger sammen. Som forskerspirer må de i likhet med ekte forskere, også lese og skrive. Dermed åpner det seg en gyllen mulighet for at naturfaget ikke bare styrker kunnskap om naturvitenskap, men også grunnleggende ferdigheter i morsmålet, men er det mulig?

Dum uten frokost?

Har du et barn eller en tenåring som heller sover litt ekstra om morgenen enn å spise frokost, er det all grunn til å endre uvanen. Uten frokost fungerer nemlig ikke hjernen optimalt. Det  mener nederlandske forskere etter å ha undersøkt 786 skoleelever i alderen 11-18 år.

En "rasistisk" hund og mistenksomme mennesker

Balder, alltid skeptisk mot fremmede..., ellers kjærlig

Jeg har alltid min kjære Balder, en blanding av Rottweiler, Labrador og diverse andre hunderaser, i bånd.  Balder liker nemlig ikke folk som er annerledes eller folk som dukker opp på uvante steder. Hvis jeg ikke kommer ham i forkjøpet og forteller at ting er greit, våkner vokterinnstinktet, og han bjeffer, knurrer og hopper mot det han opplever som utrygt. Med en skjermet oppvekst  i et villstrøk i Oslo, betyr det at min kjære hund er langt fra politisk korrekt. Han er skeptisk mot de fleste med mørk hud, funksjonshemmede og andre som skiller seg ut fra det han er vant med, noe som kom ekstra sterkt til uttrykk den gangen jeg møtte en afrikaner med krykker.

Fremtidens byer!

En idé for det nye valgfaget Teknologi i praksis?





En by stappfull av kreative energiløsninger

Byene på jorda opptar bare 2% av planetens overflate. Allikevel bor halvparten av jordas befolkning i byer og 75% av vårt energiforbruk foregår i urbane omgivelser. Skal vi løse fremtidens utfordringer i forhold til befolkningsvekst, helse, utslipp av klimagasser og mye annet, må mange endringer skje i byene. Her må nyeste utvikling innen naturvitenskap og teknolgi smelte sammen med kunnskap fra mange andre fagfelt som sosiologi, arkitektur og medisin. Derfor er et prosjekt om fremtidens byer veldig godt egnet for elever på ungdomstrinnet. Gjennom en slik oppgave, lærer man ikke bare om teknologi, men må reflektere over hvordan vi tar den i bruk på best mulig måte. Det kan også være nyttig med historiske tilbakeblikk.

Å trene elever i kildekritikk

Det er lett å trekke forhastede konklusjoner i forskning, og det gjelder ikke bare for uerfarne forskere. Også funn som blir publisert i verdens beste vitenskapelige tidsskrifter av fremragende forskere, kan vise seg å være feil. Ta f. eks. funnet som tydet på at kronisk utmattelsessyndrom skyldes et virus. Det viste seg å ikke stemme. For noen år tilbake fikk trippelvaksinen skylden for at noen barn utviklet autisme, og mange foreldre nektet å gi barna vaksinen. Nyere studier viser ingen sammenheng.

Derfor er det viktig å kunne vurdere ny forskning kritisk. Hvilke kilder kan vi stole på? Her er noen tips om hvordan dere kan trene på akkurat det: